Redigerer Torvtak (avsnitt)

== Torv på bjørkenever ==
[[Fil:Heidal.jpg|thumb|Torvtak i [[Heidal]], [[Gudbrandsdalen]].{{byline|Lars Roede.}}]] 
[[Fil:Torvtak Hemsdal.jpg|thumb|Torvtak i forfall på utløe i [[Hemsedal]]. ''Torvvolen'' er borte, men kroken den var festet med er i behold.{{byline|Lars Roede.}}]]
[[Fil:Stabbur Løvøy.JPG|thumb|Stabbur i Nordland nytekket med never og torv etter restaurering.{{byline|Finn Rindahl.}}]] 
[[Fil:Sod roof last stage.jpg|thumb|Hus i [[Hemsedal]] med trær på torvtak – og med behov for øyeblikkelig hjelp. {{byline|Lars Roede.}}]] 
Det innarbeidede navnet «torvtak» kan få en til å tro at torven er den viktigste delen av taket, men torven er bare det ytterste synlige laget. [[Never|Bjørkeneveren]] under er vel så viktig. De to lagene har hver sin funksjon. Neveren gjør taket relativt vanntett, slik at ikke taktroet og mønestokken råtner. Innholdet av [[fenol]]er i neveren gjør at den holder seg i årevis, selv om den er mer eller mindre konstant våt. Torven over holder neveren på plass og fungerer som isolasjon. På varme dager vil fukten fra torvtaket sørge for at det ikke blir for varmt inne. Neveren var i eldre tid den viktigste delen av torvtaket, og noen tak ble lagt med bare never, eller med staur eller stein for å holde den på plass.

Never ble flekket av om våren og det var en arbeidskrevende prosess. På 1700- og 1800-tallet var bjørkenever mangelvare i mange deler av Norge på grunn av uthugging og nedbeiting. Never var en handelsvare og ble kjøpt helt fra Russland. Never ble sortert i ulike kvaliteter avhengig av hvor på taket den egnet seg. Never til torvtak var i handel til 1930-tallet.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Hjelmeland, Britt-Alise | utgivelsesår = 1994 | tittel = Husbygging langs kyst og fjord: materialbruk, bygningsarbeid og bygningsarbeidere i kyst og fjordbygdene på Vestlandet i overgangen fra førindustriell til industriell tid | isbn = 8212003272 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Program for forskning om kulturminnevern, Norges forskningsråd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009100700143 | side = }} </ref>

Selv om bjørkenever var en helt nødvendig forutsetning for torvtak i gamle dager, er utseendet for de fleste poenget ved et torvtak i dag. Denne måten å tenke på har åpnet for alle slags moderne erstatningsmaterialer under torven. Et vanlig alternativ til never er såkalt «platonplast», flak av plast med centimeterhøye knaster som står opp og forhindrer torven i å skli ned av taket. Dersom glatt plastdekke brukes, kan en legge netting over for at torven skal sette seg bedre.{{tr}}  

Det vitner om neverens betydning at ordet ’tak’ betyr ''never'' i dialektene både i Setesdal og Ryfylke, mens det som i riksspråket kalles ''tak'', heter ’toke’ begge steder. Et tak med never og torv kalles der ’taktoke’ eller ’rett tak’, til forskjell fra andre tekkemåter.<ref name=Uppstad>Uppstad</ref><ref>Grete Holmboe. «Tysselandsløa på Jonegarden : ein lærearena for utdøyande tradisjonsfag» I: ''Folk i Ryfylke 2005 : årbok for [[Ryfylkemuseet]]''. S 97-115</ref>

Never er varig, vanntett, motstandsdyktig og tilgjengelig overalt i Norge – et nesten ideelt materiale på tak. Men etter at det er flekket av bjørkestammen, vil et neverflak snart krølle seg motsatt vei. Det måtte tynges ned for ikke å krølle seg eller blåse bort. Både trevirke og stein har vært brukt til formålet, men torv var særlig godt egnet. Torv finnes overalt, krever ingen pengeutlegg, og isolerer forholdsvis bra mot både kulde og varme. Men torvens primære oppgave er å holde neveren på plass, slik at denne kan oppfylle sin misjon som den egentlige taktekkingen.