Redigerer Transport Layer Security (avsnitt)

==Beskrivelse==
TLS-protokollen lar programmer kommunisere over et nettverk på en måte som unngår "tyvlytting", forkludring og meldingsforfalskning. TLS tilbyr endepunktsautentisering og privat kommunikasjon over Internett ved bruk av [[kryptografi]]. Typisk blir bare [[server|tjeneren]] autentisert (dvs. identiteten verifiseres), klienten forblir uautentisert; dette betyr at sluttbrukeren (en person eller et program) kan være sikker på motpartens identitet. Det neste nivået med sikkerhet kalles gjensidig autentisering. Begge partene er sikre på hvem de kommuniserer med. Gjensidig autentisering krever en [[PKI]] (Public Key Infrastructure) mot klientene med mindre [[TLS-SPK]] eller [[TLS-SRP]] brukes. De tilbyr sterk gjensidig autentisering uten å måtte lage en PKI.

TLS består i grunn av tre faser:
# Partene avtales om algoritmestøtte.
# Nøkler utveksles og identiteter autentiseres.
# Symmetrisk chifferkryptering og meldingsautentisering.

I den første fasen avtales klienten og tjeneren om krypteringsmetoden. Dette bestemmer hvilke chiffere som brukes, nøkkelutveksling, autentiseringsalgoritmer og meldingsautentiseringskoder (MAC-er). Nøkkelutveksling og autentiseringsalgoritmene er typisk offentlige nøkkelkrypteringsalgoritmer eller som i [[TLS-SPK]] forhåndsdelte nøkler. Meldingsautentiseringskodene genereres av kryptografiske spredefunksjoner (hashing functions) ved bruk av [[HMAC]].

Typiske algoritmer:
* For nøkkelveksling: [[RSA]], [[Diffie-Hellman]], [[DSA]], [[SRP]], [[PSK]].
* Symmetriske chiffere: [[RC4]], [[Trippel DES]], [[Advanced Encryption Standard|AES]] eller [[Camellia]]. Eldre versjoner av SSL brukte [[RC2]], [[IDEA]] og [[DES]].
* For kryptografisk spredefunksjon: [[HMAC-MD5]] eller [[HMAC-SHA]]. Eldre versjoner av SSL brukte også [[MD2]] og [[MD4]].

:''Se også utdypende artikkel om [[Asymmetrisk kryptering]]''