Redigerer Toppdykker (avsnitt)

== Biologi ==
[[Fil:Grebes showing love in the balsperiod.JPG|miniatyr|venstre|Den kurtiserende dansen til toppdykkere er karakteristisk og kan være flott skue.]]
[[Fil:Skäggdopping (Podiceps cristatus) på bo..jpg|miniatyr|venstre|Toppdykkere bygger ofte redet i vannkanten, beskyttet av vegetasjonen ([[nominatform]]en).]]
Toppdykkeren har en fullvokst lengde på cirka {{nowrap|46–61 cm}} og veier normalt omkring {{nowrap|596–1 490 g}}.<ref name="Llimona ''et al.'' (2020)"/> [[Fjærdrakt]]en har en [[silke]]lignende glans. De nedre [[ekstremitet]]ene er plassert langt bak på den relativt slanke kroppen, noe som gjør at arten beveger seg litt klønete på land. Føttene er utrustet med karakteristiske [[svømmelapper]] langsmed tærne, noe som gjør arten til en usedvanlig god svømmer og dykker. 

I [[hekkedrakt]] har toppdykkeren en todelt kileformet fjærtopp på issen, og et praktfullt kinnskjegg som varierer fra nærmest guloransje innerst via nyanser av rødbrunt og gradvis over til sort ytterst. I [[vinterdrakt]] blir kinnene nærmest hvite med litt mørkt i midten, mens det flotte kinnskjegget med alle fargenyansene mangler. Kjønnene er like, men hannen har gjerne litt større [[nebb]] og, i [[hekkedrakt]], noe lengre fjærtopp.<ref name="Llimona ''et al.'' (2020)"/> Den afrikanske underarten har i hekkedrakt sorte fjær som vokser lenger ned langs sidene av issen, til undersiden av øynene og i bakkant av nebbsidene.<ref name="Llimona ''et al.'' (2020)"/> Den australasiatiske underarten ligner [[nominatform]]en, men er noe større fysisk.<ref name="Llimona ''et al.'' (2020)"/>

Arten er utbredt over det meste av Eurasia og i deler av Afrika, [[Australia]] og på [[New Zealand]]. I Norge, der arten ble påvist første gang i [[Høylandsvatnet (Jæren)|Høylandsvatnet]] ([[Salvatnet (Jæren)|Salvatnet]]) i [[Time (kommune)|Time kommune]] på [[Jæren]] i 1904,<ref name="Fjeldså (1994)"/> økte antallet hekkende par betydelig fra 1960-tallet og fram mot 1994,<ref name="Fjeldså (1994)"/> da bestanden ble estimert til cirka 300–500 par,<ref name="Fjeldså (1994)"/> men senere var den vært relativt stabil eller svakt synkende fram mot 2003. Arten hekker ved større vann med siv- og starrvegetasjon, i Norge særlig på Jæren og i [[Oslofjorden|Oslofjordområdet]], og spesielt i [[Oslo]], [[Akershus]] og [[Østfold]].<ref name="Fjeldså (1994)"/> Det finnes også hekkeforekomster rundt de store innsjøene i [[Vestfold]], [[Buskerud]] og [[Oppland]]. Den har også hekket i flere vann i [[Nord-Trøndelag]]. Noen fugler overvintrer langs kysten, men de fleste trekker sørover.

I [[Europa]] hekker arten fra [[januar]] til ut i [[september]], avhengig av utbredelsen, men hovedsakelig i tidsrommet [[april]]–[[juli]].<ref name="Llimona ''et al.'' (2020)"/> I tropiske strøk i Afrika hekker fuglene året rundt, med topper etter lengre regnperioder.<ref name="Llimona ''et al.'' (2020)"/> I [[Sør-Afrika]] hekker fuglene på vårparten i vest og høst eller tidlig vinter i øst.<ref name="Llimona ''et al.'' (2020)"/> I Australasia topper hekketiden seg i tidsrommet [[november]]–[[mars]].<ref name="Llimona ''et al.'' (2020)"/> 

Paringsritualet er en slags «dans» der hannen og hunnen møtes med hodet senket, rett over vannflaten. Når paret ligger front mot front reises hodene med ristende bevegelser. Under dansen kan hannen også tilby hunnen reirmateriale. Reiret bygges av vannplanter og plasseres i direkte tilknytning til ferskvann, enten flytende eller i vannkanten. De normalt 3–5 eggene ruges av begge kjønn i cirka 25–31 dager.<ref name="Llimona ''et al.'' (2020)"/> Ungene er [[dun]]kledde når de klekkes og blir flygedyktige etter 71–79 dager.<ref name="Llimona ''et al.'' (2020)"/> Straks etter klekkingen vil foreldre frakte med seg kullet ut på vannet. Det hender da at de to foreldrene deler ungene mellom seg og drar hvert til sitt. Ofte vil den ene parten forlate den andre om bare én unge overlever, men det hender også at parene splitter lag med flere overlevende unger, uten å fordele dem mellom seg. Likeledes hender det det at toppdykkere kan ha to årlige kull.

[[Habitat]]et består helst av næringsrike og grunne innsjøer med stor fiskebestand, også i til dels kraftig [[eutrofiering|eutrofierte]] vann med liten sikt.<ref name="Fjeldså (1994)"/> Føden består i all hovedsak av [[fisk]] (spesielt [[karpefisker]], som [[mort]]<ref name="Fjeldså (1994)"/>) i passelig størrelse, som regel ikke mer enn {{nowrap|7,5 cm}} i diameter.<ref name="Llimona ''et al.'' (2020)"/> Fisken jages gjerne nedenfra og opp, noe som gjør at fuglen kan se silhuetten av fisken godt mot lyset, selv om vannet har liten sikt.<ref name="Fjeldså (1994)"/> Dykkene varer i snitt i 18–26 sekunder.<ref name="Llimona ''et al.'' (2020)"/> Arten eter imidlertid også et bredt utvalg av insekter og akvatiske [[virvelløse dyr]], spesielt [[krepsdyr]] (som [[edelkreps]]).<ref name="Llimona ''et al.'' (2020)"/> Inntaket av virvelløse dyr er imidlertid størst om våren.<ref name="Llimona ''et al.'' (2020)"/> Arten jakter også føde fra overflaten, kun med hodet neddykket, men den gjør det i mindre grad enn andre dykkere.<ref name="Llimona ''et al.'' (2020)"/>

Internasjonalt regnes arten som [[livskraftig]].<ref name="BirdLife (2019)"/> I Norge har den status som [[nær truet]] (NT) på [[nasjonal rødliste]]. Den skulle egentlig vært klassifisert som [[sårbar]] (VU), om man kun legger Norge til grunn, men fordi det går bra med arten i nabolandene og man anser at den vil kunne innvandre derfra om den skulle bli borte her, ble statusen satt ned ett trinn.<ref name="Henriksen & Hilmo (2015)"/>