Redigerer Transformator (avsnitt)

== Historisk utvikling ==
=== Oppdagelsen av induksjon ===
[[Fil:Induction experiment.png|miniatyr|Faradays eksperiment med induksjon mellom spoler.]]

[[Fil:Faradays transformer.png|miniatyr|Faradays ringtransformator]]

Elektromagnetisk induksjon danner prinsippet for transformatoren og ble oppdaget av [[Michael Faraday]] i 1831 og av [[Joseph Henry]] i 1832, uavhengig av hverandre.<ref>{{Cite web|title=A Brief History of Electromagnetism|url=http://web.hep.uiuc.edu/home/serrede/P435/Lecture_Notes/A_Brief_History_of_Electromagnetism.pdf}}</ref> Imidlertid var Faraday den første til å publisere resultatene av sine eksperimenter og har dermed fått æren for oppdagelsen.<ref name="HenryNAS">{{Cite web |url=http://www.nas.edu/history/members/henry.html |archive-url=https://web.archive.org/web/20131213121232/http://www.nas.edu/history/members/henry.html |archivedate=2013-12-13 |title=Joseph Henry |authorlink=Joseph Henry |work=Distinguished Members Gallery, National Academy of Sciences |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-11-30 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20061209134636/http://www.nas.edu/history/members/henry.html |arkivdato=2006-12-09 |url-status=død |accessdate=2006-11-30 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20131213121232/http://www.nas.edu/history/members/henry.html |url-status=dead }}</ref><ref>{{Cite encyclopedia|encyclopedia=Smithsonian Institution Archives|title=Electromagnetism|url=http://siarchives.si.edu/history/exhibits/henry/electromagnetism}}</ref> Forholdet mellom EMS og magnetisk fluks kalles Faradays lov og er gitt av:

:<math> |\mathcal{E}| = \left|{{d\Phi_B} \over dt}\right|</math>

hvor:
:<math>|\mathcal{E}|</math> =  EMS i volt
:Φ<sub>''B''</sub> = magnetisk fluks gjennom kretsen i [[Weber]] som blir [[derivasjon|derivert]] med hensyn på tiden t.

Faraday utførte de første forsøkene med induksjon mellom spoler, samt forsøk med et par viklinger rundt en jernring. Dermed laget han den første enkle torustransformatoren med jernkjerne.<ref>{{Cite journal|last=Faraday|first=Michael|year=1834|title=Experimental Researches on Electricity, 7th Series|authorlink=Michael Faraday|journal=Philosophical Transactions of the Royal Society|volume=124|pages=77–122|doi=10.1098/rstl.1834.0008|url=http://archive.org/details/philtrans08694360}}</ref> Imidlertid påtrykket han bare enkle pulser av strøm på sin transformator, og oppdaget aldri sammenhengen mellom viklingsforholdet og EMS i viklingene.

=== Induksjonsspolene ===
[[Fil:Induktionsapparat hg.jpg |miniatyr|Induksjonsspole, 1900, Bremen, Tyskland]]

Den første typen transformator som fikk stor utbredelse var induksjonsspolen, oppfunnet av Nicholas Callan ved Maynooth College i Irland i 1836. Han var en av de første forskere som forstod at desto flere vindinger sekundærviklingen har i forhold til primærviklingen, jo større blir den induserte sekundær EMS. Induksjonsspolene ble utviklet av forskere og oppfinnere for å få høyere spenning fra batterier. Siden batterier produserer [[likestrøm]], ble induksjonsspoler brukt sammen med vibrerende [[elektrisk bryter]]e som regelmessig avbrøt strømmen i primærviklingen for å skape magnetiske fluksendringer som er nødvendig for induksjon. Dermed kunne strømmen bli mer eller mindre sammenhengende. Slike induksjonsspoler omtales ofte som [[Ruhmkorff-spole|Ruhmkorff-induktorer]]. Mellom 1830 og 1870 ble det arbeidet med å forbedre induksjonsspoler basert på prøving og feiling. På grunnlag av disse eksperimentene og forbedringene ble de grunnleggende prinsippene for transformatorer sakte oppdaget.

=== Først vekselstrømstransformatorer ===
I 1870-årene ble de aller første anvendbare [[generator]]er som produserte vekselstrøm tilgjengelig, og snart ble en klar over at disse kunne tilknyttes en induksjonsspole direkte.

