Redigerer Tollerodden (avsnitt)

==Historie== 
[[Fil:Tollerodden, Larvik (14577477742).jpg|thumb|Gammelt flyfoto av Tollerodden]]
Tollerodden har en historie knyttet til skipsfart og handel. Fra siste del av [[1600-tallet]] frem til 1794 er denne historien knyttet til [[Tolletaten|tollvesenet]].  

=== Tollvesenets utvikling ===
Tollvesenet ble under eneveldet den vesentligste bidragsyteren til statens finanser. Ingen annen inntektskilde var så sikker og stor. Tollerodden forteller om utviklingen av eneveldet og statens finanser frem mot det moderne statsapparatet vi kjenner i dag. 

=== Tollboden på Tollerodden ===
Tollerhistorien på Tollerodden er unik i norsk sammenheng og speiles i de sjeldne dekorerte interiørene fra denne epoken i den gamle tollbodens interiørhistorie.

Huset kan by på mange spennende skjebner og historier. Bygningen var tollernes bolig og samtidig byens tollbod, en enestående kontinuitet og eierrekke og funksjon. Den gamle tollbodens historie er kjent tilbake til [[1680-årene]]. Larviks første borgermester Fredrik Petersen, som var grev [[Ulrik Fredrik Gyldenløve|Gyldenløves]] håndgagne mann, kan knyttes til eiendommen tidlig i tiåret. Bygningen er sannsynligvis eldre, og man vet ikke når Fredrik Petersen først opptrer som eier. Det har blitt diskutert hvorvidt huset som nå har adressen Kirkestredet 9 var Larviks første tollbod  eller [[Herregården|Herregårdens]] borgerlige forløper. Mye tyder på at bygningen er en bygningshistorisk forløper for Herregården.

Undersøkelser av tømmeret har vist at noen bjelkelagsstokker ble felt vinteren 1667–1668. I 1664–1665 skal [[Ida Lange]] ha avgitt en bekvem plass til bygging av tollbod i en bukt av Larviksfjorden. Tollregnskapene fra 1670/1671 forteller at tollboden ble så kostbar at staten overlot eiendomsretten til tolleren mot delfinansiering. Den gang tilhørte tolleren byens øvre sosiale skikt, og drev gjerne egen handel. Rundt 1670 var tidene gode for handel og fortjeneste. I de påfølgende tiårene ble det trangere kår, og tollernes status ble omdefinert gjennom enevoldsmaktens reformer. Sammenblandingen av privat kjøpmannskap og statlige embeter vek langsomt plassen for en mer moderne oppfatning av embetsverkets uavhengighet.

=== Eiere og ombygninger ===
[[Iver Lauritzen Lym]] var toller i 1669. Bygningen ble trolig reist i 1670.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.vestfoldblad.no/nor/Samfunn/Aktuelt/En-reise-i-stilhistorien|tittel=En reise i stilhistorien|besøksdato=2021-12-28|dato=2012-08-17|verk=web.archive.org|forlag=Vestfold Blad|arkiv-dato=2014-05-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140505175720/http://www.vestfoldblad.no/nor/Samfunn/Aktuelt/En-reise-i-stilhistorien|url-status=unfit}}</ref> Fra 1673 til 1685 besatt [[Johannes de Rohde]] embetet. Fra 1686 til 1789 var Tollerodden eid av fire tollere på rad: [[Torben Grønvold]], [[Arnt Kierulf]], [[Claus Hartvig Bisgaard]] og [[Carl Fredrik Gether]]. Tolleren Arnt Kierulf var en fargerik personlighet som i 1730-årene ble arrestert for underslag av tollkassen.

