Redigerer Tobakksrøyking (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Mayan priest smoking.jpg|thumb|Relieff av [[Mayakulturen|maya-prest]] som bruker røykerør i et tempel i [[Palenque]] i Mexico. I hundreåret etter [[Europeisk kolonisering av Amerika|den europeiske koloniseringa av Amerika]] på 1500-tallet spredte røyking og dyrking og handel med [[tobakk]] seg over hele verden.]]
[[File:Paul Henreid and Humphrey Bogart in Casablanca trailer.jpg|thumb|Fram til 1980-tallet var [[tobakk]]srøyking i [[Vesten]] ansett som mandig. [[Humphrey Bogart]], amerikansk filmstjerne og [[symbol|ikon]]isk røyker, døde av [[kreft|strupekreft]] 58 år gammel. Fra filmen ''[[Casablanca (film)|Casablanca]]'', 1942.]]
[[Fil:Nama Woman Smoking Kalahari Desert Namibia Luca Galuzzi 2004.JPG|thumb|En [[nama]]kvinne røyker i [[Kalahariørkenen]] i Namibia. I Afrika forbindes røyking ofte med modernitet.<ref>Roberts, Allen F. ''Smoke''; "Smoking in Sub-Saharan Africa" s. 46-57</ref> En røyker tobakk, men også [[cannabis]] og andre planter.]]
[[File:Smoking equipment.jpg|thumb|Røykesaker: 1. Sigareske 2. [[Sigar]] 3. Ulike [[tobakkspipe]]r 4. [[Vannpipe]]<br />5. [[Røkelse]] 6. [[Bong]]]]
{|
|[[Bilde:Avisgutter tar seg en røyk (1905).jpg|mini|left|[[avisbud|Avisgutter]] med bladet ''[[Vikingen (tidsskrift)|Vikingen]]'' tar seg en pause og røyk utenfor [[Karl Johans gate]] 11 i Oslo 1905.{{Byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]}}]] 
Før [[Christofer Columbus|Columbus']] ekspedisjon til [[Amerika]] fantes det ikke tobakk i Europa eller Asia. Columbus tok med seg tobakksplanten til [[Europa]], og introduserte dermed røykingen i Europa. I Amerika har de røykt tobakk siden lenge før [[Europeisk kolonisering av Amerika|europeernes kolonisering]]. [[Mayaene]] i Mellom-Amerika røykte tobakk, og det er funnet en steinpipe fra år 1000 f.Kr. på øya Marajó i [[Brasil]] som er brukt til røyking. Det er også funnet en steinpipe fra år 2.700 f.Kr. ved byen [[Alberta]] i [[Canada]]. Man er riktignok ikke sikker på om denne er brukt til røyking.

Sir [[Walter Raleigh]] (1554–1618) var visstnok den som importerte den første ladningen med tobakk til England. Produksjon av [[krittpipe]]r ble levebrød for mange. I [[røykeklubb]]er ble det lagt vekt på å får pipene til å vare lengst mulig, og de ble gjerne utstyrt med eierens merkelapp med navn og hengt opp under taket til neste besøk.

Tobakksplanten ([[Nicotiana tabacum]]) ble oppkalt etter den franske ambassadøren i Lisboa, [[Jean Nicot]] (1530–1600), som innførte tobakksplanten til Frankrike i 1560 og gjorde den kjent som medisinsk plante.<ref name="jnicot1">Tristan Gaston-Bretton, [http://www.lesechos.fr/info/industrie/300281432.htm « Jean Nicot, et le tabac conquit le monde »] {{Wayback|url=http://www.lesechos.fr/info/industrie/300281432.htm |date=20100628094856 }}, ''[[Les Échos]]'', 21 juillet 2008, page 11.</ref><ref name="Rang H. P 2007, page 598">Rang H. P et al, Rang and Dale's Pharmacology 6th Edition, 2007, [[Elsevier]], s 598</ref> [[Jean Nicot]] har også gitt navn til den stimulerende og avhengighetsskapende giften [[nikotin]]<ref>[https://snl.no/nikotin ''Store norske leksikon'' om nikotin]</ref> som tobakken inneholder.<ref name="newsMedical">{{Kilde www|forfatter=Ananya Mandal|tittel=Nicotine Effects|url=http://www.news-medical.net/health/Nicotine-Effects.aspx|utgiver=News-Medical.net|dato=2. desember 2013|besøksdato=2015-01-17|språk=engelsk}}</ref>

Etterhvert prøvde man andre trematerialer til piper for å slippe at [[glo]]en brant gjennom treverket. Man fant til slutt at [[briar]] (bruyére, ''Erica arborea'') hadde røtter som tålte det. Parallelt kunne de velstående få kjøpt kunstferdig utskårne piper i [[merskum]]. Etterspørselen etter briarrøtter har i perioder ført til at busken, som er viltvoksende ble sjeldnere og nesten utryddet.

Å blande seg fram til smakelige tobakksblandinger ble utviklet til et håndverk på linje med [[vinsmaking]]. Spesielt ble dette framherskende i land som tok etter de engelske renhetslovene, som ikke tillot tilsetninger som rum, eplesaus, svisker og lignende. Der hadde man bare til rådighet de fire hovedsortene av tobakk som var tilgjengelig, inklusive ''latakiatobakk'' som egentlig var tørket i røk av eikeblader, samt ''cavendish- tobakk'' som var transportert i brukte rum-fat og trukket aroma derfra.

Etterhvert som sigaretter ble mer og mer vanlig, dabbet også interessen for [[piperøyking|piperøkning]] av, og antallet [[pipetobakk]]er og pipebutikker er sunket drastisk.

Fabrikkmessig produksjon av sigaretter ga behov for massemarkeder, der enkelte mente at behovet for tobakk til denne produksjonen både førte til dyrking i andre land med utarmet jord som resultat, og kvalitetsfall på råstoffene. De beste bladene trakk ikke lenger toppriser, noe enkelte småprodusenter dro nytte av. [[Tobakksreklame|Reklamekampanjer]] der sigaretten var en del av «det gode liv» var vanlige i etterkrigstiden. Flere land har etterhvert forbudt slik reklame.

|}
<gallery widths="150">
Fil:Wampanoag2.jpg|Nybygger-guvernøren [[John Carver]] røyker [[fredspipe]] med [[indianer]]høvdingen [[Massasoit]] i [[Kolonien Plymouth]] i [[USA]] [[1621]].
File:Byklar Lindahl.jpeg|Bønder fra [[Bykle]] i Setesdal fotografert sist på 1800-tallet. Både kvinnen og mannen [[piperøyking|røyker pipe]].{{Byline|[[Axel Lindahl]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Fil:Man_sitting_and_holding_a_hookah.jpg|Mann fra de [[asia]]tiske delene av [[Russland]] med [[vannpipe]] rundt 1910.
Fil:Akha man with opium pipe.jpg|Mann fra [[Thailand]] med [[opium]]spipe [[1979]].
</gallery>