Redigerer Tjøme (avsnitt)

== Tidligere Tjøme kommune ==
[[Fil:Tjøme kommune foto brage aronsen.jpg|thumb|Tjøme eksisterte som egen kommune fram til opprettelsen av Færder i 2018.{{Byline|Brage Aronsen.}}]]
Tjøme ble egen kommune ved innføringen av [[formannskapslovene|formannskapsloven]] i [[1837]]. Kommunen grenset i øst mot Oslofjorden, i sør lå [[Skagerrak]] og i vest [[Tønsbergfjorden]] som dannet grense mot [[Sandefjord]]. I nord skilte [[Vrengen]]sundet Tjøme fra Nøtterøy kommune.

I forbindelse med [[Kommunereformen i Norge|kommunereformen]] vedtok regjeringen 18. mars 2016 at Tjøme og Nøtterøy kommuner skulle slås sammen til Færder kommune fra 1. januar 2018.<ref>[https://lovdata.no/dokument/OV/forskrift/2016-03-18-272?q=f%C3%A6rder Forskrift om sammenslåing av Tjøme og Nøtterøy kommuner, Vestfold fylke]; lovdata.no</ref><ref>[http://www.notteroy.kommune.no/politikk-og-samfunn/ny-kommune-tjome-og-notteroy/ Ny kommune] {{Wayback|url=http://www.notteroy.kommune.no/politikk-og-samfunn/ny-kommune-tjome-og-notteroy/ |date=20160512163659 }}</ref><ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tjome-og-notteroy-soker-om-sammenslaing/id2471692/ Tjøme og Nøtterøy søker om sammenslåing]</ref> Dette var i tråd med kommunenes egne ønsker.

Tjøme kommune besto av de langstrakte øyene Tjøme (12&nbsp;km lang, 24,5&nbsp;km²) i nord, videre [[Brøtsø]] (1,9&nbsp;km²) og [[Hvasser]] (3,6&nbsp;km²) i sørøst. Disse tre øyene har fast bosetning og bruforbindelse. I tillegg er det 475 andre større og mindre øyer og holmer uten helårs bosetning. Noen av dem har vært bebodd tidligere, som for eksempel [[Sandø]] (fra gammelt av Sanni) (1,1&nbsp;km²), feriekoloniøya [[Hudøy|Hudø]] og [[Ildverket]]. Lengst ut mot Oslofjorden ligger [[Leistein]] og viser seilingsleden inn mot [[Vrengen]]sundet. Lengst sør ligger [[Tristein]] med [[Færder fyr]]. Det regnes som Oslofjordens sørlige endepunkt.

I den såkalte [[Tjømesaken]] ble tre personer tiltalt av Økokrim for korrupsjon og tjenesteforsømmelser innen byggesaksbehandling. Sakene gjaldt byggesaker på øyene Tjøme, Brøtsø og Hvasser på 2000-tallet.
En arkitekt og en byggesaksleder ble i 2023 dømt for grov korrupsjon.<ref>[https://www.okokrim.no/tjoeme-saken-rettskraftig.6595038-549344.html Tjøme-saken er rettskraftig] - Økokrim 20. april 2023</ref>

=== Naturgeografi ===
[[Fil:Tjøme Kløvningen ferge.JPG|thumb|[[Svaberg]] renvasket av [[Skagerrak]] på øya [[Kløvningen]]. Ferga passerer på vei mot [[Sandefjord]]. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
[[Fil:Tjøme-Moutmarka-skuringsstriper.JPG|thumb|[[Sva]]berg med [[skuringsstripe]]r fra [[istiden]] i [[Moutmarka]] ved [[Verdens Ende]].{{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]

Landskapet på Tjøme er kupert med tydelige knauser, kløfter og [[sva]]berg; alt ligger i retningen nord-sør, og dette gjelder for hele Færder kommune. Knauser og svaberg er preget av isens bevegelse i denne retningen. Høyeste punkt er, ifølge [[Statens kartverk]], [[Herkelås]] (80,3 moh). [[Holtekjæråsen]] er nesten like høy.

Tjøme har [[strand|strender]], [[våtmark]]er, [[skog]]er og [[kulturlandskap]] med en rik vegetasjon og flere sjeldne [[art]]er. Skogene er små, men omfatter flere typer fra vernskog ved kysten som skjermer innenforliggende skog, via løvskog til mørke granskogsområder. Planter og svaberg i strandsonen er utsatt for stor slitasje fra det omfattende [[friluftsliv]]et på øyene.

På nordre del av øya ligger innsjøen [[Kynna (Færder)|Kynna]], et vann som er rikt på dyreliv. I nord og sør har Kynna rike [[våtmark]]sbiotoper. Kynna dreneres mot Vrengensundet, og vannfallet ble på begynnelsen av 1900-tallet brukt som drivkraft for en [[mølle]].

