Redigerer Titta Ruffo (avsnitt)

== Karriere ==
Født som '''Ruffo Titta '''i [[Pisa]] (han byttet om på sine fornavn for scenebruk). Ruffo var sønn av en ingeniør. Han studerte stemmebruk med flere lærere. I «Musical America» skrev han 27. desember 1913: «I betraktning av det faktum at flere stemmeinstruktører har påkalt seg æren for å ha vært min «lærer» ønsker jeg, [[empati]]sk å bekrefte at min bror, Ettore, er den som praktisk talt tilkommer all ære. Jeg studerte fire måneder ved [[Santa Cecilia Conservatory]] i [[Roma]] under Signor Persichini og ble fortalt at jeg hadde hverken stemme eller musikalsk talent. Etterpå fikk jeg instruksjoner fra Signor Sparapani i to måneder og fra Signor Casini i fire måneder, men det var ikke tilstrekkelig instruksjon for en operakarriere. Jeg satte meg selv under opplæring av min bror og forble hans trofaste elev i seks år, og jeg er det levende bevis på hans vitenskapelige metode for stemmebruk. Alle de som forsikrer at de var mine «lærere» og derfor ansvarlig for min suksess, narrer seg selv på falske premisser for å tilegne seg en eksklusiv rett.»

Ruffo gjorde sin første debut på en operascene i 1898 ved Teatro Constanzi i Roma som «Herald» i [[Richard Wagner|Wagner]]s ''Lohengrin''. Etter en langsom start, tok hans karriere av tidlig på 1900-tallet, og han oppnådde snart internasjonal anerkjennelse på grunn av en kraftfull og ren stemme og sin opptreden.

Hans neste store debuter kom de følgende år: [[Buenos Aires]] (1902), [[London]] (1903), [[Milano]] (1904), [[Lisboa]] (1907), [[Paris]] Paris Opéra (1911) og [[São Paulo]] (Theatro Municipal) (1911). Ruffo gjorde sin amerikanske debut i [[Philadelphia]] i 1912 og sang flere ganger i [[Chicago]]. Han kom til [[New York]]s [[Metropolitan Opera]] forholdsvis sent i sin karriere: i 1922, som Figaro i ''Barbereren i Sevilla.'' Han meldte seg til militærtjeneste i den italienske hær under [[første verdenskrig]]. Han ga i alt 46 forestillinger ved ''Met'' fra 1922 til 1929.
[[Fil:Titta_Ruffo_as_Rigoletto.jpg|left|thumb|Ruffo as Rigoletto]]
Ruffos repertoar omfattet det meste av de viktigste baryton-roller i fransk og italiensk opera, inklusiv og blant andre «Rigoletto», «Di Luna», «Amonasro», «Germont», «Tonio», Rossinis «Figaro», «Valentin», «Carlo» (både i ''Ernani'' og ''La forza del destino''), «Nabucco», «Vasco», «Don Giovanni», «Barnaba», «Scarpia», «Marcello» og «Renato» i ''Un ballo in maschera''. Han var også kjent for sin tolkning av flere sopranpartier i operaer som nærmest er glemt i dag, nemlig [[Ambroise Thomas]]' Hamlet og [[Franchetti]]s ''Cristoforo Colombo'' plus «Cascart» i [[Leoncavallo]]s ''Zazà'' og «Neri» i [[Giordano]]s ''La cena delle beffe''.