Redigerer Tivolivise (avsnitt)

==Teksten==
<poem>
'''1.'''Det var en aften på tivoli ennu i Carstensens dage,
der skulle være fyrverkeri og det var nettopp tilbake.
Vi sto og venta på herligheten, det kom en byge og hele gleden
ble straks til vann, til bare vann.

'''2.'''Og regnet strømmede ned fra sky, der ble en jammer at høre,
min hatt var blekrød og ganske ny tenk blott hva skulle jeg gjøre.
Og skilt fra tante jeg ble i vrimlen, da kom en Herre som sendt fra himlen,
med paraply, med paraply.

'''3.'''Han var jo fremmed men herregud man vet at nød bryter lover.
Han så så god og så ærlig ut og noget må man jo vove,
og den der kjenner de røde hatte hvor lite de tåler kan saktens fatte
at jeg ble glad, ja riktig glad.

'''4.'''Han sagde: Jomfru det er så vått, jeg svarte kort: Ja det er det.
Han sagde: Unnskyld jeg mener blott, at de får tøyet fordervet.
Men må jeg låne Dem paraplyen så kan de dog komme tørr til byen
tillater De, tillater De.

'''5.'''Men straks at takke, det syntes jeg var ikke riktig anstendig,
og derfor svarte jeg også nei så lenge det var nødvendig.
Men så forsikret han at vi hadde just begge hjemme i samme gate
tenk sikket hell, tenk sikket hell.

'''6.'''På veien talte vi opp og ned om været føst det seg dreide,
men siden ble det om kjærlighet og om så gruelig meget.
Og da så efter den passiar vi kom hjem til porten så, ja så var vi
forlovede, forlovede.
</poem>