Berggrunnen består av dypbergarten [[larvikitt]], mens løsmassene er [[morene]]-, [[sand]]- og [[leire]]jord. Tjøme ligger utenfor det store [[Ra (geologi)|raet]] som går gjennom Vestfold, men en eldre morene som av naturgeografer kalles [[Tjøme-Hvaler-trinnet]] krysser Tjøme og kan sees blant annet i [[Moutmarka]] og på [[Sandø]]. Tidligere kaltes denne morenen Tjøme-raet.<ref>[[Lorens Berg]]: ''Tjømø – en bygdebok''. Kristiania 1920. s.20</ref> I strandkanten er det lett å finne [[fossil]]er i løsblokker som er transportert av [[istiden|isen]].

=== Fauna ===
Tjøme-naturen inneholder mange sjeldne [[fugler|fuglearter]], som blant annet [[rørsanger]], [[sivsanger]] og [[sothøne]]. Andre arter er [[nattergal]], [[fuglekonge]], [[gjerdesmett]], [[spurveugle]], [[flaggspett]], [[grønnspett]], [[svartspett]] og [[hønsehauk]]. [[Gravand]], Norges største and, hekker i våtmarksområdet [[Kolabekkilen]] og kan observeres i stort antall. Der hekker også [[gråhegre]]. Andre sjøfugler er blant annet [[tjeld]] og [[ærfugl]]. Det er ellers en stor mengde [[måker]] og andre, vanlige arter.

Av ville dyr på Tjøme finnes blant annet [[elg]], [[rådyr]], [[rødrev|rev]], [[grevling]] og [[ekorn]]. Dessuten kan [[mink]] sees både i skogen og på holmer og skjær. Tjøme er også kjent for et usedvanlig rikt insekt-liv – svært mange arter er funnet for første gang i Norge her og mange er fortsatt bare kjent fra Tjøme. Særlig [[Sandø]], [[Hvasser]] og [[Moutmarka]] i den søndre enden av Tjøme er kjent for sin rike [[insekter|insektfauna]]. Innenfor et lite område i det søndre delen av kommunen ble rundt to tredjedeler av alle arter av [[sommerfugler]] kjent fra Norge funnet. Tjøme er også rik på [[biller]] og [[tovinger]]. Den fredede rødlistearten [[blodigle]] finnes i Tjømes innsjø, Kynna.<ref>Dolmen, Økland, Syvertsen og Rabben; ''Blodiglas utbredelse og levevis i Norge'' i ''Fauna'' 47, 1994, side 214–229</ref>

=== Friarealer ===
I samarbeid med [[Oslofjordens Friluftsråd]] har Tjøme kommune sikret 4&nbsp;km² (omtrent 12&nbsp;% av kommunens areal) som friarealer. Dette er friluftsområder åpne for alle. Det gjelder populære utfartssteder som [[Mostranda]] og [[Verdens ende]] med det karakteristiske vippefyret helt sør på Tjøme, flere fine strender på Hvasser (blant annet [[Lilleskagen]], [[Fynsletta]] og på Syd) samt ei rekke øyer, for eksempel [[Ildverket]]. Det er også en rekke områder og øyer i privat eie der folk er velkomne, for eksempel på [[Sandø]] utenfor [[Sandøsund]] ved [[Hvasser]]. Forsvarets tidligere eiendom [[Tjønneberget]] på Hvasser ble i 2010 åpnet for publikum til friluftsformål. En del av de nevnte områdene ligger nå innenfor [[Færder nasjonalpark]].
<gallery widths="140" heights="110" style="font-size:95%">
Fil:Tjøme_Moutmarka_a.JPG|Fra [[Moutmarka]]. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
Fil:Tjøme_Mostein.JPG|[[Mostein]] er bare en av de mange vakre øyene i Tjømes skjærgård.{{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
Fil:Tjøme_Sandø_a.JPG|[[Sandø]] har flotte sandstrender. Øya er et populært utfartssted for folk med egen båt.{{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
Fil:Tjøme Lilleskagen badestrand.JPG|[[Lilleskagen]] på [[Hvasser]] er en av kommunens største og mest populære badestrender.{{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
</gallery>

=== Naturvern ===
Hele skjærgården øst for øyene Tjøme og Nøtterøy er vernet og ligger innenfor [[Færder nasjonalpark]]. Vernet gjelder også havbunnen. Også [[Moutmarka]] som ligger på øya Tjøme vest for Verdens Ende er en del av [[Færder nasjonalpark]].

