Redigerer Tiszapolgár-kulturen (avsnitt)

==Kjennetegn og levninger==

Kulturens [[keramikk]] er ikke malt, men hovedsakelig polert og ofte dekorert. Behandling av de døde og gravleggingsskikker er et av de mest karakteristiske trekk ved kulturen. I motsetningen til gravene er bosetningene ikke like tilfredsstillende undersøkt, men kulturen fremmet et mer spredt mønster med mindre hus.

Overgangen fra den sene [[neolittisk tid]] (ca. 5 000 til 4 500 f.Kr. til den tidlige [[kobberalderen]] (ca. 4 500 til 4 000 f.Kr.) på den ungarske sletten er markert av store endringer i det [[arkeologi]]ske materialet.<ref>Bognár-Kutzián 1963, 1972; Forenbaher 1993; Raczky 1987</ref> I løpet av den sene neolittiske tiden var området fordelt i tre geografiske kulturgrupper som hver utmerket seg med atskilt keramikk, husformer, bosetningstyper og økonomiske strategier. 

I løpet av den tidlige kobberalderen ble disse underavdelingene erstattet av en felleskultur som dekket hele den ungarske sletten, Tiszapolgár-kulturen. De store hjemlige strukturene i den sene neolittiske tid med opp til 20 meter lange hus ble erstattet av langt mindre hus, vanligvis på rundt 4 meter lange. Også bosetningstypen endret seg fra kombinasjonen av store, befestede steder med store langhus til mindre, ubefestede og små husklynger. Begravelsesskikkene endret seg fra å begrave de døde i og rundt bosetningene til formelle gravsteder som lå atskilt i landskapet.

I den tidlige neolittiske tiden var rester fra både ville og tamme dyr omtrentlig i samme mengde, men i tidlig kobberalder var det dominert av domestiserte kyr. Tidlig netolittisk tid hadde et handelsnettverk over store distanser, blant annet «eksotiske varer» fra [[Svartehavet]], ble nettverket restrukturert i løpet av den tidlige kobberalderen hvor [[kobber]], [[gull]] og [[kvarts]] ble fraktet ned fra [[Karpatene]] til sletten. Hva som førte til disse kulturendringene er ukjent.<ref>Parkinson, William A. (1999)</ref>