Redigerer Toftes Gave (avsnitt)

== 1800-tallet ==
[[Fil:Munkedamsveien 31 Toftes gave OB.01794.jpg|thumb|Toftes Gave var opprinnelig i Munkedamsveien i Christiania.]]
Institusjonen ble etablert som et skolehjem for «feiltilpassede barn» i en bygning i [[Munkedamsveien (Oslo)|Munkedamsveien]] i daværende [[Christiania]].<ref name="snl.no">{{Kilde avis|tittel=Toftes gave – Store norske leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://snl.no/Toftes_gave|besøksdato=2017-03-01|språk=no}}</ref> Midlene til opprettelsen ble gitt som et [[legat]] til [[Christiania]] kommune av forretningsmannen [[Andreas Tofte]] midt på [[1800-tallet]]. Ved opprettelsen var Toftes Gave det eneste barnehjemmet i landet.

I 1858 ble barnehjemmet flyttet til Risebro på [[Ullensaker]] i Akershus.<ref name="urn.nb.no">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061801030|tittel=Barnevern og samfunnsvern: om stat, vitenskap og profesjoner under barnevernets oppkomst i Norge|etternavn=Dahl|fornavn=Tove Stang (1938-1993)|dato=|utgiver=Pax forlag|år=1978|isbn=8253008937|utgivelsessted=Oslo|sider=26|kapittel=|sitat=}}</ref> Teologen [[Hans A. Larsen]] var bestyrer fra 1863 til 1875. Toftes Gave var inntil 1877 en såkalt «redningsanstalt» for både piker og gutter, med en intensjon om å drive veldedighet overfor barna som et grunnlag for driften. Institusjonen hadde fått økonomisk støtte fra det offentlige på dette grunnlaget. Men utover på 1870-tallet ble den økonomiske situasjonen stadig vanskeligere. Samtidig hadde en straffereform åpnet muligheten til å bedre økonomien ved å legge om driften, og styret for Toftes Gave besluttet å gripe muligheten.

I 1874 hadde det trådt i kraft en ny bestemmelse i kriminalloven, som ga dommere adgang til å dømme barn til opphold i «oppdragelsesanstalt» i stedet for i fengsel. Den kriminelle lavalderen var den gangen ti år, og barn over ti år kunne derfor idømmes fengselsstraff. Da Toftes Gave i 1877 ble omgjort til en «oppdragelsesanstalt», ble institusjonen den eneste i landet som kunne ta imot barn som fikk en dom på opphold i oppdragelsesanstalt. Dermed tok Toftes Gave form av å være en straffeanstalt, og den ble samtidig utelukkende en institusjon for gutter.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061801030|tittel=Barnevern og samfunnsvern: om stat, vitenskap og profesjoner under barnevernets oppkomst i Norge|etternavn=Dahl|fornavn=Tove Stang (1938-1993)|dato=|utgiver=Pax forlag|år=1978|isbn=8253008937|utgivelsessted=Oslo|sider=85|kapittel=|sitat=}}</ref> For å realisere omleggingen kjøpte Toftes Gave gården Nedre Sund på [[Helgøya (Ringsaker)|Helgøya]] i [[Ringsaker]]. Gården ble bygget om, og 1877 flyttet institusjonen inn på Nedre Sund gård.

Den økonomiske konsekvensen av omleggingen til oppdragelsesanstalt var at Toftes Gave fra 1878 mottok et fast, statlig tilskudd til gjengjeld for å reservere 40 av institusjonens 120 plasser til barn idømt opphold på oppdragelsesanstalt. Selve ombyggingen av Nedre Sund gård hadde Stortinget også bevilget penger til; halvparten av utgiftene til ombyggingen ble dekket av Staten.<ref name="urn.nb.no"/>

Fra 1896 ble institusjonen drevet som skolehjem av statlige myndigheter.<ref name="snl.no"/>

Elevene ved skolehjem for «vanskelige barn» ble underlagt et strengt regime, som omfattet utstrakt bruk av fysisk avstraffelse.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/historie/i/Kybr5y/er-det-riktig-aa-straffe-barna-vaare-strengere-her-er-erfaringene-fra-h|tittel=Barn kunne bli straffet med bestialske metoder|besøksdato=2021-05-13|forfattere=Nanna Baldersheim|dato=2021-03-25|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|sitat=Toftes gave skulle bli en slags mal for de senere skolehjemmene, som Bastøy. Både et alternativ til fengsel for unge lovbrytere mellom 10 og 14 år og en oppdragelsesanstalt for forsømte barn. {{!}} Uten andre former for sikkerhetsnett i samfunnet var det så mange ulydige barn å ta av at anstalten enda en gang måtte utvide og flytte. Denne gangen til Helgøya i Mjøsa. (---) På Bastøy og de andre skolehjemmene var pisken aldri langt unna. På Toftes gave innrømmet bestyreren selv at han oftere og oftere hadde gitt guttene slag med en stokk når de var ute på jordene og arbeidet. Men aldri mer enn ti slag av gangen, bedyret han i en offentlig høring om forholdene ved skolehjemmene i 1908. (---) På Toftes gave var straffer som ti piskeslag mot naken rumpe og 14 dager på enecelle en del av regelverket frem til 1948. {{!}} Toftes gave ble nedlagt året etter, Bastøys tid som skolehjem var over i 1953.}}</ref>

Samfunnslivet ved hjemmet var organisert i tråd med militære prinsipper, med kompanier, sovesaler og parader. «...gutterne har faaet nye Gymnastikdragter. Exercits, hvortil man gjennem de militære Autoriteter har faaet udlaant en del gamle Geværer, er blevet indført.»<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061801030|tittel=Barnevern og samfunnsvern: om stat, vitenskap og profesjoner under barnevernets oppkomst i Norge|etternavn=Dahl|fornavn=Tove Stang (1938-1993)|dato=|utgiver=Pax forlag|år=1978|isbn=8253008937|utgivelsessted=Oslo|sider=43|kapittel=|sitat=}}</ref>