I 1876 oppfant den russiske ingeniøren [[Pavel Jablotsjkov]] et belysningssystem basert på et sett av induksjonsspoler, der primærviklingen ble forbundet til en vekselspenningskilde. Sekundærviklingene ble koblet til flere «Jablotsjkovlys», som var en type [[buelampe]]r han hadde konstruert.<ref name="maglab">{{Cite web|url=http://www.magnet.fsu.edu/education/tutorials/museum/stanleytransformer.html|title=Stanley Transformer|publisher=[[Los Alamos National Laboratory]]; [[University of Florida]]|accessdate=9. januar 2009|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20090119134626/http://www.magnet.fsu.edu/education/tutorials/museum/stanleytransformer.html|archivedate=2009-01-19|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2009-01-09|arkivurl=https://web.archive.org/web/20090119134626/http://www.magnet.fsu.edu/education/tutorials/museum/stanleytransformer.html|arkivdato=2009-01-19|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.magnet.fsu.edu/education/tutorials/museum/stanleytransformer.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-02-20 |arkiv-dato=2015-01-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150103053406/http://www.magnet.fsu.edu/education/tutorials/museum/stanleytransformer.html |url-status=yes }}</ref>
<ref name="fonveille">{{Cite journal|url= |page=283|journal=[[Nature (journal)|Nature]]|issue=534|volume=21|title=Gas and Electricity in Paris|date=22. januar 1880|last=De Fonveille|first=W. |accessdate=9. januar 2009|bibcode=1880Natur..21..282D|doi=10.1038/021282b0}}</ref> Spolene som Yablochkov benyttet, fungerte egentlig som transformatorer.<ref name="maglab" />

I 1878 begynte fabrikken Ganz i Budapest å produsere utstyr for elektrisk belysning, og i 1883 hadde det blitt installert over femti slike systemer i Østerrike-Ungarn. Deres vekselspenningssystemer brukte både bue- og [[glødelampe]]r, generatorer og annet utstyr.<ref name="Hughes (1993)">{{Cite book| url= | last=Hughes | first=Thomas P. | title=Networks of Power: Electrification in Western Society, 1880-1930 | publisher=The Johns Hopkins University Press
| location=Baltimore | year=1993 | page=96 | accessdate=9. september 2009 | isbn=0-8018-2873-2}}</ref>

Lucien Gaulard og John Dixon Gibbs utstilte en elektrisk maskin med en åpen jernkjerne som de kalte en «sekundær generator» i London i 1882. Etter utstillingen solgte de ideen til Westinghouse Electric Corporation i USA.<ref name="allan">{{Cite journal| last = Allan | first=D.J.| title = Power Transformers – The Second Century | journal = Power Engineering Journal|date=januar 1991|volume=5|issue=1|pages=5–14|url=http://ieeexplore.ieee.org/xpl/freeabs_all.jsp?arnumber=61984 | doi = 10.1049/pe:19910004}}</ref> Oppfinnelsen ble også utstilt i Torino i Italia i 1884, hvor systemet ble tatt i bruk for belysning.<ref name="FJU1889">{{Cite book|url=http://www.archive.org/details/historyoftransfo00upperich|last=Uppenborn|first=F. J.|title=History of the Transformer|publisher=E. & F. N. Spon | location=London | year=1889 |pages=35–41}}</ref> Til tross for utbredelsen av denne oppfinnelsen var virkningsgraden for deres bipolare innretning med åpen jernkjerne svært lav.<ref name="FJU1889" />

=== Tidlig transformatorer for distribusjon i seriekrets ===
Induksjonsspolene med åpne magnetiske kretser er ineffektive for å overføre effekt til belastningene. Inntil rundt 1880 var konseptet for overføring av elektrisitet med høyt spenningsnivå til lavspenningslaster, at belastningene ble koblet i serie. Transformatorer med åpen jernkjerne med vindingsforhold nær 1:1 koblet sin primærvikling i serie for å tillate bruk av høyspenningsoverføring, mens den lavere spenningen fra sekundersiden ble tilkoblet lampene. Svakheten med denne fremgangsmåten var at dersom en slo av en enkelt lampe (eller en annen elektrisk enhet), påvirket dette spenningen som tilføres til alle de andre enhetene i samme krets. Mange regulerbare transformatorer ble innført for å kompensere for denne problematiske egenskapen med seriekretsen. Det ble også forsøkt å anvende fremgangsmåter for justering av kjernen eller omgå den magnetiske fluksen rundt en del av en spole.<ref name="FJU1889" />

