Redigerer Torget (Bergen) (avsnitt)

==Historikk==
I [[middelalderen]] var [[Nikolaikirkeallmenningen]] Bergens midtpunkt.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Helle, Knut | utgivelsesår = 1995 | tittel = Under kirke og kongemakt: 1130-1350 | isbn = 8203220312 | isbn = 8203220134 | isbn = 8203220282 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022800047 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lorentzen, Bernt  | utgivelsesår = 1952 | tittel = Gård og grunn i Bergen i middelalderen | utgivelsessted = Bergen | forlag = John Griegs boktrykkeri | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016010707537 | side = }}</ref> Geir Atle Ersland mener Bergens første torg lå omtrent i krysset mellom [[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]] og Nikolaikirkeallmenningen.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = By og land i middelalderen | utgivelsessted = Bergen | forlag = Bryggens museum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014090908054 | side =16 }}</ref> Bergens gamle torg kan også ha ligget nederst i Nikolaikirkeallmenningen. Iallfall er det omtalt fra 1278, men med utbyggingen utover [[Strandsiden]] flyttet [[Christoffer Valkendorf]] det til «''straks nedenfor Skostrædet ud i Vaagen''». I 1923 ble Blomstertorget ble anlagt på [[Strandkaien (Bergen)|Strandkaien]], og salg av frukt og grønnsaker kom til. Triangelen<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424369 «Triangelen», ''Bergen byleksikon]</ref> ble bygd i 1730 på branngrus tømt i Vågen etter [[bybranner i Bergen|bybrannen i 1702]], og var frem til 1911 en utstikker fra Torget. Grunnet kloakkvann i Vågen ble Zachariasbryggen fra 1889 forsynt med 60 fiskekummer for salg av levende fisk.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424361 «Torget», ''Bergen byleksikon]</ref>

Håndkjerrene som fungerte både som salgsbod og til varefrakt, ble om nettene oppbevart i [[Skur 11]] eller i noen av gårdene på Bryggen.

I [[1943]] var mangelen på fersk fisk så stor at det dannet seg lange køer av handlende. Kø på torget ble derfor forbudt, men køene forsvant ikke, ble bare mindre synlige.<ref>Mappe 1992/1956 «Forsyningsnemnden i 1943», A-0155 arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref>

Gjennomføring av «gatebruksplanen» i 1972 skar 350&nbsp;km² av Torget til fordel for [[biltrafikk]],<ref>[https://www.ba.no/fremsnakk-av-torget-fungerer-som-baksnakking/o/5-8-2220526] [[Erling Gjelsvik]]: «Fremsnakk av Torget fungerer som baksnakking», ''[[Bergensavisen]]'' 16. april 2023</ref> på tross av en proteststorm med skuespilleren [[Rolf Berntzen]] i spissen. Det var rundt 38&nbsp;200 underskrifter i de utlagte protest-protokollene.<ref>Madsen, Alf H.: «Rolf Berntzen» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 26. april 2023 fra [https://nbl.snl.no/Rolf_Berntzen]</ref>