Redigerer Tormod Hustad (avsnitt)

== Arkitekt ==
Hustad ble i 1910 tatt opp som student ved det første kullet av arkitektstudenter ved [[Norges tekniske høgskole]] (NTH). Han ble uteksaminert høsten 1914.<ref name="ug38" /> I studietida var han aktiv og hadde verv blant annet i [[Studentersamfundet i Trondhjem|Studentersamfundet]] og [[Trondhjems Studentersangforening|Studentersangforeningen]].<ref name="vi" /> Han vant i 1914 en internasjonal konkurranse om utformingen av [[NTH-ringen]], også kalt «Høiskoleringen». Dette er en skolering for [[sivilingeniør]]er og [[sivilarkitekt]]er uteksaminert ved NTH, nå NTNU.<ref>[https://www.ntnu.no/ntnu/old/glos/glos_nr.5_1995/ringen.html Gro Olden Jørgensen og Kjerstin Toska: «Høiskoleringen», ''Gløs'' nr. 5/1995]</ref> Som fersk arkitekt foretok han en rekke studiereiser i Europa og [[Marokko]].<ref name="vi" />

Fra 1921 til 1923 var Hustad byggeleder ved oppførelsen av Fysisk institutt på NTH. I 1923 ble han tilsatt som leder av det nyetablerte [[Bøndernes Bygningskontor]] i Oslo.<ref name="vi" /> Han kombinerte lederjobben med andre oppdrag. I 1924 assisterte han [[Riksantikvaren]] med [[Fredning (kulturminnevern)|fredninger]] av gårder og bygg rundt i landet, og han var ansvarlig for restaurering av bl.a. stavkirkene i [[Lom stavkirke|Lom]] og [[Rollag stavkirke|Rollag]]. Han bidro også i et arbeid med dokumentasjon av gammel norsk byggeskikk og [[kunsthåndverk]] under ledelse av arkitekturprofessorene [[Johan Meyer|Johan J. Meyer]] og [[Erling Gjone]].<ref name="ug38" />

Bøndernes Bygningskontor skulle fremme en estetisk, praktisk og økonomisk bebyggelse på landsbygda. Det drev opplysningsarbeid og utviklet hustegninger basert på hjemlig byggeskikk. Kontoret (med riksantikvar [[Harry Fett]] som første styreformann) sprang blant ut av «norskdomsrørsla», som vokste fram på slutten av 1800-tallet og som så på bøndene som bærere av den ekte norske kulturen. I 1920 hadde [[Norsk Landmandsforbund]] etablert en komité for «national stil og hjemlig bygningsskik». Komiteen var ledet av [[Hulda Garborg]], og andre medlemmer var Fett og arkitektene [[Arnstein Arneberg]] og [[Lorentz Harboe Ree|Lorentz Ree]].<ref name="ug38" /> Hans artikkel «nasjonal byggekultur» var med i praktverket ''Det nye Norge'' som ble skrevet under krigen.<ref>[http://www.sno.no/files/documents/1968_24.pdf «En nasjonal byggekultur»], ''[[Folk og Land]]'' julen 1968 (s. 12)</ref>
[[Fil:Ullern Gårds vei 38.jpg|thumb|Hustads bolig i Ullern Gårds vei 38, Oslo.]]
Hustad tegnet også flere større bygg, blant annet [[Det norske myrselskap|Mæresmyrens forsøksstasjon]] og [[Statens lærerhøgskole i forming, Blaker|Statens husflidskole på Blaker]].<ref name="vi" />

I 1928–29 tegnet han og fikk bygd en horisontaldelt enebolig i [[Ullern Gårds vei (Oslo)|Ullern Gårds vei]] 38 i Oslo, der han bosatte seg. Huset har proporsjoner som kan minne om eldre embetsmannsboliger, mens fasaden med stående panel og beskjeden detaljering er inspirert av [[trønderlån]]. Taket er [[Torvtak|torvtekt]]. Huset står på [[Byantikvarens gule liste|byantikvarens «gule liste»]] over bevaringsverdige bygg.<ref name="ug38" />