Redigerer Thorleif Paus (avsnitt)

== Bakgrunn og familie ==

[[File:Pilestredet 28.jpg|thumb|left|[[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 28 der Thorleif Paus vokste opp; hans far stålgrosserer [[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]] med familie bodde i tredje etasje; besteforeldrene Mine og [[Christopher Blom Paus]] bodde i første etasje. Farfaren var [[Knud Ibsen]]s bror. Faren eide hele bygården.]]

Thorleif Paus tilhørte «[[skien]]sgrenen» av slekten [[Paus]] og var sønn av stålmagnaten [[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]] og Birgitte Halvordine [[Schou]]; moren var kusine til industrimagnaten [[Halvor Schou]], og faren eide stålgrossistfirmaet [[Ole Paus (firma)|Ole Paus]], [[Den Norske Hesteskosømfabrik]] som lå ved siden av  [[Hjula Væverier]], var medeier i [[Christiania Stålverk]] og var administrerende direktør i [[Den norske Creditbank]]. Hans slektninger eide dermed store deler av industrien langs [[Akerselva]]; av farens fabrikk gjenstår bare «[[Hønse-Lovisa]]s hus», en av de mindre bygningene som hørte til anlegget.

[[File:Hjula Væverier, Akerselva, Hønse-Lovisas hus, Den Norske Hesteskosømfabrik.jpg|thumb|[[Hjula Væverier]] til venstre og [[Den Norske Hesteskosømfabrik]] til høyre for [[Akerselva]]; Thorleif Paus var en av [[Styre#Direksjon|direktørene]] i sistnevnte bedrift som ble startet av faren [[Ole Paus (1846–1931)|Ole]], mens nabobedriften Hjula ble startet av morens fetter [[Halvor Schou]]; bare «[[Hønse-Lovisa]]s hus» gjenstår av Den Norske Hesteskosømfabrik]]
[[File:Ole Paus, industrialist, 1916 (cropped).jpg|thumb|Thorleifs far, stålmagnaten [[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]], var [[Henrik Ibsen]]s fetter{{byline|[[Peter Elfelt]], 1916}}]]
[[File:Pausvillaen Christian Benneches vei 6 Bygdøy Oslo.jpeg|thumb|Farens Bygdøyvilla, [[Pausvillaen]], eies nå av [[Petter Stordalen]]]]
[[File:Wiener Zentralfriedhof - alter jüdischer Teil - Alois Stein und Caroline Stein.jpg|thumb|Grav for Alois Stein (1817–84) og Karoline Stein (1817–99) på den gamle jødiske gravlunden på Wiener Zentralfriedhof. De var Ella Paus' besteforeldre.]]
Han ble døpt i [[Gamle Aker kirke]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060928050068 Gamle Aker prestekontor, Kirkebøker, F/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1880–1887, s. 63]</ref> Familien bodde da i tredje etasje i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 28, og faren er titulert ''Grosserer og Værkseier''. Familiens nærmeste naboer var [[Wilhelm Adelsten Maribo]] og [[Hedvig Maribo]], som bodde i den andre leiligheten i tredje etasje;<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/53257/6198 Folketelling 1885 for Kristiania kjøpstad]</ref> besteforeldrene Mine og [[Christopher Blom Paus]] bodde fra 1890-årene i en leilighet i første etasje på samme adresse. Familien bodde i Pilestredet til han ble voksen; faren fikk senere bygget [[Pausvillaen]] på [[Bygdøy]], der Thorleif bodde når han var i Norge i de årene han holdt til i Wien. Thorleif Paus tok eksamen ved [[Oslo handelsgymnasium|Kristiania Handelsgymnasium]] i 1901 og ble utdannet [[offiser]] ved [[Krigsskolen]] året etter. Han ble [[sekondløytnant]] i 1902 og [[premierløytnant]] i 1909.<ref name="vemarvem" /><ref name="Petersen" />

