Redigerer Thorvald Hellesen (avsnitt)

== Biografi ==
Thorvald Hellesen avla [[examen artium]] i Oslo, og gikk ett år på [[Krigsskolen]] før han brøt av for å bli kunstner. Deretter studerte han ett år ved [[Kunstakademiet i Oslo|Kunstakademiet i Kristiania]] fra 1910 til 1911, som elev av [[Christian Krohg]].<ref name=":0" /> I 1912 dro Hellesen til [[Paris]], der han ble en nær venn av [[Fernand Léger]]<ref name=":0" /> og ble kjent med [[Avantgarde|avantgardister]] som [[Picasso]].<ref name=":0" /><ref name=":2">{{Kilde bok|tittel=Thorvald Hellesen. 1888–1937|etternavn=Blakkisrud|fornavn=Dag|etternavn2=Drutt|fornavn2=Matthew|etternavn3=Mørch|fornavn3=Hilde|utgiver=arnoldsche Art Publishers|år=2022|isbn=978-3-89790-594-8|utgivelsessted=Oslo/Stuttgart}}</ref> Han bodde i [[Paris]] i 23 år, med korte besøk i Norge og [[København]].

Før han dro til Paris betegnet kunstkritikere i Norge ham som svært lovende, sågar som «den neste [[Edvard Munch|(Edvard) Munch]]».<ref name=":0" /> I 1919 hadde han en separatutstilling i [[Christiania Tivoli|Tivolis]] utstillingshall i 1919, der det norske publikum for første gang skulle få se det nonfigurative billedspråket han hadde utviklet i Paris. Utstillingen ble en stor fiasko, og Hellesen ble nærmest avskrevet av det norske kunstmiljøet på grunn av de arbeidene han viste der.<ref name=":0" /> Den kanskje hardeste kritikken kom fra den sentrale anmelderen [[Jappe Nilssen]], som skrev:<blockquote>«Hellesen har en uttrykksmåte som vi står helt uforstående likeoverfor, han taler et språk, som vi ikke er i stand til å tyde. Etter sigende skal det være etter ni års iherdige studier i Paris at han har oppnådd disse forbløffende resultater. Kunne han avse ni nye år for å komme på rett kjøl igjen, kunne han muligens ennå finne plass i norsk malerkunst.»<ref name=":0" /></blockquote>Som kubist hadde Hellesen hadde likevel en norsk [[Mesén|mesen]]: forretningsmannen [[Eivind Eckbo (1873–1966)|Eivind Eckbo]] (1873–1966).<ref name=":0" /><ref name=":2" /> Blant annet malte han allerede i 1914, da han hadde vært et par år i Paris, malte han to kubistiske portretter av ekteparet Eckbo.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012120524004|tittel=Norsk kunstnerleksikon|forlag=Universitetsforlaget|isbn=8200065359|side=|sider=160-161|kapittel=Hellesen, Thorvald|utgivelsesår=1983}}</ref> Han utførte også flere andre bestillingsoppdrag for Eckbo, herunder store utsmykningsoppdrag.<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref name=":2" /> 

Ellers deltok han på utstillinger i [[Salon des indépendants]] (fra 1920 til 1925) og [[La Section d'Or]]s utstillinger i [[Galerie la Boëtie]] i Paris i mars 1920.<ref name=":1" /> I 1925 deltok Hellesen på den store internasjonale utstillingen «L'Art d'Aujourd'hui» (norsk: «Dagens kunst») i Paris, sammen med en rekke andre ledende innen avantgarden. Her var tre norske kunstnere representert, deriblant [[Charlotte Wankel]], [[Ragnhild Keyser]] og Thorvald Hellesen.<ref name=":2" /> Det var den første internasjonale utstilling med avantgardekunst etter [[første verdenskrig]], og kanskje den viktigste mønstringen med nonfigurativ og abstrakt kunst i [[mellomkrigstiden]].<ref name=":2" /> Det er ukjent om han deltok på utstillinger etter denne.

Stilen hans utviklet seg over tid til å bli mer og mer dekorativ, og tenkt anvendt til større vegger og detaljer i tilknytning til arkitektur. Hellesen utarbeidet også mønstre til tekstiler og lignende.<ref name=":0" /><ref name=":2" /> Dette var i tråd med hvordan kunstmiljøet han var en del av i Paris arbeidet; og han kommenterte dette selv i et intervju han ga i 1936:<blockquote>«I Frankrike lager kunstnerne tegninger til moderne silkestoffer, til tapeter og møbeltrekk – og således venner folk seg gradvis til det nye, til å se det og ha det i deres hjem.».<ref name=":0" /></blockquote>Hellesen utførte murale verk av plankubistisk karakter for [[Sjøfartsbygningen]] i Kristiania (påbegynt i 1923 som et bestillingsverk for Eivind Eckbo). På 1920-tallet utarbeidet Hellesen en serie monumentale malerier med stiliserte menneskefigurer i sports- og dansemotiver. Disse var tiltenkt ulike rom i Sjøfartsbygningen, blant annet den planlagte dansesalen. Selv om planene for disse bildene i Sjøfartsbygningen aldri ble gjennomført, fortsatte Hellesen sin utforskning av disse motivene, og det er også i disse motivene Hellesen når frem til en unik kunstnerisk identitet som er preget av et mer abstrakt uttrykk og dekorativ fargebruk.<ref name=":2" /> Han fargesatte eksteriøret også i [[St. Annæ Passage]] i København (1936–1937).<ref name=":1" />

Mot slutten av sitt liv ble Hellesen mer perifer i kunstmiljøet.<ref name=":1" /> Han tok da enkelte strøjobber som filmskuespiller.<ref name=":1" /> I 1937 ble han meget syk og fikk påvist kreft. Han fikk strålebehandling i Paris, men fikk store stråleskader som lammet ham.<ref name=":0" /> Da han skjønte at han ikke ville overleve, kom han hjem til Norge, og døde på [[Rikshospitalet]] i Oslo like etter hjemkomsten.