Redigerer
Tinnet Krat
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == Områdets selvplantede eikeskoger, hvorav mesteparten består av [[vintereik]]<ref>[http://www.naturstyrelsen.dk/NR/rdonlyres/4C66DA77-2BF0-4BBA-9601-8FF8207D818F/0/SNSH65Storevandskel.pdf Habitatområde nr. H65 Store Vandskel, Rørbæk Sø og Tinnet Krat] {{Wayback|url=http://www.naturstyrelsen.dk/NR/rdonlyres/4C66DA77-2BF0-4BBA-9601-8FF8207D818F/0/SNSH65Storevandskel.pdf |date=20140222104213 }}, Natura 2000 – Basisanalyse, Miljøministeriet, Skov- og Naturstyrelsen</ref>, ble som overalt i landet utnyttet hardt, og etter flere hundre års styvingsdrift var jorden så utpint, at skogbunnen «sprang i [[Røsslyng|lyng]]». Det gjorde raskt jorden enda mere sur og utpint, og rundt 1900 var eiketrærne bare noen små busker i heden. Etter fredning vokste buskene, som i virkeligheten var de siste livstegn fra de opprinnelige eikene, opp igjen, og ble til ordentlige eiketrær. De er altså i dag en overlevende genpulje av Danmarks opprinnelige eiker. Under [[andre verdenskrig]] var det mangel på [[brensel]], og mange av disse eikene ble derfor styvet ennå en gang, men selv disse står nå som 50 år gamle trær, mens de urørte har stammer som er mere enn 100 år gamle. I den nordvestlige del av området finnes artsrike beitemarker som inntil mellom 10 og 40 år siden var dyrket. I dag pleier skogdistriktet beitemarkene etter samme metode som skapte dem, nemlig ved gressing med [[kveg]] og [[får]]<ref>[https://archive.today/20071010200622/http://www.skovognatur.dk/Natur/Naturprojekter/LIFE/Overdrev/Projektomraader/Roerbaek_soe_Tinnet_Krat/ ''Rørbæk Sø og Tinnet Krat''], Fussingø Statsskovdistrikt</ref>. Litt nord for Skjern Ås kilde passerer [[Hærvejen]] gjennom området. Langs veien finnes mange fortidsminner som viser dens betydning som hovedferdselsåre ned langs det jyske vannskille. Man finner strekninger med [[hulvei]], gravhauger fra steinalder og bronsealder, samt flere gamle [[forsvarsmurer]], blant annet [[Margrethediget]]. Veiens løp er i dag fredet og gruslagt, og det er bygget [[stikkrenne]]r slik at besøkende kan komme over det fuktige området ved elva.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:55°N
Kategori:9°Ø
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon