Redigerer Traktor (avsnitt)

== Dieseltraktor ==
Etter 2. verdenskrig kom mange traktorer utstyrt med bensinmotor eller TVO-motor, mens nyere traktorer drives nesten alltid av en [[diesel]]motor. Motoreffekt på nye traktorer varierer fra 40 hk til 400&nbsp;hk avhengig av hva traktoren skal brukes til. Gjennomsnittsmotoreffekten på nye traktorer i Norge i 2007 var på 117hk. Traktorer har [[girkasse]]r med høy reduksjon, noe som gir større moment ved hjulene enn ved f.eks. en vanlig personbil. Typisk hastighet i laveste gir er en til to km/t, mens høyeste hastighet normalt gir 40-50&nbsp;km/t. Fram til midten av 1980-årene var høyeste hastighet for de fleste traktorer 30&nbsp;km/t. De fleste av dagens traktorer er konstruert med 40-50&nbsp;km/t som toppfart.

De aller fleste traktorer har et [[hydraulikk]]system, som driver løftearmer, [[servostyring|styring]] og redskaper. Traktorer brukes oftest på gårdsbruk. Enkelte bruker også traktorer til hobbybruk, da helst mindre utgaver. De siste åra har også entreprenørfirmaer tatt i bruk store traktorer. Disse traktorene har typisk motorer på 130-360&nbsp;hk og maksfart på 40–60&nbsp;km/t. Kombinert med en stor tilhenger er dette et alternativ til [[lastebil]], om du ser bort fra at traktorens dieselforbruk er svært mye høyere i forhold til transportevnen enn lastebilens. I tillegg trengs det ikke YSK for traktor. Imidlertid har traktoren en fordel med sin smidighet, fremkomstevne i ugreit terreng og sin allsidighet med tanke på muligheten for å bruke og drive en lang rekke redskaper. Traktorer med påmontert graveaggregat brukes også noe, disse blir kalt ''traktorgravere''.

En typisk traktor kjennes lett igjen med store bakhjul, mindre framhjul, og førerhus plassert bakerst, midt mellom bakhjulene. Det forekommer dog varinter med belter, jevnstore hjul, og førerhuset plassert midt mellom akslingene. Dekke er vanligvis V-formet, for å kunne kaste gjørme ut av dekksporet, men traktordekk med knaster blir mer og mer vanlig, spesielt på utstyr som brukes på asfalt eller til brøyting.

I [[Norge]] kreves det [[førerkort]] klasse T for å kjøre traktor på veg. I tillegg til dette kan det finnes visse begrensninger anført som koder på førerkortet. Man må være minst 16 år for å få klasse T, og man må ha gjennomgått teori- og førerprøve. Man får også klasse T ved godkjent førerprøve for klasse BE, C og C1 (og dermed også CE og C1E). Alle med førerkort for vogntog (klasse CE) har ubegrensete førerrettigheter på traktor med henger, noe som betyr at man må ha CE for å kunne kjøre traktor og motorredskap, med eller uten henger, med tillatt totalvekt over {{formatnum:25000}} kg og hastighet over 50 km/t. 

En lovendring som trådte i kraft 1. januar 2005 gjorde at kl. T ikke lenger ga førerrett for traktorer med konstruktiv hastighet over 40&nbsp;km/t, noe som i praksis betød at nye sjåfører måtte kjøre opp til klasse CE for å kunne kjøre de fleste traktorer med toppfart over 40&nbsp;km/t. Alle som kjørte opp til kl. T senest 31. desember 2004 ble ikke omfattet av endringen og kan fremdeles kjøre alle traktorer, uavhengig av toppfart og vekt. I 2015 kom et nytt kurs som gir førere med kl. T fra 2005 og senere, muligheten til å kjøre traktorer med hastighet opp til 50&nbsp;km/t.{{Tr}}

Tidligere fikk alle med klasse B også klasse T, men etter lovendringen i 2005 er dette ikke lenger noe man får. Lovendringen var ikke tilbakevirkende, noe som betyr at alle med førerkort tatt før 2005 og som fornyer førerkortet jevnlig, kan fortsatt kjøre traktor.