Effektive og praktiske transformator ble ikke introdusert før i 1880-årene, men i løpet av det neste tiåret ble transformatoren en essensiell komponent i den såkalte [[strømkrigen]]. Etter at vekselstrøm hadde demonstrert sin overlegenhet i distribusjonssystemer, triumferte konseptet med transformatorer og vekselstrøm over systemer med likestrøm, som til da var det vanligste.<ref name="Coltman">{{Cite news| last=Coltman | first=J. W. | title=The Transformer | newspaper=Scientific American | pages=86–95 |osti=6851152 | date=januar 1988}}</ref>

[[Fil:Trafo1885.jpg|miniatyr|Skisse av en transformator med mantelkjerne som ble brukt av Uppenborn for å beskrive ZBD-gruppens patenter i 1885 og tidlige artikler.<ref name="FJU1889" />]]

[[Fil:DBZ trafo.jpg|miniatyr|left|To forskjellige jernkjerneformer: Foran en kjerneform og bakerst en med mantalform. Dette er de tidligste eksemplarer på høyeffektive transformatorer produsert på fabrikken Ganz og som ZBD-gruppen stod bak i 1885.]]

[[Fil:StanleyTransformer2.png|miniatyr|left|Stanleys konstruksjon fra 1886 av en induksjonsspole  med åpen jernkjerne og justerbar luftgap.<ref name="Stanley_adj_gap_ind_coil">{{Cite web|last=Stanley|first=William, Jr.|url=http://www.google.com/patents?vid=349611|title=Induction Coil|publisher=U.S. Patent 349 311, issued Sept. 21, 1886|authorlink=William Stanley, Jr.|accessdate=13. juli 2009}}</ref>]]

=== Transformatorer med lukket jernkjerne og kraftdistribusjon til parallellkoblede laster ===
[[Fil:ZBD team.jpg|miniatyr|left|ZBD-gruppen besto av [[Károly Zipernowsky]], [[Ottó Titusz Bláthy]] og [[Miksa Déri]]]]

Høsten 1884 ble de tre ingeniørene [[Károly Zipernowsky]], [[Ottó Titusz Bláthy]] og [[Miksa Déri]] (kjent som ZBD-gruppen) tilknyttet fabrikken Ganz. Gruppen hadde funnet ut at transformatorer med åpen jernkjerne var upraktisk og at disse ikke var i stand til å regulere spenning på en pålitelig måte.<ref>Hughes, s. 95</ref> I 1885 sendte de inn en felles patentsøknad for nye  transformatorer (senere kalt ZBD-transformatorer). Her ble to konstruksjoner beskrevet med lukkede magnetiske kretser hvor kobberviklingene enten var viklet rundt en ringkjerne av jerntråd,<ref name="FJU1889" />  eller en ringformet kobbervikling omviklet med jerntråd for å danne jernveien.<ref name="Del Vecchio (2002)">{{Cite book|last=Del Vecchio|first=Robert M. et al.|title=Transformer Design Principles: With Applications to Core-Form Power Transformers|year=2002|publisher=CRC Press|location=Boca Raton|isbn=90-5699-703-3|pages=[https://archive.org/details/transformerdesig00delv/page/n18 10]–11, Fig. 1.8|url=https://archive.org/details/transformerdesig00delv}}</ref><ref name="Knowlton, s. 562">Knowlton, s. 562</ref><ref name="Természet Világa">{{Cite web|last=Károly|first=Simonyi|title=The Faraday Law With a Magnetic Ohm's Law|url=http://www.termeszetvilaga.hu/kulonsz/k011/46.html|publisher=Természet Világa|accessdate=1. mars 2012}}</ref><ref name="Lucas (2000)">{{Cite web|last=Lucas|first=J.R.|title=Historical Development of the Transformer|url=http://www.elect.mrt.ac.lk/Transformer_history_2000.pdf|publisher=IEE Sri Lanka Centre|accessdate=1. mars 2012}}</ref>