Huset hadde gjennomgående midtgang og er antakelig Norges eldste gjenværende midtgangsbygning. Anleggets form var svært moderne i 1600-årene, og ble kalt ”italiensk stil”. I 1670-årene dukker de første midtgangsplanene opp i norske byer som Christiania, Trondhjem – og Larvik. Bare få år tidligere fullførte den franske arkitekten [[Louis Le Vau|Le Vau]] lystslottet [[Vaux-le-Vicomte]], som ofte regnes som det historiske utgangspunktet for utviklingen av den symmetriske midtgangsplanen. Larvik hadde den gangen en nær forbindelse til tidens strømninger i mer sentrale strøk av Europa. Huset var på 1700-tallet i to fulle etasjer, med høyt [[Valmtak|helvalmet]] tak og to lave sidefløyer omkring et gårdsrom på baksiden. En inngjerdet hage var tilknyttet gårdsrommet. I [[1794]] bygget kjøpmann [[Hans Falkenberg]] huset om til det nåværende utseendet<ref name=":0"/>, med én etasje med halvvalmet tak, sidefløy mot øst og uthus mot vest. Fra 1794 var det de handlende og sjøfarende selv som eide eiendommen «Tollerodden». 

=== Archer-familien (1826–1939) ===
I [[1826]] flyttet den innvandrede skotten William Archer inn med sin familie på Tolderodden.  

Den berømte båtkonstruktøren [[Colin Archer]] ble født i den opprinnelige tollboden i [[1832]], og vokste opp der. I voksen alder bosatte han seg på naboeiendommen, som fikk navnet «Lilleodden». Mot slutten av 1800-tallet bodde de fargerike søstrene Mary og Jane Ann Archer der. Mary Archer var aktiv seiler<ref name=":0" /> og uortodoks i meninger og opptreden for sin tid. Hun etablerte et barnehjem, og var en av initiativtagerne til organisasjonen [[Musikkens Venner]].<ref name=":0"/> Jane Ann Archer var en ivrig blomsterdyrker og pianospiller. Tolderodden ble et møtested for familiemedlemmene i deres verdensomspennende aktiviteter; flere av familiemedlemmene drev landbruk i Australia.

Den store landskapshaven ned mot sjøen, med spaserganger, brygger, lysthus og nytte- og prydvekster, ble anlagt frem mot 1850. I hagen står [[Mary Archer Heggen]]s [[byste]] av [[Colin Archer]], som ble avduket i [[1950]]. Tolderoddens østre sidefløy fikk sveitserstilutforming i 1873. Frem til 1939 var bygningen og eiendommen eid av ulike medlemmer av familien Archer. 

=== Larvik kommune (1939–1999) ===
Fra 1939 til 1999 var bygningen eid av Larvik kommune<ref name=":0"/>, som brukte den som losjihus under bolignøden, og senere som sosialboliger, leielokaler, handelsskole og barnehave. Bygningen ble etter hvert et tilholdssted for løse fugler, med ødeleggelser og negativ fokusering som resultat. Samtidig startet arbeidet blant frivillige foreninger og ildsjeler for å gjøre Tolderodden til et flerbruks kulturhus, og bygningen ble gjenoppdaget som en av Norges mest verdifulle antikvariske minnesmerker.  

=== Stiftelsen Tollerodden (1999–) ===
Stiftelsen Tollerodden tok over bygningen i 1999 for å restaurere huset og ta det i bruk til varierte kulturformål.<ref name=":0"/> I «Marys stue» avholder Tolleroddens venner historiske aftener for interesserte samt private. I [[juli]] måned er det åpent hus med lunsjservering. 

=== Bygningens interiør ===
Bygningsarkeologiske undersøkelser på 2000-tallet har avslørt at Tolderodden inneholder interiørdekor i nasjonal og europeisk klasse.<ref name=":0"/> Her finnes blant annet to særdeles vel bevarte barokkhimlinger, trolig fra siste kvartal av 1700-årene, et velourisert tapet fra samme tid av en type som kun kjennes i et par eksemplarer ellers i landet, en sjelden voksdukstapet fra 1794, klassisistisk dekor med bemalinger, dører og listverk, foruten en mengde spennende tapeter og autentiske detaljer. Tollerodden er et fremragende eksempel på byggeskikk, håndverk og interiørdekor i en by som gjennom historien har hatt tett og aktiv forbindelse til kontinentet.<ref name=":0"/> Tollerodden har også et bomberom fra andre verdenskrig. Det sies at det går en hemmelig gang derfra, over til den andre siden av fjorden, noe som er veldig sannsynlig, siden det er en bunker på den andre siden, der hvor det er kortest avstand over.