Redigerer
Torquato Tasso
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Bakgrunn == Torquato Tassos oppvekst var preget av voldsomme omskiftelser. Faren Bernardo Tasodro i eksil med prinsen av Salerno i 1552, og familiegodset ble deretter beslaglagt. I 1554 sluttet Tasso seg til faren sin in 1554, og to år senere kom han til hertugen av Urbinos hoff, der han ble utdannet sammen med hertugens sønn. Tasso var svært opptatt av historier fra [[korstog]]ene, og i juni 1558 angrep [[sarasenere|sarasenske]] [[pirat]]er hjembyen hans, Sorrento,<ref>[http://www.naplesldm.com/tasso.php «Tasso», ''Naples: life, death and miracles]</ref> der hans søster Cornelia så vidt unnslapp [[massakre]]n. I 1556 døde Tassos mor, etterfulgt av en tvist om [[medgift]]en hennes.<ref>[https://www.britannica.com/biography/Torquato-Tasso-Italian-poet Giovanni Aquilecchia: «Tasso», ''Britannica]</ref> Torquato Tasso vokste opp i [[Napoli]], enda familien stammet fra [[Toscana]] og sitt livs beste år tilbrakte han i området, som student i [[Padova]] og ved hoffet i [[Ferrara]]. Faren var [[humanisme|humanist]] og underviste i senere år sønnen selv, med hovedvekt på [[skjønnlitteratur]]. Som 15-åring tok Tasso over sin fars sekretærarbeid og fikk dermed førstehåndserfaring med [[sensur]]en; faren måtte ligge lavt av frykt for [[inkvisisjonen]]. Tasso skrev sitt debutverk, ''Rinaldo'', som 18 år gammel student i Padova. Tre år senere gikk han i huset d'Estes tjeneste ved [[hoff]]et deres i Ferrara. Til en av deres fester skrev han i 1573 hyrdedramaet ''Aminta''. To år senere fullførte han ''La Gerusalemme liberata'' («Det befridde Jerusalem») som han hadde skrevet på fra 1559. Stykket opptok ham resten av livet.<ref>«Tasso. Kjærlighetsdrøm og forgjengelighetsfølelse», ''Verdens litteraturhistorie'' bind 3 (s. 110), J.W. Cappelens forlag, ISBN 82-574-0072-6</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon