Redigerer Tjukke Bertha (avsnitt)

==Navn==
Haubitsen var designet og utviklet av Krupp-arsenalets designdirektør Fritz Rausenberger og hans forgjenger, direktør Dräger. 
Navnet «Tjukke Bertha» er en respektløs henvisning til [[Krupp (konsern)|Kruppkonsernets]] daværende eier [[Bertha Krupp von Bohlen und Halbach]], hustru til [[Gustav Krupp von Bohlen und Halbach]], som på denne tiden var konsernets leder. («Dicke» som betyr tykk eller stor på tysk, er angivelig ikke en henvisning til fru Krupps fysikk.<ref>Terry Crowdy, s. 137</ref>)
De fleste kilder aksepterte denne opplysningen, men ikke samtidig{{Klargjør}} ettersom haubitsvåpenet hadde fått flere kallenavn i tillegg.<ref>Willy Ley, s. 13-20</ref>
Det meste kjente kallenavnet ble adoptert av militære i [[ententemaktene]], som henvisning til meget store artillerivåpen benyttet av det tyske militæret under krigen, som jernbanekanonen «Langer Max» og den store langdistansekanonen «[[Pariskanonen]]». Men begrepet ''Dicke Bertha'', eller «Big Bertha» på [[engelsk]], sikter tradisjonelt til 42&nbsp;cm M-Gerät haubitsvåpenet.

Den offisielle betegnelsen på haubitsen var ''42 cm kurze Marinekanone 14 L/12 in Räderlafette'' eller ganske enkelt ''M-Gerät'' («M» for ''Minenwerfer'') som betegnet et skyts som avfyrte en meget stor eksplosivgranat på en høy kurvebane på en kort avstand. Den første ''Minenwerfer'', 25&nbsp;cm sMW morteren introdusert i 1910, var lite annet enn et kortløpet morterløp med rekylsystem mer lik et kanonskyts enn et [[Morter|bombekasterskyts]]. For artilleriingeniørene var det store 42&nbsp;cm kortløpete haubitsskytset en forstørret versjon av det nye konseptet, med tanke på funksjonen.<ref name="«Big Bertha», s. 16">«Big Bertha», s. 16</ref>