Redigerer Tredreiing (avsnitt)

==Diskontinuerlig rotasjon==
[[Fil:Drehbank Petosiris.png|miniatyr|Den eldste kjente avbildningen av tredreiing. Petosiris' gravkammer, Tuna el-Gebel, Egypt, første tredjedel av 300-tallet f.kr.]]
[[Fil:Drehbank 13.Jh.png|miniatyr|Tredreiing på vippebenk, Frankrike ca. 1230.]]
Dreiing ved diskontinuerlig rotasjon<ref>{{Kilde www  |url = http://stuartking.co.uk/history-of-the-lathe-part-one-reciprocal-motion/|tittel = History of the Lathe|besøksdato = 2023-09-29 |utgiver = Stuart King|dato = }}</ref> kan utføres på hånddrevne buebenker og stroppebenker, og på fotdrevne vippebenker. Østasiatiske hånd- eller fotdrevne drivaksel-stroppebenker (''Shaft-type strap-lathe''), utgjør en separat tradisjon.<ref>{{Kilde www  |url = https://www.woodspirithandcraft.com/blog/japanese-woodturning-part-one| forfatter = Jarrod Dahl | tittel = Japanese Woodturning - Part One|besøksdato = 2023-09-29 |utgiver = WOODSPIRIT HANDCRAFT
|dato = }}</ref>

=== Buebenk ===
Under dreiing på buebenken skjer rotasjonen ved at en drar en snor festet både rundt arbeidsstykket og til begge ender av en pinne fram og tilbake. 

=== Stroppebenk ===
Stroppebenken, kjennetegnet ved at en hjelper drar en snor surret rundt arbeidsstykket fram og tilbake, finner vi avbildet i et [[egyptisk]] [[hellenistisk]] gravkammer fra kort etter 332 f.kr. Den viser to menn som dreier en møbel-del mens en tredje fullfører en liknende del, trolig med en tverrøks.<ref>Venit 2015: 24.</ref> En beskrivelse av [[Theophilus Presbyter]] fra første fjerdedel av 1100-tallet beskriver et tilsvarende oppsett.<ref>Hawthorne, John G. og Smith, Cyril Stanley (1979). ''Theophilus. On Divers Arts''. Dover Publications.</ref> Dreiing på stroppebenk er demonstrert som tradisjonshåndverk i Nord-Afrika inn i vår tid.

=== Vippebenk ===
Dreiing på vippebenk – en fotdrevet svarvestol med fotbrett og en fjærende stokk forbundet med et snøre eller rem – kan føres tilbake til 1200-tallet. Den eldste kjente illustrasjonen er en fransk illuminasjon fra 1200-tallet. Blant europeiske land var typen i bruk i Norge til inn på 1900-tallet, på Irland var den siste dreieren aktiv inn på 1960-tallet<ref>Morris 2000</ref> og i Romania er den dokumentert på 1990-tallet. Vippebenken har i løpet av den siste generasjonen fått en renessanse. Arbeidsstykket roterer diskontinuerlig: Svarveren setter jernet til emnet når han legger press på fotbrettet og når han slipper opp roterer det motsatt vei. Emnet ble holdt fast mellom faste jernspisser festet i to vanger, hvorav den ene var flyttbar. Om emnet var langt ble snøret slått et par tre ganger rundt selve emnet, men kortere emner ble forbundet med en spindel som snøret ble slått rundt.<ref>Norman 1961: 53</ref>