Redigerer Tore Pryser (avsnitt)

== Bakgrunn ==

Tore Pryser var tidlig interessert i historie, og begynte å undervise i det allerede under sin verneplikt i Bodø i 1970, som undervisningsassistent i Luftforsvaret. Der gikk han også igang med å undersøke slektshistorien, og fant at familienavnet kom fra en innvandrer på 1800-tallet.<ref>Pryser 2024, s. 13</ref> Pryser er utdannet [[cand. philol.]] med hovedfag i historie fra [[Universitetet i Oslo]] i 1974. Han var der [[vitenskapelig assistent]] (vit.ass.) for professor [[Ottar Dahl]], og daværende førsteamanuensis [[Sivert Langholm]] om det såkalte Ullensakerprosjektet (formelt navn ''Norsk samfunnsutvikling 1860-1900'').<ref>Pryser 2024, s. 14, 18</ref> 

Pryser ble ansatt som høgskolelektor i samtidshistorie, et nytt studium, ved daværende Hedmark og Oppland distriktshøgskole på Lillehammer i 1975.<ref>Pryser 2024, s. 20–22</ref> Under arbeid med lokalhistorie i området ble han kjent med at oppbevaring av arkivmateriale i området var dårlig, og var med å ta initiativ til det som etterhvert ble [[Opplandsarkivet]] (i dag Innlandsarkiva).<ref>Pryser 2024, s. 39–43</ref> Tore Pryser og historikerkollega [[Terje Halvorsen]] var de to første av høgskolens ansatte som oppnådde professorkompetanse basert på forskningsvirke ved daværende [[Oppland distriktshøgskole]] i 1993 (det som nå er Høgskolen i Lillehammer), for Prysers del som i professor i samtidshistorie.<ref>Pryser 2024, s. 195</ref> Høyskolen i Lillehammer ble fra 8. november 2024 gitt status som universitet, med navnet Universitetet i Innlandet, Pryser som professor emeritus er fremdeles tilknyttet det.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/offisielt-fra-statsradet-8.-november-2024/id3073443/|tittel=Offisielt frå statsrådet 8. november 2024|besøksdato=13. november 2024|dato=8. november 2024|forlag=regjeringa.no|sitat=Med heimel i lov 8. mars 2024 nr. 9 om universiteter og høyskoler § 3-1 første ledd får Høgskolen i Innlandet status som universitet med namnet Universitetet i Innlandet frå 8. november 2024.}}</ref>

Pryser har i flere år markert seg som kritisk til den rådende versjonen av [[Norge under andre verdenskrig|Norges krigsinnsats under krigen]] og hevdet blant annet i 1998 at rammene for historieskrivningen om okkupasjonen har vært snevre. Uttalelsen kom etter at Riksarkivet stengte sine dører for historikeren [[Lars Borgersrud]], en avgjørelse som etter kort tid ble omgjort.<ref>{{Kilde www
 |url= http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001980063416&tag=item&words=Pryser
 |tittel= «Riktig å fortelle om NS-offiserene Historiker får oppreisning»
 |utgiver= ''Dagbladet''
 |forfatter=
 |dato= 25. november 1998
 |sitat=
 |besøksdato= 2008-12-23
}}</ref> I desember 2008 påsto han i ''[[Klassekampen]]'' at norsk krigshistorie er unyansert, ensidig nasjonal og bevisst tilslørende. Han utdypet med å hevde at krigshistorien er skrevet i svart og hvitt, og at den enten handler om svartmaling av dem som gikk inn i [[Nasjonal Samling|NS]], eller glorifisering av motstandskjempere i [[Milorg]] og [[Kompani Linge]]. 

Han uttalte videre at bakgrunnen for slike skjevheter er at et bestemt miljø tok kontroll over historieformidlingen etter krigen: «Historien om krigen var et ledd i nasjonsbyggingen. En smal krets av aktører har preget historieforståelsen». 