I løpet av høsten 1884 hadde fabrikken Ganz levert verdens fem første høyeffektive vekselstrømstransformatorer, den første av disse enhetene forlot fabrikken den 16. september 1884.<ref name="Halacsy (1961)">{{Cite journal|last=Halacsy|first=A. A.|author2=Von Fuchs, G. H. | title=Transformer Invented 75 Years Ago|journal=IEEE Transactions of the American Institute of Electrical Engineers|date=april 1961|volume=80|issue=3|pages=121–125|doi=10.1109/AIEEPAS.1961.4500994|url=http://ieeexplore.ieee.org/search/freesearchresult.jsp?newsearch=true&queryText=10.1109%2FAIEEPAS.1961.4500994&x=29&y=16|accessdate=29. februar 2012}}</ref> Denne første enheten hadde følgende spesifikasjoner: 1400&nbsp;VA, 40&nbsp;Hz, 120/72&nbsp;V, 11,6/19,4&nbsp;A, enfase og mantelkjerne.<ref name="Halacsy (1961)" /> I begge utførelser ble den magnetiske fluksen holdt nesten fullstendig innenfor jernkjernen, uten tilsiktet bane gjennom luft. De nye transformatorene var over tre ganger mer effektive enn de tidligere konstruksjoner med åpne kjerner som Gaulard og Gibbs hadde konstruert.<ref name="Jeszenszky">{{Cite web|last=Jeszenszky|first=Sándor|title=Electrostatics and Electrodynamics at Pest University in the Mid-19th Century|url=http://ppp.unipv.it/Collana/Pages/Libri/Saggi/Volta%20and%20the%20History%20of%20Electricity/V%26H%20Sect2/V%26H%20175-182.pdf|publisher=University of Pavia|accessdate=3. mars 2012}}</ref>

ZBD-gruppens patenter inkluderte to andre store nyvinninger: I stedet for å seriekoble lastene lot de forbruksapparatene heller være parallellkoblede. Den andre oppfinnelsen gikk ut på å ha veldig stort viklingsforhold, slik at spenningen i forsyningsnettet kunne være mye høyere (opprinnelig 1400 til 2000 V) enn spenningen til lastene (100 V ble opprinnelig brukt).<ref name="Ideal (2008)">{{Cite web |title=Hungarian Inventors and Their Inventions |url=http://www.institutoideal.org/conteudo_eng.php?&sys=biblioteca_eng&arquivo=1&artigo=94&ano=2008 |publisher=Institute for Developing Alternative Energy in Latin America |accessdate=3. mars 2012 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120322223457/http://www.institutoideal.org/conteudo_eng.php?&sys=biblioteca_eng&arquivo=1&artigo=94&ano=2008 |archivedate=2012-03-22 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-03-04 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120322223457/http://www.institutoideal.org/conteudo_eng.php?&sys=biblioteca_eng&arquivo=1&artigo=94&ano=2008 |arkivdato=2012-03-22 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.institutoideal.org/conteudo_eng.php?&sys=biblioteca_eng&arquivo=1&artigo=94&ano=2008 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-02-20 |arkiv-dato=2012-03-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120322223457/http://www.institutoideal.org/conteudo_eng.php?&sys=biblioteca_eng&arquivo=1&artigo=94&ano=2008 |url-status=yes }}</ref><ref name="BUTE-OMIKK-BlathyOtto">{{Cite web|title=Bláthy,  Ottó Titusz|url=http://www.omikk.bme.hu/archivum/angol/htm/blathy_o.htm|publisher=Budapest University of Technology and Economics, National Technical Information Centre and Library|accessdate=29. februar 2012}}</ref> Med parallellkoblede belastninger i distribusjonsnettet og lukket jernkjerne i  transformatorene var det endelig teknisk og økonomisk mulig å anvende vekselstrøm til belysning i boliger, bedrifter og utendørs.<ref name="Bláthy_HPO">{{Cite web|title=Bláthy, Ottó Titusz (1860–1939)|url=http://www.hpo.hu/English/feltalalok/blathy.html|publisher=Hungarian Patent Office|accessdate=29. januar 2004|archive-date=2010-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20101202031830/http://www.hpo.hu/English/feltalalok/blathy.html|url-status=yes}}</ref><ref>{{Cite web|last=Zipernowsky|first=K.|author2= Déri, M.|author3= Bláthy, O.T. | url=http://www.freepatentsonline.com/0352105.pdf|title=Induction Coil|publisher=U.S. Patent 352 105, issued Nov. 2, 1886|accessdate=8. juli 2009}}</ref> Bláthy hadde foreslått bruk av lukkede jernkjerner, Zipernowsky hadde ideen om parallellkoblede belastninger og Déri hadde utført de praktiske forsøkene.<ref name="Smil">{{Cite book|url=https://archive.org/details/creatingtwentiet0000smil|last=Smil|first=Vaclav|title=Creating the Twentieth Century: Technical Innovations of 1867—1914 and Their Lasting Impact|location=Oxford |publisher=Oxford University Press|year=2005|page=[https://archive.org/details/creatingtwentiet0000smil/page/71 71]|isbn=978-0-19-803774-3}}</ref>

