Redigerer Tormod Torfæus (avsnitt)

== Liv ==
Thormod Torfæus ble født på [[Engey]], Island i [[1636]] og ble utdannet ved [[Københavns Universitet]]. I [[1660]] fikk han arbeid som kongelig oversetter av «islandske antiquiteter», det vil si oldtidsmanuskripter på Island. I [[1664]] utnevnte kong [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]] ham til stiftamtskriver i daværende [[Stavanger]] stift, og i [[1682]] til kongelig histograf for Norge. I [[1665]] giftet han seg med den velhavende enken [[Anna Stangeland]] fra Kopervik, som opprinnelig kom fra Stavanger og hadde eiendommer der. Som enkemann giftet han seg i [[1709]] med Anne Hansdatter Gammel, datter av [[rådmann]]en i Stavanger.<ref>https://nbl.snl.no/Tormod_Torfæus</ref> Begge [[ekteskap]] var barnløse.

Torfæus hadde et hissig gemytt. Etter et forlis utenfor [[Skagen]] i [[Danmark]] i [[1671]] reiste han videre til [[Samsø]]. Der ble han truet av en annen islending i vertshuset der de overnattet, og da også verten Hans Holbech tok seg inn i Torfæus' kammer, var det han som ble stukket ned med Torfæus' [[kårde]]. [[Landsret]]ten i [[Viborg]] kom til at mye tydet på at også verten hadde planlagt et overfall på Torfæus, og saken ble behandlet i [[høyesterett]] som gikk inn for frikjennelse, så lenge Torfæus avla offentlig [[skriftemål|skrifte]] og betalte 100 [[rigsdaler]] til [[Helligåndskirken i København]].<ref>{{Kilde www |url=https://sagabok.no/no/nyheter/blogitem/84_kaarden_som_reddet_norges_historie |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-02-06 |arkiv-dato=2020-02-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200206110105/https://sagabok.no/no/nyheter/blogitem/84_kaarden_som_reddet_norges_historie |url-status=yes }}</ref>

I [[1680]]-81 utmerket han seg som [[forsvarsadvokat]] i en av Norges siste [[hekseprosess]]er, der Tyri Johannesdatter Litlasund stod tiltalt for å have kastet sykdom på [[soldat]] Eilert Tolleivsen Grønhaugs barn. Torfæus fikk henne endelig frikjent i Stavanger [[rådstue]] [[26. september]] [[1681]].<ref>Karmøys historie bd.3 s.222-224</ref>