Redigerer Topplerke (avsnitt)

== Biologi ==
Topplerka er mellomstor; måler cirka 17–19&nbsp;cm og veier cirka 35–50 g.<ref name="de Juana & Suárez (2020)"/> [[Fjærdrakt]]en er oliven-sandfarget og mørkere grå-/olivenbrun på oversiden og lys gulhvit i buken. Den varierer med underarten og utbredelsen. Arten har en karakteristisk [[fjærtopp]] på hodet som kan reises. [[Nebb]]et er relativt langt og svakt nedoverkrummet.<ref name="de Juana & Suárez (2020)"/>

Topplerka regnes som [[standfugl]] i det meste av sin utbredelse, men fugler som hekker i et begrenset område sør for [[De pontiske fjell]], sørøst av [[Svartehavet]], er [[trekkfugl]]er.<ref name="BirdLife (2019)"/> Arten krever store mengder barmark eller tørt beite, som dekker cirka {{nowrap|50 %}} av markoverflaten. Den finnes ofte langs veikanter og på lignende åpne, tørre steder, for eksempel [[jernbane]]områder. Den synkende bestanden i [[Tsjekkia]] er veldig nært knyttet til menneskelige bosetninger, og spesielt i kommersielle soner.<ref name="de Juana & Suárez (2020)"/>

[[Nominatform]]en [[hekking|hekket]] i [[Norge]] på 1900-tallet, men den ble først observert i [[Trondheim]] vinteren 1880–1881.<ref name="Schandy (2020)"/> Arten ekspanderte her fram til 1925.<ref name="Hagen (1994)"/> Senere hekket arten blant annet i [[Oslo]]området, men de siste reirfunnene ble gjort i [[Åkersvika]] ved [[Hamar]] i 1972 og 1974.<ref name="Hagen (1994)"/><ref name="Stueflotten (2005)"/> Senere er det bare gjort noen spredte observasjoner av arten.<ref name="Schandy (2020)"/> Tilbakegangen i Norge henger sammen med en generell tilbakegang for arten i hele [[Nord-Europa]].<ref name="Stueflotten (2005)"/> I dag har arten status som ''[[regionalt utdødd]]'' i Norge,<ref name="Dale ''m.fl.'' (2021)"/> men internasjonalt er den ''[[livskraftig]]''.<ref name="BirdLife (2019)"/>

Topplerka eter typisk mest små [[virvelløse dyr]] om våren og sommeren, mens dietten gjerne består av frø og annet grønt materiale om høsten og vinteren. Dietten består mest av [[biller]], men den eter også [[gresshopper]], [[maur]], ulike [[larve]]r, [[snegler]] og [[edderkopper]]. Den eter mest frø fra ulike sorter [[ugress]], men fuglene kan også spise en del [[korn]]. I så måte foretrekker topplerka frø og korn med en diameter under {{nowrap|1,4 mm}}. Ungene mates utelukkende med små virvelløse dyr.<ref name="de Juana & Suárez (2020)"/>

Arten er [[monogami|monogam]], hekker parvis solitært og er territorial. I Norge hekket arten i [[mai]], men [[hekkesesong]]en varierer fra [[mars]] til [[juni]]/[[juli]], avhengig av utbredelsen. I [[Afrotropis]] hekker fuglen også til andre tider på året. Det er også vanlig med 2–3 årlige kull.<ref name="de Juana & Suárez (2020)"/> Hunnen bygger reiret alene, der hun gjerne legger 3–5 egg, av og til også seks egg.<ref name="de Juana & Suárez (2020)"/> Eggene klekkes etter 11–13 dager, hvoretter ungene mates og stelles i reiret av begge foreldrene i 9–10 dager.<ref name="de Juana & Suárez (2020)"/> Etter 15–16 dager begynner ungene å fly, og etter cirka 20 dager er de fullt flygedyktige.<ref name="de Juana & Suárez (2020)"/> Hekkesuksessen er imidlertid ganske lav, i det 30–40 % av ungene går tapt.<ref name="de Juana & Suárez (2020)"/>