Transformatorer har fremdeles utforming basert på prinsippene oppdaget av de tre ingeniørene. De har også sørget for å popularisere ordet «transformator» for å beskrive en innretning som forandrer EMS i to sammenknyttede elektriske kretser,<ref name="Bláthy_HPO" /><ref>{{Cite web|url=http://www.kfki.hu/~aznagy/lecture/lecture.htm|last=Nagy|first=Árpád Zoltán|title=Lecture to Mark the 100th Anniversary of the Discovery of the Electron in 1897 (preliminary text)|location=Budapest|date=11. oktober 1996|accessdate=9. juli 2009|archive-date=2012-11-25|archive-url=https://web.archive.org/web/20121125115109/http://www.kfki.hu/~aznagy/lecture/lecture.htm|url-status=yes}}</ref> selv om begrepet allerede hadde vært i bruk etter 1882.<ref>{{Cite book|title = Oxford English Dictionary|url = https://archive.org/details/oxfordenglishdic0005unse|edition=2nd|year=1989|publisher=Oxford University Press}}</ref><ref>{{Cite book|url=https://archive.org/details/modernapplicati00hospgoog| last=Hospitalier|first=Édouard|year= 1882|title=The Modern Applications of Electricity|others= Translated by Julius Maier|location=New York|publisher=D. Appleton & Co.|page=[https://archive.org/details/modernapplicati00hospgoog/page/n121 103]}}</ref> I 1886 konstruerte ZBD-gruppen verdens første [[kraftverk]] (Roma-Cerchi kraftverket) som brukte vekselstrømsgeneratorer til å forsyne et elektrisk nettverk. Her var det igjen fabrikken Ganz som leverte alt elektrisk utstyr.<ref>{{Cite web | url=http://www.iec.ch/about/history/techline/swf/temp.xml | title=Ottó Bláthy, Miksa Déri, Károly Zipernowsky | publisher=IEC Techline | accessdate=14. februar 2014 | archive-date=2015-09-24 | archive-url=https://web.archive.org/web/20150924033236/http://www.iec.ch/about/history/techline/swf/temp.xml | url-status=yes }}</ref>

[[George Westinghouse]] hadde kjøpt Gaulard og Gibbs' patenter i 1885, men [[General Electric|Edison Electric Light Company]] (senere General Electric) holdt en opsjon på de amerikanske rettighetene til ZBD-gruppens transformatorer. Til tross for dette ville Westinghouse prøve ut alternative konstruksjoner basert på de samme prinsippene. Han ga [[William Stanley]] oppgaven med å utvikle en enhet for kommersiell bruk i USA.<ref name="Skrabec">{{Cite book|last=Skrabec|first=Quentin R.|title=George Westinghouse: Gentle Genius|publisher=Algora Publishing|year=2007|page=[https://archive.org/details/georgewestinghou00jrqu/page/102 102]|isbn=978-0-87586-508-9|url=https://archive.org/details/georgewestinghou00jrqu}}</ref> Stanleys første oppfinnelse var en induksjonsspole med enkel jernkjerne av mykt jern og justerbart luftgap for å regulere EMS i sekundærviklingen.<ref name="Stanley_adj_gap_ind_coil" /> Denne utformingen<ref name="Coltman (2002)">{{Cite journal|last=Coltman|first=J.W.;|title=The Transformer [Historical Overview]|journal=Industry Applications Magazine, IEEE|date=januar–februar 2002|volume=8|issue=1|pages=8–15|doi=10.1109/2943.974352|url=http://ieeexplore.ieee.org/xpls/abs_all.jsp?arnumber=974352|accessdate=29. februar 2012}}</ref> ble først brukt kommersielt i USA i 1886.<ref name="Coltman 2007">{{Cite book |last=International Electrotechnical Commission |authorlink=International Electrotechnical Commission |title=Otto Blathy, Miksa Déri, Károly Zipernowsky |work=IEC History |url=http://www.iec.ch/cgi-bin/tl_to_htm.pl?section=technology&item=144 |accessdate=17. mai 2007 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20101206042832/http://www.iec.ch/cgi-bin/tl_to_htm.pl?section=technology&item=144 |archivedate=2010-12-06 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-04-16 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20101206042832/http://www.iec.ch/cgi-bin/tl_to_htm.pl?section=technology&item=144 |arkivdato=2010-12-06 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.iec.ch/cgi-bin/tl_to_htm.pl?section=technology&item=144 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-02-20 |arkiv-dato=2010-12-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101206042832/http://www.iec.ch/cgi-bin/tl_to_htm.pl?section=technology&item=144 |url-status=yes }}</ref> Westinghouse var innstilt på å forbedre Stanleys design for å gjøre den enkel og billig å produsere, noe som ikke var tilfelle med ZBD-gruppens transformator.<ref name="Coltman (2002)" />

