Redigerer Torarin lovtunge (avsnitt)

== Liv ==
Det eneste en vet om Torarin kan man lese i [[Snorre Sturlason]]s ''[[Olav den helliges saga]]''. Det sies at han var islending av fødsel, en stor skald, og hadde tilbrakt mye tid hos konger og andre høvdinger.<ref>Snorre Sturlasson, Olav den helliges saga (Heimskringla, kap. 172</ref> Åke Ohlmarks mente han kom fra en familie med fiendskap til [[Olav den hellige]]. Det kan forklare at han, søkte seg til den danske kong Knut den mektige.<ref>Åke Ohlmarks: Norrøn ordbok, University Press, 1983, side 353</ref>

Torarins første møte med Knut sannsynligvis i 1025, falt ikke heldig ut. Han hadde diktet en ''[[flokk]]'' til kongen, noe kong Knut betraktet som en fornærmelse og som gjorde ham rasende. En flokk var et dikt uten omkved (stef) og det ble regnet som en simplere diktform enn ''dråpaen'' som var den vanlige diktformen i hylningsdikt til konger og fyrster. Knut mislikte at en skald kom til en så stor konge med en ynkelig flokk - eller som han sa, en ''dræplingr'' (en «liten» dråpa). Dikteren fikk beskjed om å ha en dråpa ferdig til neste dag, ellers ville han bli hengt. Torarin satte da inn et omkved i flokken, som han også hadde diktet noen ekstra strofer til. Dråpaen ble godt mottatt av Knut, og i skaldelønn fikk han beholde livet, pluss at han fikk femti mark sølv. Dråpaen kom til å bli kjent som ''Höfuðlausn''.<ref>Snorre Sturlasson: Heimskringla, Olav den helliges saga, kapittel 172.</ref>

Etter den dårlige starten synes Knut å ha satt stor pris på sin skald. Da Knut i 1028 dro på hærtog mot Norge, fulgte Torarin med ham.{{tr}} Det siste vi vet om skalden er at han fra 1031 oppholdt seg hos prins [[Svein Knutsson]] og moren [[Ælfgifu Ælfhelmsdatter av Northampton|Alfiva]] i Norge.{{tr}}