Redigerer Transportkapasitet (avsnitt)

==Biltrafikk har lav kapasitet==
Biltrafikk krever mye plass i forhold til kapasiteten – både fordi hvert kjøretøy krever mye plass, og fordi utnyttelsegraden gjerne er lav i rushtidene når behovet for kapasitet er størst. Utbyggingen av bilveiene gav dessuten stadig nye overraskelser: Klarte en å fjerne en [[flaskehals]], dukket det opp en ny et annet sted. Alt dette viste seg først i [[USA]], hvor [[bilisme]]n slo tidlig gjennom, og hvor alt annet enn ensidig tilrettelegging for biltrafikken lenge var [[politisk korrekthet|politisk ukorrekt]] (PUK). Derfor ble kapasitetsberegninger for biltrafikk tidlig en viktig del av trafikkforskningen. I 1962 konstaterte økonomen Anthony Downs det som etter ham er kalt Downs’ lov eller Loven om forstoppelse på motorveien i rushtiden: ''På motorveien ut fra byen vil trafikken korke seg i rushtidene for å utnytte veiens maksimale kapasitet.'' Siden 1950 har ''Highway Capacity Manual'' (HCM) vært bransjens bibel, med matematiske formler for denne lovmessigheten. Den opererer med servicenivåene A–F. A er best, men forekommer bare når biltrafikken er liten. Kapasiteten er størst ved servicenivå E; da er hastigheten 40–60 km/t. Ved servicenivå F går både hastighet og kapasitet mot null.

HCM er publisert i stadig mer omfattende utgaver og har fått en rekke avleggere, også i Norge (Blakstad 1977).<ref>Statens vegvesen: Kapasitet på vegstrekninger, håndbok 159 (1990); http://www.vegvesen.no/_attachment/61458/binary/14165 {{Wayback|url=http://www.vegvesen.no/_attachment/61458/binary/14165 |date=20150518084130 }}</ref> Gjeldende utgave (HCM 2010) har bl.a. med resultater fra ny forskning på tilkjøringsrampenes kapasitet, anvendelse av moderne [[rundkjøring]]er i USA – og også om sammenhengen mellom kapasitet og servicenivå på kollektivtransport.<ref>{{kilde www|url=http://www.azite.org/pdf/GuidanceDesignSafety.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-03-08 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110725025356/http://www.azite.org/pdf/GuidanceDesignSafety.pdf |arkivdato=2011-07-25 }}</ref><ref>http://onlinepubs.trb.org/onlinepubs/trnews/trnews273HCM2010.pdf</ref><ref> http://www.trb.org/Main/Blurbs/Highway_Capacity_Manual_2010_HCM2010_164718.aspx</ref>

===Tresekundersregelen===
Bilister anbefales å holde minst tre sekunders avstand til forankjørende bil (1001–1002–1003) på tørt sommerføre, og minst fem sekunder på vinterføre.<ref> 
Kan du bremsereglene?; {{kilde www |url=http://www.adressa.no/forbruker/bil/article1587175.ece |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-05-02 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110210040628/http://www.adressa.no/forbruker/bil/article1587175.ece |arkivdato=2011-02-10 }}</ref> En time = 3 600 sekunder, så på den måten kan ikke et kjørefelt avvikle mer enn 1200 biler pr. time (720 på vinterføre). Med 1,3 personer i hver bil (som tilsvarer gjennomsnittet i rushtidene) tilsvarer dette ca. 1 600 (936) personer pr. time. Med lavere fart kan bilene kjøre tettere fordi faren for påkjørsel bakfra er mindre, og fordi ev. påkjørsler er mindre alvorlige. Derfor har en [[motorvei]], uansett [[fartsgrense]] og dimensjonerende hastighet, størst kapasitet ved hastigheter på 40–60 km/t. [[Statens vegvesen]] regner således at en firefelts- eller større vei har en kapasitet på 2 000 lette biler pr. time og kjørefelt, dvs. ca. 2 600 personer pr. kjørefelt, eller 5 200 pr. retning på en firefelts vei – under ideelle forhold. Bl.a. veikryss, kupert terreng og glatt føre reduserer kapasiteten betydelig.<ref>Statens vegvesen: Kapasitet på vegstrekninger, håndbok 159 (1990), s. 23f; http://www.vegvesen.no/_attachment/61458/binary/14165 {{Wayback|url=http://www.vegvesen.no/_attachment/61458/binary/14165 |date=20150518084130 }}</ref>