Redigerer Tobakkspipe (avsnitt)

== Pipematerialer og litt historie ==

De eldste kjente pipene var y-formet, og ble brukt av [[maya]]indianerne. Etterhvert som skikken bredte seg, ble røykeredskapene mere variert. De ble formet i leire, skåret i bein eller tre eller formet av metall. De enkleste var en rull tobakk som ble vridd sammen og røkt med et grønt blad rullet ytterst.

I Europa vant leirpipene, også kalt krittpiper, fort fram. Andre materialer ble forsøkt, men vant ikke fram. Både porselen-, merskum- og kalabaspiper finnes fortsatt å få, men ble aldri særlig annet enn kuriositeter som var lettknuste  og for store til å bære med seg. Krittpipene holdt seg fordi de var billige.

[[Trelyng|Bruyereroten]] ble tatt i bruk som pipemateriale ved et tilfelle, som omfatter en knust merskumspipe ved et besøk på [[Korsika]] av en piperøker fra [[Saint-Claude]] (Frankrike) (som den gang var senter for tilvirkning av fine merskumspiper), en lokal snekker og tusenkunstner og et stykke av en briarrot. Den videre historien er om omlegging av produksjon og utvidelser til storindustri. I 1950- årene var 5000 av byens 14 000 innbyggere sysselsatt i pipeindustrien. Det dreier seg også om jakten på en litt sjelden busk, som trengte 40 til 60 år på å utvikle røtter som var egnet til pipehoder. London forblir likevel pipehovedstaden, og mottar pipehodene for ferdiggjøring. Mange piper er derfor «London made in England» selv om de startet i Frankrike.

Kvaliteten på en pipe avhenger av hvor i roten emnet stammer fra. De ytterste delene er porøse og fulle av stein og sand som gjør at bare de aller simpleste pipene lages av dem. De indre delene av roten skjæres slik at hulrom og sandkorn ikke følger med. Formen på blokkene vil derfor variere, og formen på det ferdige pipehodet blir da gitt ut fra dette.

Selv en erfaren pipedreier vil kunne oppleve at der er skjulte feil. Hvis disse er små og ubetydelige blir pipen likevel laget ferdig og solgt rimelig, ofte uten firmamerke. Andre emner blir videresolgt til fabrikanter som lager billige piper. De tvers gjennom førsteklasses pipene er ikke billige.

;Kjente fabrikanter ( noen eksisterer fortsatt):
* ''Comoy'' (de første som laget briarpiper), 
* ''BBB'' (1847)(Varemerkereg. nr. 40 i England og første pipefabrikk), 
* ''Loewe''(1856), 
* ''Charatan'' (1863), 
* ''Orlik'' (1899), 
* ''Dunhill'' (1907/1910),  
* ''Hardcastle'', ''GBD'', ''Ropp'', og fra andre land: 
* ''Mesna''([[G.Larsen Pipefabrikk]](Norge)) 
* ''Stanwell'' (Danmark), 
* ''Savinelli'' (Italia), 
* ''Jeantet'' (Frankrike).

Det er to lokale pipeprodusenter i Norge.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.7398956 omtale  av Småbruket Pipemakeri på nrk.no] [http://www.pipemaker.no Pipemaker.no] {{Wayback|url=http://www.pipemaker.no/ |date=20151011195925 }}</ref>