Redigerer
Tordenvær
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Klassifisering == [[Fil:Vor einem Gewitter.jpg|thumb|Truende blåsvart sky over Tyskland.]] [[Fil:Denver Lightning.jpg|thumb|Et lynnedslag under et tordenvær i Denver.]] Det er fire typer tordenvær: ''enkeltcelle'', ''multicelle'', ''[[bygelinje]]'' og ''[[supercelle]]''. Hvilken type som blir dannet er avhengig av stabilitetsforholdene i atmosfæren og de relative vindforholdene med høyden ([[vindskjær]]) * '''Enkeltcelle''' er en enkel tordensky, som oppstår i ustabil atmosfære med lite eller ingen vindskjær. Dette betyr at nedbøren faller ned gjennom skyen, avkjøler den og til slutt løser den opp. Disse tordenværene varer ikke lenge, som regel mindre enn en time etter at de har produsert lyn. Av og til er værforholdene slik at nye tordenskyer kan oppstå etter at en er oppløst. Slike enklestående tordenskyer er den mest vanlige formen for tordenvær her til lands. * '''Multicelle'''-tordenvær er en gruppe av forskjellige tordenskyer (eller celler) som har gått i sammen til et større system. Skyene blir delt inn i områder med oppover- og nedoverrettede luftbevegelser og skilt fra hverandre av en såkalt [[gust front]]. En gust front kan strekke seg flere kilometer foran et tordenvær og fører til økt [[vind]] (engelsk gust betyr vindkast; ordet er av norrøn opprinnelse) og lufttrykk, lavere temperatur og endring av vindretning. Tordenværet har ofte forskjellige tordenskyer i forskjellig utviklingsstadium som er organisert i en linje, som man kaller bygelinje. * '''[[Bygelinje]]''' eller mulitcellelinje er tordenvær som er organisert langs linjer. De oppstår ofte i konvektiv luft over eller nær fjellkjeder eller i forbindelse med kraftige kaldfronter eller tråg. Av og til kan de også oppstå i de ytre regnbåndene til [[Tropisk syklon|tropiske sykloner]]. Bygelinjen driver seg selv ved at luften som strømmer ut fra uværet danner nye tordenskyer. Bygelinjer kan bli opptil flere hundre kilometer lange. Områder av linjen kan flytte seg raskere enn andre, og av og til kan linjen få en buelignende form («bow echo») som kan føre til kraftig vind, farlige lynnedslag og tornadoer. Bygelinjene fører ofte til kraftige regnbyger og hagl, og i tillegg kan det oppstå en spesielt kraftig vind kalt «derecho» (som betyr «rett fram» på spansk). * '''[[Supercelle]]''' er et stort, nesten stasjonært uvær som blir dannet når vindstyrken og retningen varierer med høyden ([[vindskjær]]) og separerer de oppover- og nedoverrettede luftbevegelsene. Dermed vil ikke nedbøren falle tilbake i oppdriften og stoppe utviklingen av tordenværet. I en supercelle har de stigende luftbevegelsene dessuten en kraftig rotasjon (en «[[mesosyklon]]»). Disse tordenskyene kan ha så kraftig oppdrift at skyene går igjennom [[tropopause]]n og inn i den lavere [[stratosfæren]]. De fleste tornadoer oppstår i forbindelse med superceller, og i tillegg kan de danne svært store hagl, vind opp til 35 m/s og [[flom]]. Multiceller eller bygelinjer oppstår innenfor det man kallar et [[mesoskala konvektivt system]] (MCS) som strekker seg hundrevis av kilometer utover. [[Mesoskala konvektivt kompleks]] er et nært relatert fenomen. De er store nok til å påvirke været både i øvre nivå og ved overflaten, og over store områder. Før man oppdaget MCS-fenomenet trodde man at det var umulig å varsle individuelle tordenvær. Nå kan vi forutse med stor presisjon hvor stor del av MCS som blir rammet av tordenvær, men vi kan fremdeles ikke nøyaktig varsle hvor hver tordensky vil oppstå innenfor MCS-områder. === Kraftig tordenvær === Et ''kraftig tordenvær'' etter USA-standard (i USA kalt ''severe thunderstorm'') er tordenvær med vind over 25,5 m/s (tilsvarer full storm), hagl på over 1,9 cm, traktformede skyer og/eller tornadoer. Slikt tordenvær fører til mange lynnedslag og kraftige regnbyger som lokalt kan føre til flom. Definisjonen på kraftig tordenvær varierer derimot fra land til land. Et tordenvær kan også bli regnet for å være kraftig hvis det fører til kraftige vindkast eller kontinuerlig lyn og kraftig regn. Som regel oppstår de i forbindelse med mulitceller og bygelinjer, men kan innimellom oppstå i forbindelse med superceller.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon