Redigerer Tormod Hermansen (avsnitt)

== Omstillingen av Televerket ==
Hermansen er kjent som styrings- og organisasjonsreformator i det offentlige, og tok i 1991 på seg oppgaven med å omstille [[Televerket]] fra direktorat til statsforetak, og etterhvert allmennaksjeselskap. Han var administrerende direktør i [[Televerket]] 1991–1995 og videre i det omstilte [[Telenor]] fram til 2002. Under Hermansens ledelse skjedde det en total fornyelse av Televerket, som forberedelse til den liberalisering av telemarkedet som allerede var på vei i [[Storbritannia]]. Det var i utgangspunktet en klar stemning mot privatisering av Televerket i [[Arbeiderpartiet]] så sent som i 1990, men [[Jan P. Syses regjering|Syse-regjeringen]] hadde åpnet for [[NetCom]] allerede året før som konkurrent på mobilfeltet.<ref>Joramo, Arne: ''Telenorge, et tidsbilde 1990-2015''. Oslo, 2010, side 65-66.</ref> Utsiktene til et eventuelt norsk EU-medlemskap tidlig på 1990-tallet økte sannsynligheten for en liberalisering av markedet også her. Hermansen ble en pådriver for massiv omstilling hvor en ny organisasjon fikk vokse fram på siden av den gamle, samt omdanning til statsaksjeselskap i [[1994]]. Da var allerede [[TBK]] skilt ut som eget selskap, og Telenor hadde startet å investere i [[Russland]] (1992), [[Montenegro]] (1993) og i Vest-Europa. I strategisammenheng var Hermansen tilhenger av «viftemodellen» hvor man forberedte seg på at veksten kunne komme i ulike tjenesteretninger, og først konsentrerte seg om én av dem når markedet utvetydig ga signal om det. Hermansen startet strategiomleggingen med å selge eierposter i [[Tyskland]], [[Hellas]] og [[Irland]] og investere gevinstene i mobilvirksomhet  i [[Russland]] (1992), [[Ungarn]] (1992), [[Montenegro]] (1992), [[Bangladesh]] (1996), og andre land i [[Asia]]. Innen [[1998]] var alle tjenestene i telemarkedet liberalisert i Norge, noen år etter de øvrige nordiske land.<ref>Joramo, Arne: ''Telenorge, et tidsbilde 1990-2015''. Oslo, 2010, side 66-67, 69.</ref>

Forhandlingene med [[Telia]] om fusjon 1998–2000 ble et nederlag for Hermansen. Sammen med Telia-sjef Lars Berg og andre ledere i begge selskaper hadde Hermansen foreslått fusjonen, men forstod i løpet av prosessen at de to selskapene trolig ikke ville hente gevinster av en fusjon. De strategiske og kulturelle forskjellene mellom selskapene var store.<ref>Joramo, Arne: ''Telenorge, et tidsbilde 1990-2015''. Oslo, 2010, side 68.</ref> Telia satset på fastnett i Vest-Europa og Baltikum, Telenors strategi var å være med på mobilveksten i Øst-Europa og Asia. Samferdselsminister [[Odd Einar Dørum]] var imot fusjonen, men Hermansen fikk solid støtte fra opposisjonen i stortinget og i 1999 ga både stortinget og den svenske riksdagen godkjenning. Men strid om hvor hovedkvarteret for mobil skulle ligge, bytteforholdet mellom aksjene, og utfordringer med å skape synergier, gjorde at etterhvert begge selskaper trakk seg fra den endelige sammenslåingen.<ref>Joramo, Arne: ''Telenorge, et tidsbilde 1990-2015''. Oslo, 2010, side 68-69.</ref>

I 2000 startet de europeiske [[UMTS]]-auksjonene midt i dot.com-bølgen, og Hermansen gikk inn for å selge helt ut i Viag i Tyskland og Esat Digifone i Irland, en operasjon som ga 21,4 milliarder kroner i gevinst og friske investeringsmidler til bruk i Øst-Europa og Asia. Hermansen har karakterisert dette som «en av de klokeste beslutninger vi tok i min periode i Telenor.»<ref>Joramo, Arne: ''Telenorge, et tidsbilde 1990-2015''. Oslo, 2010, side 69.</ref>