Redigerer Thorvald Stoltenberg (avsnitt)

== Biografi ==
[[File:Russepresident Thorvald Stoltenberg vekker Arnulf Øverland 17. mai 1950 OB.FS0175.jpg|thumb|left|Stoltenberg som russepresident i 1950. [[Arnulf Øverland]] i [[slåbrok]] til høyre. {{byline|Oslo Museum, OB.FS0175 (Byhistorisk samling)}}]]Stoltenberg var russepresident i Oslo i 1950 og formann i [[Norsk Studentunion]] i 1958.

Han tok utdanning i [[Østerrike]], [[Sveits]], [[USA]] og [[Finland]] og avla juridisk embetseksamen i 1957. Han begynte i [[Utenriksdepartementet (Norge)|Utenriksdepartementet]] i 1958. Stoltenberg tjenestegjorde som visekonsul i [[San Francisco]] fra 1959 til 1961 og som [[ambassadesekretær]] i [[Beograd]] fra 1961 til 1964. Han arbeidet i utenriksministerens sekretariat fra 1965 til 1970 og var ambassaderåd i [[Lagos]] i 1970. Han var internasjonal sekretær i [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]] fra 1970 til 1973 og fra 1981 til 1983. 

Han var [[Statssekretær (Norge)|statssekretær]] i flere Ap-regjeringer på 1970-tallet. Stoltenberg var forsvarsminister fra 1979 til 1981 og utenriksminister fra 1987 til 1989 og fra 1990 til 1993. Som utenriksminister tok Stoltenberg i 1992 initiativ til [[Barentssamarbeidet]].<ref>[http://www.ffk.no/emner-og-tjenester/internasjonalt/barentssamarbeidet/ «Barentssamarbeid»] {{Wayback|url=http://www.ffk.no/emner-og-tjenester/internasjonalt/barentssamarbeidet/ |date=20150508183132 }}, Finnmark fylkeskommune. Sitat: «Norges utenriksminister i 1992, Thorvald Stoltenberg tok initiativet til dette samarbeidet, som ble formelt etablert ved Kirkeneserklæringen i januar 1993.» Lest 16. februar 2015.</ref><ref>[https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/barentsekstra/id88485/ «Barentssamarbeidet»], Utenriksdepartementet, 10. april 2006. Lest 16. februar 2015.</ref>

I 1990 var han kortvarig [[FNs høykommissær for flyktninger]]. Han var [[Srebrenica-massakren#Thorvald Stoltenberg|FNs fredsmegler]] på [[Balkan]] fra 1993 til 1996. Han var Norges ambassadør til [[Danmark]] fra 1996 til 1999, og han satt som president i [[Norges Røde Kors]] fra 1999 til 3. oktober 2008. Han er den eneste som har sittet i tre perioder.

Thorvald Stoltenberg ledet i 2008–2009 arbeidet med en rapport om styrking av det nordiske samarbeidet om utenriks- og sikkerhetspolitikk, på oppdrag fra de nordiske utenriksministrene. [[Stoltenberg-rapporten]] ble lagt frem i Oslo 9. februar 2009, og presenterte tretten konkrete forslag for å styrke det nordiske utenrikspolitiske sikkerhetspolitiske samarbeidet. Disse var sortert under temaene fredsbygging, luftovervåking, havovervåking og arktiske spørsmål, samfunnssikkerhet, utenrikstjenesten, militært samarbeid og solidaritetserklæring.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/ud/vedlegg/nordiskrapport.pdf|tittel=Nordisk samarbeid om utenriks- og sikkerhetspolitikk : Forslag overlevert de nordiske utenriksministere på ekstraordinært nordisk utenriksministermøte, 9. februar 2009|besøksdato=|forfattere=Thorvald Stoltenberg|dato=2009|forlag=|sitat=Den 16. juni 2008 ble jeg bedt av de nordiske utenriksministrene om å legge frem forslag til styrking av det nordiske samarbeidet om utenriks- og sikkerhetspolitikk. {{!}} Hver av utenriksministrene oppnevnte to kontaktpersoner: Nanna Hvidt og Hans Hækkerup fra Danmark, Ulla Maria Antilla og Tuomas Forsberg fra Finland, Gudmundur Alfredsson og Kristrún Heimisdóttir fra Island, Julie Christiansen og Henrik Thune fra Norge og Urban Ahlin og Gøran Lennmarker fra Sverige. Kontaktpersonene har gitt meg nyttige bidrag, men jeg alene har ansvaret for de 13 forslagene som her legges frem.}}</ref>

Stoltenberg ledet også i 2009 og 2010 Stoltenberg-utvalget, som var nedsatt av daværende helseminister [[Bjarne Håkon Hanssen]] for å vurdere tiltak for å bedre rusomsorgen for de mest hjelpetrengende narkotikaavhengige i Norge. Heroinassistert behandling var blant tiltakene som ble vurdert, og dette var et tiltak Stoltenberg støttet.<ref>[http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10001703 VG: «Utvalg vil gi heroin til tunge misbrukere»]</ref>

Stoltenberg ble i 2011 med i en internasjonal kommisjon, [[Global Commission on Drug Policy]], som bestod av blant andre tidligere statsledere fra [[Latin-Amerika]] og [[Europa]]. Kommisjonen ønsket gjennom FN å fremme en ny narkotikapolitikk som i mindre grad var basert på straff, og at det som per 2011 var definert som ulovlige rusmidler, skulle tillates med en regulert tilgang.<ref>[https://web.archive.org/web/20110127185443/http://www.google.com/hostednews/afp/article/ALeqM5jhoa_0M6MQJ1VS-gTQ5vqnWcSyDw?docId=CNG.07485e9b9bae58aea565c435050ae5bf.9d1 AFP: «Ex world leaders, Branson launch drugs campaign»]</ref><ref name=":4">{{Kilde avis|tittel = Thorvald Stoltenberg og Kofi Annan vil legalisere narkotika|avis = VG|url = http://www.vg.no/nyheter/utenriks/narkotika/thorvald-stoltenberg-og-kofi-annan-vil-legalisere-narkotika/a/10094821/|dato = 2. juni 2011}}</ref>

Stoltenberg døde i sitt hjem 13. juli 2018, etter kort tids sykeleie.<ref>{{Kilde avis |url=https://www.aftenposten.no/norge/i/4d89WR/Thorvald-Stoltenberg-er-dod |tittel=Thorvald Stoltenberg er død |avis=Aftenposten |forfatter=Harald Stolt-Nielsen, Henning Carr Ekroll |dato=2018-07-13 |besøksdato=2018-07-13}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/personlige-tap-enorm-karriere-og-kamp-for-kjaerligheten-slik-var-thorvald-stoltenbergs-liv/70015061|tittel=Thorvald Stoltenberg er død: Personlige tap, enorm karriere og kamp for kjærligheten. Slik var Thorvald Stoltenbergs liv|besøksdato=2018-07-17|forfattere=Lars-Christian Andersen Lofstad|dato=2018-07-13|forlag=Dagbladet|sitat=}}</ref>