Redigerer Trefningen ved Harestua i 1716 (avsnitt)

==Bakgrunnen==
[[Karl XII]] av [[Sverige]] gikk til angrep på [[Norge]] i spissen for 3&nbsp;000 mann i en [[knipetangmanøver]] rettet mot [[Christiania]] fra nordøst mens 4&nbsp;000 mann rykket mot [[Moss]] for å slå til fra sør. Det sterke forsvaret ved [[Lørenskog]] tvang imidlertid kongen til å snu mot sør over [[Øyeren]] for deretter å forene seg med den andre hærgruppen for et samlet angrep på Christiania. Byen falt den [[22. mars]] 1716 og [[beleiringen av Akershus festning]] kunne starte kort tid etter. Verdifull tid hadde i mellomtiden gått tapt slik at det norske forsvaret under generalløytnant [[Barthold Heinrich Lützow]] kunne evakuere hovedstaden etter å ha forsterket garnisonen på [[Akershus festning]] og forskanset seg ved [[Gjellebekk skanse]] på veien mellom Christiania og Drammen.

Dersom Karl XIIs andre mål for hans [[det første Norgesfelttoget|første felttog i Norge]] var å påføre den norske hæren et avgjørende nederlag under et hovedslag, var rapporten etter [[Trefningen ved Gjellebekk]] en stor skuffelse. Han innså da at forsvarsstillingene der var altfor sterke for frontalangrep som ville ha resultert i store tap. «Krigerkongen» innså at det bare fantes en mulighet, en omgående bevegelse for å angripe stillingene i ryggen og åpne for et gjennombrudd. Han besluttet derfor å beordre oberst [[Axel Löwen]] om å ta 600 dragoner rundt [[Nordmarka]] via [[Hadeland]] og [[Ringerike]] til [[Tyrifjorden]] der den mindre [[Drammenselva]] startet ned mot [[Drammensfjorden]] bak Gjellebekk skanse. Valget av den lengste ruten skyldtes et ønske om å unngå norsk oppmerksomhet for så å oppnå maksimalt overraskelsesmoment. Med en mindreverdig styrke, utpekt for et hurtig fremstøt, var planen å skape forvirring og sammenbrudd i det norske forsvaret.

Om kvelden den [[26. mars]] tok de svenske soldatene nattkvarter på gårdene omkring [[Hakadals Verk]]. Forpakteren [[Søren Løchstør]], bodde tilfeldigvis på stedet der de svenske offiserne hadde nattkvarter. Løchstør forsto fransk og overhørte offiserene diskutere sine planer. Han forsto at denne framrykningen var et strategisk fremstøt mot Gjellebekk skanse, og han fikk underrettet en skiløper rundt kl. 9 om morgenen. Skiløperen fikk beskjed om å dra fortest mulig med en skriftlig beskjed til de norske forsvarstyrkene. Han tok seg over Nordmarka til [[Holsfjorden (Hole og Lier)|Holsfjorden]] og videre på isen til Gjellebekk skanse som han nådde ved 12-tiden den [[28. mars]] etter 27 timer på en 90&nbsp;km lang strekning. Denne bragden minnes årlig i skirennet «[[Grenaderløpet]]» som går mellom [[Hakadal]] og [[Gjellebekk]].

Etter å ha blitt varslet, sendte Lützow ordre til oberst Øtken om å rykke ut til Ringerike med sitt regiment på rundt 440 mann. I mellomtiden hadde en bemerkelsesverdig hendelse funnet sted, som gjorde at det norske motangrepet kunne skje uten å bli forstyrret av framskutte svenske tropper.