Redigerer Trefningen ved Lindesnes (avsnitt)

==Bakgrunnen==
Etter [[trefningen den 13. august 1713]] skulle Peter Wessel slå følge med en konvoi fra [[Haag]] i Nederland, der han hadde sett seg tvunget til å måtte ta et privat lån på vegne av staten som ikke nøt tillit hos bankene i Haag. Dermed fikk han rekruttert 49 matroser. Deretter krysset han for resten av året ute i [[Skagerrak]] fra [[Flekkerøy]] ved Kristiansand hvor han ikke bare lette etter svenske kaperskip, men også praiet skip under nøytralt flagg for undersøkelse. Under en slik episode lot han et nederlandsk skip dra til [[Göteborg]] med et brev til guvernøren som igjen blir fortørnet. Denne gang besluttet kongen, [[Frederik IV]], å instruere general Hausmann i Norge om å gi Wessel en reprimande for den grove tonen i brevet.

Tiden etter nyttår 1714 tilbrakte Wessel i [[Christiania]] før han på nytt for ut på krysstokt i både Skagerrak og [[Kattegat]]. På grunn av sine ferdigheter som speider var han utkalt til [[Øresund]] for nærliggende rekognosering på den svenske vestkysten. Dette ledet til episoden ved Torekov der Wessel skulle ha kommet på land i [[Skåne]] og blitt jaget til sjøs igjen av flere svenske dragoner. Dette er så myteomspunnet at sannhetsgehalten er tvilsom, men det var flere sammenstøt i mars og april. Ett av disse fant sted den 22. april ved Båstad, ikke langt fra Torekov der folk fra [[snau]]erne ''Svenske Packan'', ''Ræven'' og ''Bon Esperance'' kom ut for en ryttertropp. Wessel fra sitt skip var innblandet i dette. Den episoden hvor Wessel skulle ha hogd etter en [[dragon]] som ville få ham til å overgi seg, viste seg å være basert på en annen episode med andre aktører.

Etter dette seilte ''Løvendals Galley'' ut langs Båhuskysten, og den 22. mai 1714 kom han inn i en diplomatisk forvikling da han tok en svensk kapers [[prise]], den nederlandske ''Johanna Elisabeth'', som ble ført under svensk flagg med svensk prisemannskap. Wessel måtte frigi sin prise, som han kunne ha blitt belønnet for til slutt, etter at eierne hadde lagt fram klage. I mellomtiden snappet han opp fire jakter med proviant som rug og malt fra en kavaleritropp i Borrestad rett for nesen på disse.

I begynnelsen av juli 1714 stevnet en fregatt ut fra [[London]] for et koffarditokt til Vest-India. Først da man var ute i sjøen tok kaptein Bactman fram de forseglede ordrer som viste seg å være et svensk kaperbrev. På det tidspunktet var det nemlig ikke noen uvanlig foreteelse å utstede kaperbrev til fremmede skip. Et slikt brev var en statlig tillatelse til å kapre skip under fiendtlig flagg for å kunne føre det til en vennlig havn, og deretter få utbetalt en del av skipets og lastens verdi til egen fortjeneste. Fregatten var hovedsakelig engelsk bemannet. Den var en stor ''galei-fregatt'' eller en ''demi-batterie fregatt'', en betegnelse som kan ha ment en fregatt med ett helt kanondekk og et halvt, åpent kanondekk. Etter Wessels rapport er det mest sannsynlig at det var en demi-batterie fregatt med to dekk, med høy skanse på akterskipet og ganske høybordet, noe denne typen var kjent for. Mellom kanonportene var det skåret ut årehull, og dermed oppstår tilleggsnavnet «galley».