Redigerer Topographie des Terrors (avsnitt)

== Historisk bakgrunn ==
Bygningene som [[Gestapo]] og [[SS]] brukte ble stort sett ødelagt av alliert bombing i [[1945]] og ruinene ble fjernet etter krigen. Grensen mellom den amerikanske og den sovjetiske okkupasjonsonen i [[Berlin]] gikk langs [[Prinz-Albrecht-Strasse]] så gaten ble snart en festingslignende sperring. [[Berlin-muren]] gikk langs den sydlige siden av gaten som ble omdøpt til [[Niederkirchnerstrasse]]. [[Berlin-muren]] ble aldri fjernet fra stedet og delen ved siden av Terrorens topografi er det nest lengste mursegmentet som fortsatt er i [[Berlin]]. (Det lengste er [[East Side Gallery]] i [[Friedrichshain]].)

De første utstillingen på stedet fant sted i 1987, som en del av Berlins 750–årsfeiring. Kjellerne i Gestapohovedkvarteret, der så mange politiske fanger hadde blitt torturert og henrettet, ble funnet og gravd ut. Stedet ble gjort om til minnesmerket og museum i friluft men beskyttet av et dekke. Minnesmerket skulle vise i detalj undertrykkelsen under Nazi-regimet. Utgravningen skjedde med hjelp fra østtyske forskere og en felles utstilling ble vist både på stedet og i [[DDR]] i [[1989]].

I 1992, to år etter den tyske gjenforeningen, ble en stiftelse grunnlagt for å ta vare på stedet og året etter ble det satt i gang en arkitekturkonkurranse for å bygge et permanent museum. Et utkast av arkitekten Peter Zumthor ble valgt. Imidlertid ble byggingen stoppet på grunn av finansieringsproblemer etter at grunnstrukturen hadde blitt bygget. Denne stod på stedet i nesten ti år til den ble endelig fjernet i 2004. 

En annen seksjon av museet tar for seg [[Nürnbergprosessen]], der de ledende nazistene ble stilt for rettet for krigsforbytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Ved å trykke på knapper kan besøkende høre opptak fra rettssakene.