Westinghouse, Stanley og andre begynte snart å utvikle en enklere metode for å fremstille jernkjernen. Metoden bestod av stabler av tynne E-formede blikkplater. Mellom disse var det tynne isolerte ark av papir eller annet isolerende materiale. Ferdigviklede spoler av kobber kunne da enkelt skyves på plass, deretter kunne rette blikkplater legges over for å lage en lukket magnetisk krets. Westinghouse søkte om patent for det nye lavprisalternativet i desember 1886.<ref name="Smil" /><ref>{{Cite web|last=Westinghouse|first=George, Jr.|url=http://www.google.com/patents/about?id=NmRDAAAAEBAJ&dq=366362|title=Electrical Converter|publisher=U.S. Patent 366 362, issued July 12, 1887|authorlink=George Westinghouse}}</ref>

=== Andre tidlige transformatorer ===
I 1889 hadde den russiskfødte ingeniøren [[Mikhail Dolivo-Dobrovolskij]] utviklet den første trefasetransformatoren ved [[AEG]] i Tyskland.<ref>{{Cite book|last=Neidhöfer|first= Gerhard|others=In collaboration with VDE "History of Electrical Engineering" Committee|location= Berlin | isbn= 978-3-8007-3115-2|url=http://d-nb.info/990964361|title=Michael von Dolivo-Dobrowolsky and Three-Phase: The Beginnings of Modern Drive Technology and Power Supply |language=tysk|year=2008|publisher=VDE-Verl.|edition=2}}</ref> Et virkelig stort gjennombrudd for [[trefase]] vekselstrøm kom etter at et slikt system ble demonstrert under [[den internasjonale elektrotekniske utstillingen i 1891]] i [[Frankfurt am Main]]. Trefasetransformatorene var her en viktig del av kraftsystemet.<ref>{{Kilde www | forfatter= | tittel=Laufen to Frankfurt 1891 | url= http://www.edisontechcenter.org/LauffenFrankfurt.html | besøksdato= 14. januar 2015 | verk= |utgiver=Edison Tech Center | arkiv_url= |arkivdato=2013 |sitat= }}</ref>

I 1891 oppfant [[Nikola Tesla]] den såkalte [[Tesla-spole]]n som er en luftfylt resonanstransformator konstruert for å generere svært høy spenning ved høy frekvens.<ref name="PBS">{{Cite web|last=Uth|first=Robert|title=Tesla Coil|date=12. desember 2000|work=Tesla: Master of Lightning|publisher=PBS.org|url=http://www.pbs.org/tesla/ins/lab_tescoil.html|accessdate=20. mai 2008}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://patft.uspto.gov/netacgi/nph-Parser?Sect1=PTO1&Sect2=HITOFF&d=PALL&p=1&u=%2Fnetahtml%2FPTO%2Fsrchnum.htm&r=1&f=G&l=50&s1=0454622.PN.&OS=PN/0454622&RS=PN/0454622|last=Tesla|first=Nikola|title=System of Electrical Lighting|publisher=U.S. Patent 454 622, issued June 23, 1891|authorlink=Nikola Tesla|access-date=2015-02-20|archive-date=2019-01-15|archive-url=https://web.archive.org/web/20190115075850/http://patft.uspto.gov/netacgi/nph-Parser?Sect1=PTO1&Sect2=HITOFF&d=PALL&p=1&u=%2Fnetahtml%2FPTO%2Fsrchnum.htm&r=1&f=G&l=50&s1=0454622.PN.&OS=PN/0454622&RS=PN/0454622|url-status=yes}}</ref>