Pryser hevdet i 2008 at [[Jens Chr. Hauge]] var den sentrale strategen blant motstandsfolk med tilknytning til Arbeiderpartiet, at [[Norges Hjemmefrontmuseum]] sprang ut av dette miljøet, og at de fremdeles formidler et ensidig historiesyn. «Vi håpet at det ville utvikle seg til en mer kritisk institusjon når faghistorikere fikk kontrollen. Men det er fortsatt Milorgledelsens fortolking som dominerer». Han mener videre at konsekvensene av dette er at mange emner har blitt lite utforsket. «For eksempel vet vi lite om hvordan jødeaksjonene ble gjennomført i Norge. Det økonomiske samarbeidet med tyskerne under krigen er også lite utforsket».<ref>{{Kilde www
 |url= http://www.klassekampen.no/artikler/kultur_medier/55478/article/item/null
 |tittel= «-Har skapt et glansbilde»
 |utgiver= ''Klassekampen''
 |forfatter= 
 |dato= 23. desember 2008
 |sitat= ''Norsk krigshistorie er unyansert, ensidig nasjonal og bevisst tilslørende, mener historikere.''
 |besøksdato= 2008-12-23
 |url-status=død
 |arkivurl= https://web.archive.org/web/20110217172728/http://www.klassekampen.no/artikler/kultur_medier/55478/article/item/null
 |arkivdato= 2011-02-17
 }}</ref>

{{Tekstboks
|overskrift=OL-maskot
|Før [[Vinter-OL 1994]] på Lillehammer var Pryser i årene 1988–1992 leder av Hovedutvalget for kultur i Lillehammer. Kulturstyret fikk oppdraget med å navngi de to ishallene på [[Stampesletta]]. Det ene navnet ga seg selv, Håkons hall etter [[Birkebeinerne]], mens for det andre ble Pryser bedt om å finne en passende historisk kvinne, hvis navn kunne brukes. Pryser foreslo [[Kristin Sverresdatter]], og det ble tatt til følge. Paradoksalt nok var Pryser svært skeptisk til OL, men ble samtidig opphavsmann til navnet på den ene av de to maskotene for lekene.<ref>Pryser 2024, s. 182–183</ref>|align=right}}

Pryser har også befattet seg med norske kvinners deltagelse under andre verdenskrig og mener at deres rolle har blitt glemt. I 2007 utgav han boka ''Kvinner i hemmelige tjenester'', som både omhandler kvinner som stilte seg i tysk tjeneste, norsk tjeneste og kvinner som var dobbelagenter.<ref>{{Kilde www
 |url= http://www.bt.no/bergenpuls/litteratur/article445476.ece 
 |tittel= «Kvinner som spioner»
 |utgiver= ''BT''
 |forfatter=
 |dato= 23. november 2007
 |sitat=
 |besøksdato= 2008-12-23
}}</ref>

I 2001 utgav han ''Hitlers hemmelige agenter'', som omhandlet en rekke nordmenn som arbeidet for tysk etterretning, men som slapp straff etter krigen. Boka ble regnet som banebrytende da norsk okkupasjonshistorie tidligere hadde vært tilbakeholden med å navngi nordmenn i tysk tjeneste.<ref>{{Kilde www
 |url= http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001010026478&tag=item&words=Pryser
 |tittel= «Historieprofessor navngir norske Hitler-agenter»
 |utgiver= ''Dagbladet''
 |forfatter=
 |dato= 15. mai 2001
 |sitat=''Boka er et banebrytende arbeid om tysk etterretning i Norge i åra 1939 - 1945 og deres aktive norske agenter. Okkupasjonshistorien har hittil vært tilbakeholden med å navngi nordmenn i tysk tjeneste.''
 |besøksdato= 2008-12-23
}}</ref> I 2012 ble denne forskningen utvidet til å gjelde tyske hemmelige tjenester i hele Norden.{{tr}}