Redigerer Til ungdommen (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Sangen blir benyttet av ulike organisasjoner. Den har blant annet i en årrekke vært fast innslag i seremoniene for [[Humanistisk konfirmasjon]] i Norge, med unntak av vers 7 og 8. Ved [[Studentersamfundet i Trondhjem]] fremfører [[Knauskoret]] sangen under festmøtene [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai.]]

Mange innspillinger er gjort i senere tid av artister som [[Grex Vocalis]], [[Herborg Kråkevik]] og [[Kim Larsen]].

Den 23. november 2003 fremførte [[Torhild Ostad]] «Til ungdommen» under avdukingen av minnesteinen som er reist til minne for Nordahl Grieg og resten av mannskapet på bombeflyet som ble skutt ned i 1943. Minnesteinen er reist i skogen utenfor [[Potsdam]] like ved [[Berlin]] i [[Tyskland]] der flyet styrtet.

Den 24. og 25. juli 2011 ble «Til ungdommen» sunget under minnegudstjenesten i [[Oslo domkirke]] og på [[Rådhusplassen (Oslo)|Rådhusplassen]] i tilknytning til [[Terrorangrepene i Norge 2011|terrorangrepene]] to-tre dager tidligere. En instrumentalversjon av sangen ble framført som avslutningsnummer under minnekonserten for terrorangrepet 22. juli 2011 av [[Kringkastingsorkestret]] og klokkespillet i [[Oslo rådhus]].

Et utvalg vers av sangen er med som nr 761 i [[Den katolske kirke]]ns salmebok ''[[Lov Herren]]''. De samme versene av sangen var med i utkastet til [[salmebok]] for [[Den norske kirke]], som ble gitt ut i [[2008]], men tilfredsstilte ikke kravene til «teologisk dimensjon» i teksten og var ikke med i [[kirkerådet]]s endelig forslag til salmebok som ble tatt i bruk i 2013.<ref>[http://www.adressa.no/kultur/article1668564.ece «Til ungdommen» ikke med i den nye salmeboka] {{Wayback|url=http://www.adressa.no/kultur/article1668564.ece |date=20151208160730 }} ''Adresseavisen'' 27. juli 2011</ref> I august 2011 gikk kirkerådets direktør [[Jens-Petter Johnsen]] likevel ut med et forslag om at det måtte gjøres et unntak slik at «Til ungdommen» kan bli med i salmeboken.<ref>[http://www.vl.no/kristenliv/article139598.zrm Terror kan endre kirkens salmebok] {{Wayback|url=http://www.vl.no/kristenliv/article139598.zrm |date=20110901011046 }} ''Vårt Land'' 11. august 2011</ref>

Idehistoriker [[Gudmund Skjeldal]] etterlyser en større bevissthet om den ideologiske ramme diktet står i, med henvisning til Griegs uttalte støtte til den sovjetiske diktatoren [[Josef Stalin]]: «hvis vi skal være spesielt aktpågivende overfor Hamsuns tekster, bør vi i hvert fall stille spørsmål også ved Grieg». Skjeldal hevder videre at Grieg i deler av sitt forfatterskap «maner frem et uforsonlig og herdet menneske som ideal, som det ikke er lett å bekjenne seg til i dag».<ref>Bjarne Riser Gundersen, [https://archive.today/20120527001213/http://www.morgenbladet.no/article/20111125/OKULTUR/111129987 Venstresidens Hamsun?], [[Morgenbladet]], 25. november 2011</ref>

Forfatteren [[Håvard Rem]] hevdet i en artikkel i avisen ''[[Dag og tid]]'' at [[Angrepet på Norge i 1940|Tysklands invasjon av Norge i 1940]] endret Griegs holdning til diktet «Til ungdommen», og at hans dikt «Øya i Ishavet» gikk til angrep på holdningene i diktet. Rem hevder at «Til ungdommen» ikke var et pasifistisk dikt, slik mange oppfatter det som, men viser Griegs posisjon som kommunist og mot det [[Forsvaret|norske forsvaret]], fordi han anså Norge som et [[Fascisme|fascistisk]] land.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Krig endra Grieg|publikasjon=Dag og tid|url=https://www.dagogtid.no/|dato=13. januar 2023|forfattere=Håvard Rem|sider=22|sitat=Om diktet gjev inntrykk av at han var pasifist, er det feil. «Til ungdommen» er ingen fredssang. Liner som «granatenes glidende bånd (...) stans dem med ånd» har ei anna forklåring. Som Gudmund Skjeldal peikar på i Grieg-biografen ''Diktaren i bombeflyet'' (2012) var antimilitarismen på venstresida samansett. Somme var idealistiske pasifistar. Andre, som Grieg, var ikkje-pasifistar, men dei ville likevel avmilitarisera Noreg. Kvifor? Av di Noreg var eit kapitalistisk land - og dimed, slik Grieg såg det, eit fascistisk land.}}</ref> I diktet fra 1942, «Øya i Ishavet», er det ikke lenger mulig å stoppe krigen med ånd (som hevdes i «Til ungdommen»), men ved å drepe fienden.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Krig endra Grieg|publikasjon=Dag og tid|url=https://www.dagogtid.no/|dato=13. januar 2023|forfattere=Håvard Rem|sider=22–23|sitat=Slik lyder opningsstrofa i «Øya i Ishavet» frå 1942. Men meir enn som ei skildring av Jan Mayen skriv han diktet som eit oppgjer med eit anna dikt, «Til ungdommen». [...] Kursiveringa er den einaste i diktet, som om han peikar ut den opphavlege lina i «Til ungdommen» og seier: Eg tok feil. Ein kan ikkje stogga ''granatenes glidende bånd'' med ''ånd''. Skal me vinna landet vårt attende, ''skjer ikke det ved ånd''.}}</ref>