Redigerer Treblinka (avsnitt)

==Etableringen av Treblinka==
[[File:Richard Thomalla.jpg|thumb|Bygningsingeniør og SS-kaptein Richard Thomalla ledet oppbyggingen av Treblinka til den var klar til bruk. Han ble tatt til fange av sovjetiske styrker i 1944 og henrettet av [[NKVD]] i 12. mai 1945.<ref>Webb, C. (2016). ''The Belzec Death Camp: History, Biographies, Remembrance.'' Columbia University Press.</ref>]]
Treblinka var en av tre leire som ble bygget for den såkalte [[Aksjon Reinhardt]]. De to andre var [[Belzec]] og [[Sobibór]]. Disse tre leirene var bygget ut fra erfaringer gjort i leiren [[Chelmno]] (tysk navn: ''Kulmhof''). Aksjon Reinhardt var styrt og kontrollert av [[Heinrich Himmler]] og ledet av [[Odilo Globocnik]] i Polen. I motsetning til andre leire, rapporterte Aksjon Reinhardt-leirene direkte til [[Adolf Hitler|Hitlers]] Rikskanselli i Berlin. Aksjon Reinhardt brukte erfaringer fra det nazistiske [[Aktion T4|T-4 eutanasiprogram]] for utvelgelse av sted, konstruksjon og trent personell. Leirens første kommandant, [[Irmfried Eberl]], hadde opprinnelig vært knyttet til [[Aktion T4|T-4]]. Da han ble avsatt på grunn av inkompetanse i september [[1942]] ble han etterfulgt av [[Franz Stangl]], som styrte leiren frem til august 1943. [[Kurt Franz]] ble Treblinkas siste kommandant.

Bygningsingeniøren og  SS-kaptein [[Richard Thomalla]] ledet arbeidet med oppbygging av Treblinka til det var klar til bruk. Tidligere hadde Thomalla arbeidet med bygging av [[Sobibór]] og [[Belzec]].<ref name="Webb">Webb, C. (2014). ''The Treblinka death camp: History, biographies, remembrance.'' Columbia University Press.</ref> I mai-juni 1942 ble [[Erwin Lambert]] sendt til [[Lublin]] og Richard Thomalla ga ham oppdrag i Treblinka. På dette tidspunktet var et lite gasskammer allerede bygget i Treblinka og Lambert ledet ukrainske og jødiske fanger samt polske kontraktsarbeidere i oppsetting av brakker, gjerder og andre deler av leiren. I Treblinka observerte han gassingen av de første transportene til Treblinka, men deltok ikke selv i drapene. I august 1942 medvirket han i bygging av et nytt gasskammer i Treblinka. Han ble etter dette en omreisende gasskammertekniker. Lambert utformet drapsanlegget i Sobibór etter mønster av Treblinka. Våren 1943 var han på nytt i Treblinka for å reparere og utbedre bygningene der.<ref name="Bryant">Bryant, M. (2014). ''Eyewitness to Genocide: The Operation Reinhard Death Camp Trials, 1955-1966''. University of Tennessee Press, s. 89-92, 156, 121-122.</ref>

Før Aksjon Reinhardt hadde over en million jøder blitt drept av [[Einsatzgruppen]], mobile [[Schutzstaffel|SS]]-enheter hvis formål var å myrde jøder i territorier okkupert av den tyske hær. Det ble imidlertid snart klart at de ikke var i stand til å alene myrde de millioner jøder nazistene hadde anbrakt i polske ghettoer. Treblinka ble, sammen med de andre leirene knyttet til Aksjon Reinhardt, spesielt bygget for en rask eliminering av ghetto-jødene. Treblinka ble operativ [[24. juli]] 1942 da transporten av jøder begynte. I henhold til [[SS-Brigadeführer]] [[Jürgen Stroop]]s rapport, ble totalt 310 000 jøder sendt i godstog fra Warszawa-ghettoen i løpet av perioden 22. juli til 3. oktober 1942.

[[Fil:treblinka_memorial.jpg|thumb|right|250px|Minnesmerke i Treblinka, 2005, den største stenen representerer [[Warszawa]], hvorfra det ble sendt over 310&nbsp;000 jøder til Treblinka på bare 3 måneder.]]Leiren Treblinka lå 100&nbsp;km nordøst for Warszawa, 4,5&nbsp;km fra Malkinia-Koskow-veien og 2,5&nbsp;km fra Treblinka jernbanestasjon. Leiren var organisert i to underleire; Treblinka I og Treblinka II. Treblinka I var delt i to deler. Den første delen var den administrative delen, som inkluderte brakker for [[Schutzstaffel|SS]]-troppene, de ukrainske vaktene, leirkommandantens brakke, et bakeri, et lager og brakker for de 1000 fangene som ble brukt til å drive leiren. Den andre delen av Treblinka I var mottaksområdet hvor jernbanen fra Treblinka stasjon gikk inn i leiren. To brakker nær skinnene ble brukt til å lagre eiendelene til fangene; en av dem var kamuflert til se ut som en jernbanestasjon. Det var to andre bygninger ca. 100 meter fra skinnene. Alle bygningene ble brukt til å oppbevare fangers eiendeler. En av dem ble også brukt som avkledningsrom for kvinner som på samme sted fikk barbert av seg håret. Det var et regnskapskontor som tok seg av penger og juveler beslaglagt fra fanger. Dessuten fantes det en sykeavdeling der hvor de gamle, syke og allerede døde ble bragt. Dette var en liten brakke malt hvit med et rødt kors på. Der ble fanger ført til kanten av en grøft hvor det kontinuerlig ble brent lik. De måtte der kle seg nakne før de ble skutt i hodet og så dyttet ned i grøften.

Treblinka II lå på en liten bakkekam. Fra leir én gikk det en vei opp dit. Denne veien (kalt Himmelstrasse – veien til himmelen – av SS) var inngjerdet med piggtråd. Den ledet direkte til bygningene med gasskammer. Bak bygningen var det et stort dike – 1 meter bredt og 20 meter langt – der det ble brent bål. Skinner ble plassert over diket og de gassede likene ble så plassert på skinnene for kremasjon. På området fantes det også en brakke for de 500 fangene som arbeidet i leir II.

I begynnelsen av leirens historie ble lik begravet i massegraver eller samlet i hauger i leir II fordi arbeiderne ikke hadde tid til å begrave dem. Stanken fra de råtnende kroppene kunne kjennes opp til 10 kilometer unna. Jødene som ankom i godstog hadde derfor en mulighet til å gjette hva som ventet dem, og tusenvis begikk selvmord i vognene. I september 1942 ble det bygget nye gasskamre med kapasitet til å tilintetgjøre 3000 mennesker på 2 timer.