Redigerer Timothy Finbar Manning (avsnitt)

== Liv og virke==
=== Bakgrunn ===
Timothy Manning studerte filosofi og katolsk teologi ved St.Patrick's Seminary i [[Menlo Park]]<ref name=obituary>{{cite news|date=1989-06-24|work=[[The New York Times]]|title=Timothy Cardinal Manning, 79; Guided Los Angeles Archdiocese|url=https://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=950DE2D9103FF937A15755C0A96F948260}}</ref> i [[California]] og i [[Roma]]. Han ble presteviet den 16. juni 1934 i Los Angeles. Etter videreførende studier arbeidet han årene fra 1936 til 1938 som menighetprest i Los Angeles. Fra 1938 til 1946 var han personlig sekretær for erkebiskopen av Los Angeles. Deretter arbeidet han atter i menighetssjelesorgen.

===Biskop===
Den 3. august 1946 utnevnte pave [[Pius XII]] ham til [[titularbiskop]] av ''Lesvi'' og hjelpebiskop i erkebispedømmet Los Angeles. Han ble bispeviet av hjelpebiskop av Los Angeles [[Joseph Thomas McGucken]] den 15. oktober samme år. Medkonsekrerende var generalsuperioren for [[Maryknoll-misjonærene]], biskop [[James Edward Walsh]] M.M., og hjelpebiskop [[Thomas Arthur Connolly]] fra San Francisco. Timothy Manning ble kansler av erkebispesetet; fra 1955 ledet han dessuten som generalvikar forvaltningen av erkebispedømmet Los Angeles.

Den 16. oktober 1967 ble han utnevnt av pave [[Paul VI]] til første biskop av det nye bispedømmet [[Fresno]]. Mens han var der, støttet han organiseringen av en [[fagforening]] for landarbeidere i [[Central Valley (California)|Central Valley]] og forsøkte å bistå vinprodusenter og druehøstere til å løse sine konflikter.

===Erkebiskop===
Den 26. mai 1969 utnevnte Paul VI ham til titularerkebiskop av ''Capreae'' og koadjutorerkebiskop av Los Angeles, og da kardinal [[James Francis Aloysius McIntyre]] trådte tilbake den 21. januar 1970, overtok han som ordinarie erkebiskop.

Skjønt han klart la vekt på ekklesiastisk autoritet, var Manning av en mykere stil enn forgjengeren.<ref name=time>{{cite news|date=1973-02-12|work=[[TIME Magazine]]|title=New Red Hats|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,903838,00.html|archive-url=https://web.archive.org/web/20081214083926/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,903838,00.html|url-status=yes|archive-date=14. desember 2008|accessdate=2021-12-05|archivedate=2013-08-17|archiveurl=https://web.archive.org/web/20130817035705/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,903838,00.html}}</ref> Mot slutten av McIntyres tid oppstod det spenninger, dels med presteskapet og sels med minoritetsgrupper<ref name=obituary/>. Manning fortalte senere at det første han gjorde som ny erkebiskop var å gjøre det klart at han var kommet for å lytte til folk.<ref name=obituary/> Han startet egen sjelesorg rettet mot afro-amerikanere, ''hispanics'', opprettet presteråd for å gi presteskapet større andel i ledelsen av erkebispedømmet, og et råd for legfolk fra menighetene som også gav dem mer innflytelse.<ref name=obituary/> Kort etter at han ble erkebiskop, forlot flertallet av ordenssøstrene tilknyttet [[Sisters of the Immaculate Heart of Mary]], som hadde ligget i strid med McIntyre, det kosekrerte ordensliv og grunnla et legfellesskap.<ref name=nuns>{{cite news|date=1970-02-16|work=[[TIME Magazine]]|title=The Immaculate Heart Rebels|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,904171,00.html|archive-url=https://web.archive.org/web/20071001001430/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,904171,00.html|url-status=yes|archive-date=1. oktober 2007|accessdate=2021-12-05|archivedate=2013-08-22|archiveurl=https://web.archive.org/web/20130822172834/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,904171,00.html}}</ref>  

Manning støttet i 1973 også sammenslåingen av ''Loyola University'' (kun for menn) og ''Marymount College'' (kun for kvinner) til [[Loyola Marymount University]]; McIntyre hadde motsatt seg undservisning av begge kjønn sammen på erkebispedømmets katolske universitet og i dets ''college''s.

===Kardinal===
Den 5. mars 1973 opptok pave Paul VI ham som [[kardinalprest]] med [[tittelkirken]] ''[[Santa Lucia a Piazza d’Armi]]'' i [[kardinalskollegiet]]. 

Under [[Vietnamkrigen]] opplyste Manning unge menn om at de hadde rett til å nekte tjeneste av samvittighetsgrunner.<ref name=obituary/> Erkebiskopen var sterk motstander av fremprovoserte aborter, og erklærte at enhver katolikk som samarbeidet ved en abort ville pådra seg ekskommunikasjonsstraff, og at dette også gjalde moren selv.<ref name=obituary/> I 1974, etter at amerikansk høyesterett hadde kommet med sin ''[[Roe v. Wade]]''-kjennelse, vitnet han under en høring i Drnatets subkomite om endringer av konstuitusjonen, at 
::''«An amendment is necessary first of all to protect the lives of the unborn children who can be killed—indeed, are being killed at this very moment—in the wake of the Supreme Court's decisions. But it is also needed to restore integrity to the law itself, to make the American legal system once more the guarantor and protector of all human rights and the human rights of all.»''<ref name=roe>{{cite news|date=1974-03-07|work=[[Priests for Life]]|title=1974 Testimony of Timothy Cardinal Manning to the Senate Committee on the Judiciary|url=http://www.priestsforlife.org/magisterium/bishops/cardinalmanningtestimony.htm}}</ref>

Senere krevde han en stans av deportasjonene av [[El Salvador|salvadoranske]] flyktninger fra borgerkrigen i 1983.<ref name=obituary/>

Pave [[Johannes Paul II]] aksepterte den 12. juli 1985 hans aldersbetingede fratreden. Timothy Manning døde den 23. juni 1989 i Los Angeles og ble gravlagt på Calvary Cemetery.