Redigerer Toppakning (avsnitt)

==Gåen toppakning==
Å ha en gåen toppakning er et vanlig problem, spesielt med litt aldrende biler. Problemet kan oppstå når som helst i en bils eksistens, men vanligvis ikke før den har noen kilometer på samvittigheten, minst som regel 100&nbsp;000 eller mer, selv om dette igjen er svært lavt. Først etter 200&nbsp;000 kilometer er det ventet at en bil kan få dette problemet. Det bør ikke kjøres med en bil med gåen toppakning.

[[Aluminium]], som brukes i lettmetallsylindertoppene er lettere enn støpejernstopper, men kan også bli mye varmere, og sette mer press på pakningen. Dersom dette hender, kan pakningen sprekke.

Resultatet er at det kan pumpes kjølevæske over i oljen, og det kan forekomme en såkalt [[hydrolock]], hvor de glovarme sylinderne blir oversvømmet med kjølevæske, som ikke kan komprimeres, og dermed kan heller ikke motoren beveges. Dersom det gjøres forsøk på dette kan dette bøye stempelpinner, og motoren kan bli uøkonomisk å reparere.

En annen ting som også kan forekomme er at eksos pumpes over i bilens kjølevæskesystem og presser vann ut, og skaper et enormt trykk, som i sin tur igjen kan skade motoren voldsomt.

Tydelige tegn på at toppakningen kan være gåen er at bilen har blålig tykk eksos når den er varm. Driftsvarme bensinmotorer bør ikke avgi tykk eksos, dette er et tegn på slitasje. Det er også lett å se hvis bilen begynner å bruke mye kjølevæske, og det ikke er tegn til synlige lekkasjer. Inni bilen under kjøring kan en også finne ut om bilen begynner å få dårlig toppakning – temperaturnålen begynner å «vandre», det vil si at den kan stige opp til 100 grader, bilens egentlige kokepunkt, hadde det ikke vært for kjølevæsken. I det neste øyeblikket kan nålen falle helt til 70-80 grader. Motortemperatur skal være stødig under kjøring, men det er ikke umulig at den kan stige ved kjøring i oppoverbakker.