Redigerer Tredveårskrigen (avsnitt)

== Årsaker til krigen ==
For å forstå årsakene til tredveårskrigen, må de rådende forholdene i denne perioden betraktes. [[Europa]] var preget av religionskriger, og protestantismens fremvekst førte med seg en konflikt med den rådende og vel etablerte katolisismen.<ref>Hobson 2015, s. 82–83</ref> 

Hovedaktørene i konfliktene var [[Frankrike]], som var den største katolske staten, og [[Habsburg]]riket, den største og fremste beskytter av katolisismen. Habsburgdynastiet var meget omfattende. Det hadde posisjoner i [[Spania]], [[Østerrike]], [[Burgund]], [[Italia]] og [[Nederlandene]]. Disse konfliktene endte med at det ble inngått en fredsavtale i [[Augsburg]] i [[1555]]. Her ble det fastslått at fyrstene kunne bestemme hvilken konfesjon (katolisisme eller lutherdom) deres fyrstedømmer skulle ha (latin: «Cuius regio eius religio», dvs. «Den som styrer, hans tro skal gjelde»), og befolkningen måtte innrette seg deretter. 

[[Det tysk-romerske riket]] var et [[Konglomeratstat|konglomerat]] av 300 [[fyrstedømmer]]. På toppen satt en keiser som var uten noen særlig utøvende makt fordi de ulike fyrstedømmene styrte seg selv. Det var trolig flere protestanter enn katolikker i det tysk-romerske riket på [[1600-tallet]], og mange av de 300 statene var protestantiske. I tillegg var store deler av befolkningen i de katolske statene også protestantiske, særlig i [[Böhmen]], som ligger i dagens [[Tsjekkia]]. Dette førte med seg en sterkere protestantisk makt.

Den religiøse spenningen mellom katolikkene og protestantene ble ytterligere forsterket etter [[freden i Augsburg]]. I tillegg spredte en tredje trosretning seg i befolkningen, [[kalvinisme]]n, som ikke bidro til å gjøre situasjonen bedre. Dette skjedde samtidig som lederne av de østeuropeiske statene og Spania prøvde å opprettholde katolisismen.

===Geopolitisk===
Inntil midten av 1900-tallet var krigen for det meste ansett som en tysk borgerkrig og en del av religionkrigene. I 1938 lanserte [[Veronica Wedgwood|C. V. Wedgwood]] en teori som argumenterte for at krigen egentlig var en del av en større europeisk konflikt som var basert på konkurransen mellom det [[Huset Habsburg|østerriksk-spanske Habsburgdynastiet]] og [[Huset Bourbon| franske Bourbon]]. Dette synspunktet er nå vidt akseptert blant moderne historikere, selv om det fremdeles er noe debatt rundt i hvilken grad det var en europeisk heller enn en tysk konflikt, og hvor nøyaktig navnet ''Tredveårskrigen'' er. Argumentene for denne tolkningen, fremfor at krigen handlet rent om religion, var at andre stormakter på denne tiden som det protestantiske [[England]], det katolske [[Polen-Litauen]] og [[Portugal]] i stor grad holdt seg unna konflikten.

Den første stormakten som involverte seg i det som til å begynne med var en konflikt innad i området til [[Det tysk-romerske riket]] var da Spania. Spania ble Europas mektigste og rikeste stat på 1500-tallet etter koloniseringen av store deler av Amerika, som førte til opprettelsen av [[Det spanske imperiet]] og at store mengder gull og rikdom ble fraktet fra koloniene til Spania. I tillegg hadde Spania grener til omfattende deler av Europa etter [[Karl V av Det tysk-romerske rike]] (1500–1558) som var den første konge av et samlet Spania. I tillegg til å være konge over Spania (1516–1556) og de spanske koloniene i Latin-Amerika og på Filippinene var han gjennom arving også konge av [[Kongedømmet Napoli|Napoli]] til 1554, hertug av Nederland fra 1506 til 1555, hertug av Østerrike fra 1519 til 1521, i tillegg til keiser av Det tysk-romerske rike (som Karl V) i årene 1519–1556. Karls etterkommere (Habsburgdynastiet) var da i kontroll over mye av de de samme områdene da krigen brøt ut, men ikke uten konflikter. Da Tredveårskrigen brøt ut var allerede [[Åttiårskrigen]] hvor nederlendernes kriget om uavhengighet fra Spania pågått i 50 år.

Frankrike var på sin side den mest folkerike katolske staten i Europa (og skulle bli ansett som den mektigste staten i Europa senere på 1600- og 1700-tallet), men krigene på 1500-tallet hadde ødelagt økonomien og redusert folketallet.<ref>Frank Aarebrot - ''Reformasjonen - den store historien'' (side 88)</ref>. Deres interesse i konflikten var først og fremst en frykt for å bli omringet av Habsburgdynastiet, altså et nasjonalt perspektiv. Selv om landet i praksis ble ledet av en [[kardinal]], [[Armand-Jean du Plessis de Richelieu]] («Kardinal Richelieu»), så mente Richelieu at nasjonens interesser var viktigere enn kirkens.

Kort oppsummert kan interessene til aktørene i konflikten fra utenfor området til [[Det tysk-romerske riket]] beskrives som følgende:

* Spania var interessert i tyske stater, fordi de kontrollerte områder som hørte til Spania-Nederland i den vestlige delen av det tyske riket.
* Nederland ønsket uavhengighet fra Spania
* Frankrike var interessert i de tyske statene fordi de ønsket å forhindre at habsburgerne fikk så mye kontroll over det tyske riket at de kunne omringe Frankrike.
* Sverige og Danmark var interessert i å få kontroll over de nordlige tyske statene i [[Østersjøen]]-området, spesielt [[Baltikum]].