Redigerer Tianjintraktaten (avsnitt)

== Opprinnelig innhold ==
Traktaten forpliktet Kina særlig til å åpne seg ytterligere for handel med utenlandske makter, især med Storbritannia. Denne handelen gikk så langt over [[traktathavn]]ene [[Fuzhou]], [[Guangzhou|Kanton]], [[Ningbo]], [[Shanghai]] og [[Xiamen]] (Amoy), foruten over den avståtte nylig [[Hongkongøya]] og over portugisernes [[Macao]]. Men nå tilkom flere nye traktathavner. Traktaten nevnte ved navn eller impliserte indirekte [[Dengzhou]], [[Hankou]], [[Jiujiang]], [[Kaohsiung]], [[Qiongzhou]], [[Nanjing]], [[Niuzhuang]], [[Shantou]], [[Tanshui]] (nær [[Taipei]]) og [[Zhenjiang]]. I det øyemed å forfølge [[pirat]]er fikk britene rett til å la sine krigsskip anløpe enhver kinesisk havn. Utlendinger skulle ha fri rettigheter i en omkrets av 50 km rundt hver av traktathavnene, og på betingelse av at de var blitt utstyrt av vestlige beskyttelsespass skulle de nyte fri tilgang over hele det kinesiske rike. 

Import av [[opium]] ble uttrykkelig tillatt. Dette var det store stridsspørsmål som hadde utløst [[opiumskrigene|de to opiumskriger]]. Man omsetningen var avgrenset til traktathavnene og varen ble belagt med en innførsels[[toll]] på 30 [[tael]] pro [[piku]] (=60 kg). II det øvrige skulle den interne handelstoll på importvarer generelt reduseres til 2,5 %. I havner og ved tollstasjoner skulle det angelsaksiske målesystem innføres innføres. [[Engelsk]] skulle bli det offisielle pråk ved handelstransaksjoner. 

Det ble forbudt kineserne å benytte uttrykket «yi» 夷 (barbar) om briter i sine dokumenter.

Kina forpliktet seg også til å betale krigsskadeserstatning på seks millioner [[liang]] til Storbritannia og Frankrike, og ble pålagt å oppta diplomatioske forbindelser med Storbritannia, og tillate uinnskrenket kristen misjonsvirksomhet i riket. 

Den eneste motytelse var at britene skulle trekke seg ut fra byen Tianjin og dessuten rømme [[Dagu-batteriene]].