Redigerer Tory (historisk britisk parti) (avsnitt)

== Etymologi ==
[[Fil:James, Duke of York - Romanesque.jpg|thumb|right| [[Jakob II av England|Jakob, hertugen av York]], malt i  romansk kostyme.]]
Den politiske grupperingen som var lojal til arvefølgen i England, aksepterte en framtidig katolsk konge i form av prins Jakob, hertug av York. Deres motstandere, whigene, betegnet dem nedsettende som irske katolske røverbander: fra irsk ''toruighe'', «fredløs», særlig en som ranet eller plyndret, et ord som igjen var avledet fra [[gammelirsk]] ''toirighim'', «forfølge», beslektet med ''toracht'', «forfølgelse». Denne betegnelse er dokumentert tilbake til [[1566]]. Etter [[1646]] framsto det som en nedsettende betegnelse for irske katolikker som hadde tapt retten til sine jordbruksområder (og hvor en del av dem ble fredløse overfallsmenn).<ref name="Ethymology"> Online Ethymology Dictionary: [http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=tory&searchmode=none «Tory»]</ref> En gang rundt 1680 ble det benyttet av ''Exclusioners'', de som utelukket den katolske hertugen av York, som betegnelse på de som aksepterte hertugen som framtidig konge.<ref>Oxford English Dictionary: «With capital T: A nickname given 1679-80 by the Exclusioners (q.v.) to those who opposed the exclusion of James, Duke of York (a Roman Catholic) from the succession to the Crown.»</ref>

Som svar kalte toriene kongens motstandere «whiger», som var en betegnelse på presbyterianske, skotske krøttertyver. Begge gruppene omtalte hverandre ut fra det som ble oppfattet som religiøse avvik og med assosiasjoner til landsforræderi. Toryene skulle imidlertid likevel etter hvert bli assosiert med den etablerte [[anglikanske kirke]].

Som politisk bevegelse stod toryene for en [[konservatisme|konservativ bevegelse]] i den forstand at de hadde preferanse for å bevare det bestående og var motstandere av radikale endringer av samfunnet. Begrepet Tory ble erstattet av konservativ, selv om man den dag i dag kan finne betegnelsen Tory på adelen og overklassen. Som moderne politisk tradisjon i England kan konservatisme spores tilbake til [[Edmund Burke]]s motstand av [[den franske revolusjon]] ([[1790]]), men begrepet «konservativ» ble aldri benyttet av Bruke selv. Det ble brukt av hans franske tilhengere som [[François-René de Chateaubriand]], som kalte sitt magasin som forsvarte gjeninnføringen av det geistlige og politiske styret fra før revolusjonen, ''Le Conservateur''. I England som betegnelse på en politisk fraksjon dukket det første gang opp i en usignert artikkel i ''Quarterly Review'', datert [[1830]], muligens skrevet av John Wilson Croker. En gang rundt 1843 ble Tory erstattet av konservativ.<ref name="Ethymology"/>