Redigerer Torkel Halvorsen Aschehoug (avsnitt)

== Liv og virke==
=== Bakgrunn, utdannelse===
Torkel Halvorsen Aschehoug var sønn av presten og stortingsrepresentanten [[Halvor Aschehoug]]. Han tok eksamen fra [[Halden|Fredrikshald]]s skole i 1839 og ble [[cand. jur.]] i 1844. I år 1846 blet han universitetsstipendiat i statsøkonomi og statistikk;  han la da ut på studiereise til England og Sverige.

===Karriere===
Han ble i 1852 lektor i rettsvitenskap ved [[universitetet i Christiania]], og fra 1862 til 1889 professor i det samme. Han forsket på norsk rettshistorie og skrev de grunnleggende verkene ''Norges offentlige ret'' og ''Norges nuværende statsforfatning''. Ellers skrev han om rettsteoretiske emner og om statsøkonomi.

Perioden 1851-60 var han sekretær i [[Selskabet for Norges Vel]], og var styremedlem 1865-70. Her arbeidet han for å få tak i sveitsere som kunne hjelpe på husdyrstellet, og gikk inn for drenering av jord og tilsetting av amtsagronomar. Han var også aktivt medlem i 'Selskapet til folkeopplysningens fremme'. 

Ascheoug var medlem av en rekke kongelige kommisjoner; om [[husmann]]svesenet i 1852, pensjonsstellet i 1852, fattigstellet på landsbygden i 1853, [[malt]]avgiften i 1857, skattestellet i 1861, særeieloven i 1871, og av den skandinaviske myntkommisjon. Han var formann i 1872 av kommisjonen om penge-, mynt- og banklovgivingen og 1879-80 av tollkommisjonen, samt 1882 om rettsforholdene mellom naboeiendommer.

Som Stortingsmann markerte han seg som en ledende konservativ politiker. Han representerte kretsen Christiania, [[Hønefoss]] og [[Kongsvinger]] fra 1868 til 1882. På alle tingsamlingene var han medlem av [[Lagtinget]]. I 1868-69 var han formann i justiskomite nr 1. I 1871-82 var han medlem av konstitusjonskomiteen, 1874-80 av valgkomiteen og 1874-79 av fullmaktskomiteen. Videre var han 1874 medlem av jernbanekomiteen, 1875-77 av stemmerettskomiteen og 1875-82 av skattekomiteen. Han var også medlem av utvidede budsjettkomiteer i 1878 og 1881, samt av traktatkomiteen i 1882.

I tiden fram mot innføringen av [[parlamentarismen]] i [[1884]] var han den konservative fløyens talsmann. Han stilte seg imidlertid ikke avvisende til parlamentarismen. Men han mente at for å sikre den maktfordelingen som var gitt i Grunnloven, måtte en med en parlamentarisk statskikk styrke kongemakten. Kongen måtte få absolutt veto, rett til å oppløse Stortinget og rett til å skrive ut nyvalg. Videre mente han at grunnlovsmessigheten av de lover som Stortinget vedtok, måtte kunne etterprøves rettslig.

I sine økonomiske skrifter var han påvirket av den tyske [[Den historiske skolen innen rettsvitenskapen|historiske skolen]] – som senere havnet i en «metodestrid» med [[den østerrikske skolen|den østerrikske økonomiske skolen]] med [[Carl Menger]] i spissen. Aschehoug var senere også påvirket av den engelske økonomen [[Alfred Marshall]]. I sin politiske orientering var han sterkt inspirert av den tyske konservative reformisten [[Adolph Wagner]], som var en av hovedarkitektene bak [[Otto von Bismarck|Bismarck]]s [[velferdsstat]].