Redigerer Tjodan kraftverk (avsnitt)

==Planer og tillatelse==

Fra 1975 planla Lyse Kraftverk utbygging av Tjodan kraftverk i Lysebotn. Tjodan-vassdraget ligger sør for Lysebotn og har naturlig avløp til Lysedalen og Lysefjorden. Brorparten av nedbørsfeltet lå i Forsand kommune. 

Utbyggingen ble ansett for relativt ukomplisert. Det ble heller ikke forventet sterke protester mot utbyggingen fra naturvernhold. A/S Lysefjord eide opprinnelig rettighetene Tjodan-vassdraget, slik som for Lyse-elva og Årdalselva. Etter at A/S Lysefjord gikk konkurs i 1933, ble rettighetene overtatt av A/S Elektrokemisk. I konsesjonssøknaden for utbygging av Lyse i 1947 ble Tjodan-vassdraget holdt utenfor. I 1957 undertegnet Staten en avtale med A/S Elektrokemisk om disponering av Tjodan-fallene. Det ble samtidig gjort en avtale hvor Stavanger kommune fikk Tjodan-rettighetene som kompensasjon for at kommunen ga avkall på rettigheter i Sira. Lyse Kraftverk forpliktet seg til å overta Tjodan-rettighetene fra Stavanger kommune innen 1975.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel = "Ingen skal fryse med kraft i fra Lyse". Lyse Kraft fra 1947 til 1997|etternavn = Nerheim|fornavn = Gunnar|utgiver = |år = 1997|isbn = 8299434203|utgivelsessted = Sandes|sider = 250|kapittel = 8}}</ref>

===Søknad om utbygging i 1979===

I søknaden til Norges Vassdrags-og Elektrisitetsvesen ([[NVE]]) i juli 1979 ble det foreslått å bygge ut et nedslagsfelt på 53,36 km<sup>2</sup>, som inkluderte vassdragene Tjodanå, Andreså, Akslarå, bekker fra Varmekrohei samt Låterviksvassdraget. Ved hjelp av overføringstunneler og dammer skulle vannet lagres i sju vann, for til slutt å bli utnyttet i et fall på drøyt 875 meter ned mot Tjodan kraftstasjon i Lysefjorden. Kraftstasjonen, med en maskinkapasitet på 90 MW, skulle legges inne i fjellet. Midlere årsproduksjon ble kalkulert til 310 GWh. I november 1980 anbefalte NVE at
Lyse burde gis konsesjon.