Redigerer Tolfa (avsnitt)

==Historie==
Middelalderbyen lå innenfor [[Viterbo]]s innflytelsesområde og ble del av [[Kirkestaten]]. Først ble den gitt til Capocci-familien å styre, og deretter til de romerske adelsmenn Ludovico og Pietro [[Frangipani (slekt)|Frangipani]] som stod for byggingen av bymur. Tolfa fikk brått en større betydning etter at man i 1461 fant rike forekomster av [[alunitt]] der. Fra alunitt kommer [[alun]], og dette stoffet kan brukes ved fargesetting av tekstiler. Dermed kom Tulfa under direkte romersk kontroll, etter noen sammenstøt med slekten Frangipani. [[Det apostoliske kammer]] sikret seg kontroll med byen som var blitt en slik viktig råvareprodusent for noe som spilte en vesentlig rolle i senmiddelaldersk og tidligmoderne italiensk økonomi.

Før dette funnet var det bare mulig å skaffe seg alun ved å importere det fra Østen, slik at [[det osmanske rike|osmanene]] og deres handelspartnere [[republikken Venezia|venetianerne]] profitterte stort på etterspørselen. Pavedømmet hadde nå plutselig monopol på alun. Pave [[Pius II]] gav [[Medici]]slekten enerett på distribusjonen, under den forutsetning at inntekten fra monopolet skulle komme den kristne sak (''[[res publica]]'') til gagn, ''etter som den vantro tyrk, ansporet av sine fremganger, truet selve kristendommen''.<ref>Pavelig brev av 17. juni 1472 som gav Domenico Albergati i kommisjon handelen med de flamske tekstilbyer, sitert hos F. Saxl: «A Marsilio Ficino Manuscript Written in Bruges in 1475, and the Alum Monopoly of the Popes», i ''Journal of the Warburg Institute'' '''1'''.1 (July 1937), s. 61-62. Muligheten for at inntektene fra alun-handelen skulle kunne betale det korstog mot osmanene som pave Pius hadde ivret for på [[Konsilet i Mantova i 1459]], var ikke lenger noen aktiv problemstilling i 1472.</ref> Senere ble monopolet for utvinning av alun ved Tolfa overdratt som en pavelig skjenkelse til [[Agostino Chigi]].

I 1530 gav [[pave Klemens VII]] kommunestatus til Tolfa, som da hadde vokst ut over sine middelalderske murer. Også senere fortsatte Tolfa å ha alun-utvinningen som sin økonomiske ryggrad. Nær selve gruven ble det bygget en landsby for arbeiderne, [[Allumiere]]. Den ble autonom ''comune'' i 1826.