Redigerer Titus Tatius (avsnitt)

== Sabinerkrigene ==
* Se også artikkel [[Sabinerinnerovet]]
[[Titus Livius]] er den meste kjente av de antikke forfatterne som har skrevet om Romas mytiske grunnleggelse. Ifølge ham var Titus Tatius samtidig med Romulus, Romas første konge som første styrte sammen med sin bror [[Romulus og Remus|Remus]], før broren ble drept. Etter at det ble et kvinneunderskudd i Roma, ble sabinerne invitert over til en fest, og på denne røvet romerne de unge, og i henhold til enkelte romerske forfattere, ugifte sabinerkvinnene. Deretter stengte romerne sine bymurer. I henhold til Livius flokket forargede alle de bortførtes foreldre seg om Titus Tatius etter hendelsent. Titus Tatius skal rasende ha erklært krig for å hevne [[sabinerinnerovet|kvinnerovet]].<ref>[[Titus Livius]]: ''Ab Urbe Condita'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.02.0026:book=1:chapter=10&highlight=tatius bok 1, kapittel 9] (engelsk tekst)</ref>

Titus Tatius klarte ved forræderi å komme seg innenfor Romas bymurer. Han bestikket [[Vestalinnene|vestaprestinnen]] [[Tarpeia]] med smykker til å forråde byen og la sabinerne innta borgen på [[Kapitolhøyden]]. Istedenfor sin forfengelige belønning ble hun straffet ved å bli kastet over de sørlige klippene av Kapitolhøyden, og knust mot bunnen. Som et minne om forræderens straff ble dette stedet siden oppkalt etter henne, ''Rupes Tarpeia'' («[[Den tarpeiske klippe]]»).<ref>Sanders, H. (1904): [https://archive.org/stream/romanhistorical02sandgoog ''Roman historical sources and institutions''], Macmillan, s. 1–47.</ref>

[[Dionysios fra Halikarnassos]] har fortalte at etter et år med forberedelser kom det til flere sammenstøt mellom romerne og sabinerne før to store slag ble utkjempet. To dager etter det første ble det andre og siste slaget mellom dem utkjempet på sletta mellom Kapitolhøyden og [[Palatinerhøyden]].<ref name="Chisholm"/> Det ble et stort slag, hvor overtaket gikk fram og tilbake. Mot slutten av dagen trakk sabinerne seg tilbake til sin borg, og romerne forfulgte dem ikke.<ref> Dionysios fra Halikarnassos: [https://www.loebclassics.com/view/dionysius_halicarnassus-roman_antiquities/1937/pb_LCL319.429.xml Roman Antiquities, bok II, kapittel 42] (gresk tekst med engelsk oversettelse). Loeb Classical Library</ref>

Før kampen igjen kom i gang kom de bortførte sabinerkvinnene fram, en del i gravkledning, en del som bar sine barn, og anmodet på det sterkeste at de ikke ville at deres sabinske fedre og romerske ektemenn ble drept. Ifølge Livius tryglet de snart sine fedre, snart sine ektemenn om ikke å la seg besudle av frenders blod, og sa det var naturstridig for ektemennene å drepe sine svigerfedre, samt naturstridig for sine fedre å drepe sine svigersønner. Det overbeviste Tatius og Romulus om å avslutte krigen. Etter en våpenhvile, forhandlet de to folkene, og ble enige om å opprettet et enkelt kongedømme som styrt sammen av begge konger. Fellesstyret varte fram til Tatius ble drept noen år senere.<ref name="Beard_64"/>