Redigerer Titus Livius (avsnitt)

== ''Ab Urbe Condita'' ==
[[File:Ab Urbe condita.tif|thumb|''Ab Urbe condita'', 1714]]
Livius' eneste bevarte verk er ''Ab Urbe Condita'' som han arbeidet med fra han var rundt 32 år og fram til han forlot Roma og flyttet tilbake til Patavium på sine eldre dager (antagelig i keiser [[Tiberius]]' regjeringstid, etter Augustus' død). Da han begynte sitt verk var han allerede forbi sin ungdom, antagelig hadde hendelser i hans liv før den tid vært utslagsgivende for hans intense aktivitet som historiker. [[Seneca den yngre]] nevner kort at Livius var kjent som  [[Retorikk|taler]] og [[filosof]], og at han hadde skrevet en del filosofiske avhandlinger med en historisk synsvinkel.<ref>Seneca den yngre: ''Brev 41.9''. ''Moralske brev til Lucilius''. «...for Livius skrev både dialoger (som burde anses som historie i like stor grad som filosofi), og verker som uttrykkelig var filosofiske»</ref>

Av 142 bøker (kapitler) i ''Ab Urbe Condita'' er kun 35 blitt bevart i sin helhet. Innholdet av de øvrige (med unntak av to av dem) kjennes kun i form av epitomer (forkortede utgaver). Verket fikk en meget stor betydning for dannelsen av romernes egen oppfattelse av deres fortid i det tidlige keiserdømme, og da Livius var tett tilknyttet Augustus var verket også på linje med keiserens egen politikk.

Livius fulgte den [[annal]]istiske tradisjon og lot sin fortelling utfolde seg i en [[kronologi]]sk orden. Hans mål var å skape et motstykke i [[prosa]] til Vergils kjempemessige dikt ''[[Æneiden]]'' med vekt på de samme moralske dyder. Etter moderne standarder brukte Livius sine kilder for ukritisk, men hans formål var også å gi romerne en klar og likefram beretning om forhistorien som skulle tilfredsstille deres forfengelighet uten at sannheten tapte seg.

Verket ble en meget stor suksess som overskygget alle tidligere historikere, og de yngre historikere måtte deretter ta utgangspunkt i Livius' historie.