Redigerer
Tippetopp
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Teori == [[Fil:Pauli wolfgang c4.jpg|thumb|[[Wolfgang Pauli]] og [[Niels Bohr]] ser på en tippetopp.]] [[File:Snurra uppochner.gif|thumb|right|En tippetopp som vipper rundt.]] Tippetoppen ble i [[1950-årene]] raskt enormt populær over hele verden, og det ble publisert et stort antall artikler om leketøyet. I begynnelsen diskuterte man hvorvidt [[friksjon]] hadde noen betydning. Dette mente størsteparten av forfatterne, og [[Del Campo]] beviste dette med et enkelt argument: Når tippetoppen hever sitt massemidtpunkt, må toppen nødvendigvis få [[energi]] til dette ved å snurre langsommere etter å ha vendt om. Dermed har [[drivmoment]]et blitt redusert, og dette kan kun la seg gjøre ved hjelp av et ytre [[kraftmoment]] som igjen kun kan komme fra friksjon mot underlaget. Tippetoppens funksjon er basert på at toppens massemidtpunkt ikke er sammenfallende med kulens sentrum. Når toppens rotasjonsakse går igjennom massemidtpunktet, vil toppen gli bortover underlaget. Toppen påvirkes altså av en friksjon mot underlaget og dermed et kraftmoment. Det er dette kraftmomentet som dreier stilken vekk fra loddrett stilling og ned mot underlaget. Hvis underlaget er glifritt vil ikke tippetoppen virke. Så snart toppens stilk kommer ned og berører underlaget, vil toppen reise seg opp på stilken, igjen forårsaket av et kraftmoment fra underlaget. Dette kan også skje for en vanlig snurrebass dersom kanten og stilken berører underlaget samtidig. Igjen er det friksjonen mot underlaget som yter det nødvendige kraftmomentet, og for å øke denne friksjonen når stilken berører underlaget, er stilken på en tippetopp vanligvis ganske kort og tynn. Tippetoppens rotasjon skifter retning underveis, mens drivmomentet beholder samme retning. Når toppen begynner å snurre, roterer den om en loddrett akse som går igjennom stilken. Deretter dreies stilken nedover, mens rotasjonen fortsetter langs en loddrett akse. Når toppen ligger noenlunde vannrett, vil toppen ikke lenger rotere langs den aksen som går igjennom stilken. Ettersom stilken fortsetter nedover, vil toppen begynne å snurre den motsatte veien omkring aksen som går igjennom stilken. Men sett ovenfra dreier tippetoppen den samme veien hele tiden. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Klassisk mekanikk]] [[Kategori:Leketøy]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler uten kilder
Kategori:Artikler uten kilder, mangler Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon