Redigerer Tommaso Campanella (avsnitt)

==Liv og virke==
Tommaso Campanella tilhørte fra 1582 dominikanerordenen. Under innflytelse fra [[Bernardino Telesio]]s idéer og av okkulte strømninger gikk han snart over til en [[Panpsykisme|panspykistisk]] naturalisme, som streber etter kunnskap om den i tingene iboende ånd, det vil si om naturkreftene, for å svinge seg opp til å beherske den og dermed innføre menneskets herrevelde.

Han er mest kjent som utopist, med verket «La città del Sole» fra [[1602]], på latin «Civitas Solis» fra 1623. Utopien har et strikt geometrisk anslag: den by som beskrives ligger ved [[ekvator]], omgjerdes av syv murer (en for hver kjent planet) og har fire porter som vender mot verdens fire hjørner. Medborgerne beskrives som [[uniform]]erte – dette i en tid da ikke en gang soldater normalt var det.

Det det tok ikke lang tid før Campanella ble mistenkt for kjetteri. Han ble utsatt for flere retterganger, men klarte i et år eller så å unngå straff, fremfor alt takket være sine skrifter mot protestantismen og til fordel for et universelt, teokratisk monarki.

Ettersom han i Calabria hadde stilt seg i spissen for en sammensvergelse mot [[Kongedømmet Sicilia|spanjolene]] for proklameringen av en lov, som skulle gjelde over den kristne, hvis sanne og levende elementer den opptok i seg, og organisere samfunnet på kommunismens og den naturlige morals grunn, ble han arrestert i 1599 og stilt for retten, torturert og til slutt dømt som sinnssyk til livstids fengsel i 1603.

Her utviklet han i løpet av 23 år en intensiv filosofisk-litterær virksomhet og hadde kontakt med tyske lærde som [[Caspar Schoppe]], [[Tobias Adami]] med flere, som viste interesse for å utgi hans manuskripter.

Frigitt av den spanske regjering ble han fram til 1629 holdt innesperret i inkvisisjonens fengsel i Roma. Etter å ha blitt løslatt derfra ble han atter utsatt for mistenksomhet og uvilje fra pavelige kretser, og flyktet så til Frankrike. Der nøt han hoffets beskyttelse og døde i Paris i 1639.

Campanella fremmet i sine skrifter flere innbyrdes motstridende teser, men ettersom han nok var påvirket av faren for dødsstraff og tortur er det trolig at hans oppfatninger kan ha blitt noe modifisert i mange av hans skrifter. Campanella var imidlertid overbevist om at han hadde fått kall som profet og virkeliggjører av en ny orden for menneskene. Han forestilte seg en treenighet av makt, visdom og kjærlighet, som han mente svarte til  menneskets tre grunnbehov. Selvbevisstheten og egenkjærligheten som grunn for oppdagelsen av menneskets egne iboende guddommelige krefter, gjorde at han pekte fremover mot [[deisme]]ns tankeganger.