En del av gården [[Rød-Dirhue landskapsvernområde|Rød]] ved Tjøme sentrum har vært fredet etter lov om naturvern fra 1942, men er fra 2006 regulert til landskapsvernområde. Øya [[Sandø]] ble fredet etter samme lov i 1950-årene, men den ubebodde delen av øya er landskapsvernområde innenfor nasjonalparken. Det er opprettet [[landskapsvernområde]]r for planter og dyr og [[naturreservat]] for sjøfugl på mange holmer og skjær. [[Storemyr-Fagerbakken landskapsvernområde]] på Hvasser er et av de største.

På Lindhøy er flere gamle [[lind]]etrær fredet.

=== Tettsteder ===
[[Fil:Tettsteder i Tjøme.JPG|thumb|Tidligere Tjøme kommune hadde to tettsteder, ett på øya Tjøme og ett på øya [[Hvasser]]. ]]
Statisisk sentralbyrå regner at øya Tjøme har ett [[tettsted]], [[Tjøme (tettsted)|Tjøme]] med et folketall på 2925 (1.1.2016).

=== Nærings- og arbeidsliv ===
Mange på Tjøme lever av sommerturismen. Flere småbedrifter og håndverksfirmaer, blant annet båtverksteder, snekkerfirmaer og større service- og [[handel]]ssektor er større enn folketallet skulle ilsi. Handelsnæringen er konsentrert om Tjøme sentrum.

En ikke ubetydelig del av innbyggerne har arbeid utenfor øya, med [[pendling]] blant annet til Nøtterøy, Tønsberg og Oslo, eller som [[selvstendig næringsdrivende]] i frie yrker.

På halvøya [[Mågerø]] nordøst på Tjøme lå [[radar]]stasjonen [[Mågerø|CRC Mågerø]]. Det var [[Luftforsvaret]]s kontroll- og varslingsstasjon for [[Østlandet]] og Tjømes største arbeidsplass etter kommunen. 14. juni 2012 vedtok [[Stortinget]] at Luftforsvarets stasjon Mågerø skulle legges ned.<ref>[http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53262&dnid=1 Voteringsoversikt for sak: Et forsvar for vår tid] – Stortinget 14. juni 2012</ref> Stasjonen legges ned innen 2016.<ref>[http://db.no/2014/11/26/nyheter/innenriks/politikk/samfunn/utenriks/36428261/ – Vil svekke flysikkerheten]</ref>

[[Landbruk|Jordbruk]] og [[fiske]] har fremdeles en viss betydning for Tjømes næringsliv. Flere fiskebåter er registrert, og det er fiskerihavn på Verdens Ende. [[Reketråling]] i Ytre Oslofjord og Skagerrak er viktigste fiskerivirksomhet. Skauen gård er Tjømes eneste melkeprodusent.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hovland, John M. | utgivelsesår = 1995 | tittel = Sjøbrott og nybrott | utgivelsessted = [Borgheim] | forlag = Laget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008030700093 | side = }}</ref>

=== Samferdsel ===
[[Fil:Vrengenbrua.jpg|thumb|[[Vrengenbrua]] forbinder Tjøme med [[Nøtterøy]] og fastlandet.]]
[[Fil:Tjøme Røssesundbrua b.JPG|thumb|[[Røssesundbrua]] sett fra Ormelet på Tjøme mot [[Brøtsø]].]]

I nord ligger det krokete [[Vrengen]]sundet som et skille mellom Tjøme og Nøtterøy. Tidligere gikk det en [[pram]] som en enkel ferje mellom Nøtterøy og Tjøme. Ferjeleiene var fra [[1886]] [[Kjøpmannskjær]] på Nøtterøy og Fergeodden på Tjømesida. Rundt [[1900]] ble det anlagt en liten [[kabelferje]]. Ferja ble seinere motorisert. Tjøme var et populært utfartssted med stadig økende trafikk. På en fin juli-søndag i 1926 ble det fraktet hele 144 biler med den vesle motorferja, som bare tok ganske få biler av gangen, over Vrengensundet. Det ble derfor bestemt å bygge ei bru over sundet, og i [[1932]] sto hengebrua [[Vrengenbrua|Vrengen bro]] ferdig. Den gav øya fast veiforbindelse til Nøtterøy og [[Tønsberg]] (nåværende [[fylkesvei 308|riksvei 308]]). I [[1981]] ble det bygd ei breiere betongbru med en høyde på 27 meter og en lengde på 465&nbsp;meter. Vrengenferja fortsatte for øvrig i Røssesund, men i [[1952]] overtok den 14 meter høye [[Røssesundbrua]] mellom Tjøme og Brøtsø.

Fra Tjøme var det fra slutten av [[19. århundre|1800-tallet]] [[dampskip]]forbindelse til Tønsberg, [[Kristiania]] og Sandefjord. De lange rutene til hovedstaden ble supplert av lokale rutebåter. Det var i alt elleve faste anløpssteder for slike båter på Tjøme, de fleste på østsida. Turen til Tønsberg tok tre, seinere to, timer og gikk også innom Nøtterøy. Båtene gikk fram til [[1950-årene|1950-tallet]]. Om sommeren brakte de i helgene med seg arbeidende fedre til deres ferierende familier på Tjøme, og disse båtene ble derfor ofte kalt «Pappabåten».

I 1990-årene var Fergeodden på Tjøme anløpssted for hurtigbåtrute i sommersesongen mellom [[Arendal]] og Oslo.

Fra ca. 1920 ble det rutebilforbindelse til Tønsberg, og [[buss]]elskapet [[Øybuss]] trafikkerte øyene fra [[1941]] til [[1996]]. I dag kjører [[Unibuss]] rute fra [[Sandøsund]] til Tønsberg, Horten og Holmestrand på oppdrag fra [[Vestviken kollektivtrafikk]]. Samme selskap trafikkerer også korresponderende rute Sundene - Verdens Ende.<ref>[https://busmaps.com/en/norway/public_transit-line-022-Sundene-Verdens-Ende-674326304-3854056757 busmaps.com]</ref>

Det 43 meter høye [[Færder fyr]] på [[Tristein]] er et hovedmerke for skip og båter som går ut og inn av Oslofjorden. På [[Hvasser]] er det [[los]]stasjon for [[Ytre Oslofjord]]. [[Tjøme radio]] har ansvar for båttrafikken fra [[Sverige|svenskegrensa]] til [[Farsund]] og på [[Mjøsa]], men stasjonen er nå betjent fra Horten.

=== Medier ===
Regionalt er Tjøme en del av [[Tønsbergregionen]]. [[Tønsbergs Blad]] har størst dekning, mens
[[Lokalavisen Øyene|Øyene]] er en lokalavis som kun utkommer en gang i uken og kun satser på lokalstoff for øyene [[Nøtterøy]] og Tjøme i [[Færder]] kommune, og [[Husøy (Tønsberg)|Husøy]] i [[Tønsberg]] kommune.

=== Turisme og fritidsbebyggelse ===
[[Fil:Ormelet pensjonat Tjøme.jpg|thumb|Ormelet pensjonat hører til de historiske overnattingsstedene på Tjøme]]
[[File:Havna hotell på Tjøme 2017.jpg|thumb|Havna hotell på Tjøme i 2017, et av de mest kjente turiststedene på øya.]]
Det kommer hver sommer en stor mengde feriegjester og hyttefolk til Tjøme. Tjømlingene kaller vanligvis feriegjestene fra hovedstadsområdet for «[[badegjest]]er». Da øker folketallet på øyene fra rundt snaut 5000 til om lag 40 000, noe kommunens handelsbedrifter og håndverkere lever godt av.

Tjøme har flere private [[fritidsbolig]]er (ca. 2 200) enn helårsboliger (ca. 1 800). Hyttene ligger ofte innimellom vanlige hus, og eiendommene beslaglegger store strandområder. Gjennomsnittlig pris for de 52 hyttene som ble solgt i [[2004]] var 3,4 millioner kroner, deriblant Vestfolds dyreste fritidseiendom til 20 millioner kroner. Færder er dermed den dyreste hyttekommunen i landet. For å unngå tomme hus utenfor sommersesongen, er det [[boplikt]] ved kjøp av helårsbolig i kommunen. Det er imidlertid stor politisk uenighet om hytte- og strandsonepolitikken. En helårsbolig som passer til hytte, vil øke sterkt i verdi dersom den kan selges som det. Ulempen er at grender kan legges øde om vinteren og at unge, utflyttede tjømlinger ikke har råd til å vende hjem.

[[Det norske kongehuset|Den norske kongefamilien]] har privat feriested på [[Mågerø]].

Tjøme har også [[Havna hotell]], hytteutleie, [[campingplass]]er, [[pensjonat]]er og restauranter. I Tjøme sentrum er det en liten, men idyllisk [[golfbane]] med ni hull, anlagt i [[1991]]. På øya [[Hudøy]] (eller Hudø eller Hui) rett vest for Tjøme er det dessuten [[feriekoloni]] for barn fra [[Oslo]]. Feriekoloniene ble tidligere drevet av [[Oslo]] kommune, men kommunen samarbeider i dag med [[Kirkens bymisjon]] i [[Oslo]]. Ellers driver [[Røde Kors|Norges Røde kors]] kurs- og aktivitetssenter på [[Eidene]] hele året. [[Eidene senter]] har lange tradisjoner, blant annet som hjem for «nervøse barn» før krigen. Senteret er i dag åpent for alle, men eldre og funksjonshemmede prioriteres.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hoff, Mimi | utgivelsesår = 1965 | tittel = Turismen på Tjøme | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017032148014 | side = }}</ref>