Thorleif Paus' farfar [[Christopher Blom Paus]] hadde startet forretningskarrieren i broren [[Knud Ibsen]]s forretning da Knud etablerte seg som kjøpmann i Skien i 1825 og bodde med broren Knud og kusinen [[Marichen Altenburg]] i [[Stockmanngården]] da Henrik Ibsen ble født i 1828. Christopher Blom Paus ble senere en ledende skipsreder i Skien. Thorleif Paus var tremenning til statsminister [[Sigurd Ibsen]], og [[Henrik Ibsen]] var farens fetter. Som barn møtte Thorleif Paus Henrik Ibsen da besteforeldrene Christopher og Mine Paus feiret gullbryllup hos sønnen Ole i Christiania i 1895. Thorleif Paus var også fetter til godseier [[Herman Paus]], som var gift med [[Leo Tolstoj]]s barnebarn grevinne [[Tatiana Tolstoy-Paus]], var bror til stålgrosserer [[Christopher Blom Paus (1878–1959)|Christopher Blom Paus]] samt svoger til adelshistorikeren [[Otto von Munthe af Morgenstierne]], grosserer [[Nicolay Nissen Paus]] og grosserer Trygve [[Rich. Andvord|Andvord]]. Han var onkel til Lucie Paus, gift med [[Axel Løvenskiold]], og til [[Per Christian Cornelius Paus|Per Paus]], gift med deres felles slektning Hedevig [[Wedel-Jarlsberg]]. Thorleif Paus var tremenning til grev [[Christopher Tostrup Paus|Christopher Paus]].

Thorleif Paus ble gift første gang 8. april 1908 i Wien med Ella (Gabriele eller Gabrielle) Stein (f. 20. oktober 1883 i Wien, d. 3. november 1971 i Oslo). Hun ble født i 1883 i Wien som datter av dr.jur. og advokat (''Hof- und Gerichtsadvocat'') i Wien August Stein (1852–1890)<ref>{{cite web |title=August Stein |url=https://www.geschichtewiki.wien.gv.at/August_Stein |website= Wien Geschichte Wiki|publisher=Wien kommune |access-date=2023-01-18}}</ref> og Josefine Elisabeth Wagner (1850–1933).<ref name=Ella1885>Archiv der Erzdiözese Wien; Wien, Österreich; Katholische Kirchenbücher; Pfarre: St Stephan; signatur: 9001; løpenummer: 01-122</ref> Faren var opprinnelig [[jødedom|jødisk]], mens moren hadde katolsk bakgrunn, og foreldrene ble gift i det jødiske trossamfunnet i Wien i 1877.<ref>August Stein og Josefine Elisabeth Wagner, 1877; s. 230, ekteskap, Wien, ''Matriken der Israelitischen Kultusgemeinde'', 1784–1911, FHL mikrofilm 1,575,352</ref> August var oppvokst i sentrum av det jødiske kvartalet rundt Judenplatz i bydelen [[Innere Stadt]],<ref>Familien Stein bodde i Jordangasse 1 og Wipplingerstraße 9 ved Judenplatz i Augusts barndom; Alois og Karoline flyttet siden til Hohenstaufengasse 9; sml. ''Wiener Zeitung'', 4. november 1884, s. 14. Ved sin død bodde Karoline i Am Hof 5.</ref> der faren Alois Stein (1817–1884) var ull- og bomullsvarefabrikant og manufakturhandler og siden «privatier», dvs. velstående privatmann. Begge Augusts foreldre tilhørte jødiske familier fra Pressburg-området ([[Bratislava]]) i Ungarn (nå [[Slovakia]]); Ellas farfar Alois Stein var født i Bösing (nå [[Pezinok]]) nær Pressburg, mens Ellas farmor Karoline Koch (1817–1899) var født i Wien; faren hennes Bernhard Koch (1792–1866), fra Stampfen ([[Stupava]]), var [[sjoḥét]], religiøs slakter for det jødiske trossamfunnet i Wien.{{efn|Bernhard Koch (1792–1866), fra Stampfen ([[Stupava]]), var [[sjoḥét]] (''schächter''), religiøs slakter for det jødiske trossamfunnet i Wien. Han nevnes i Wien fra 1817 som schächtermedhjelper (''Schächters Gehilfe'') og var ved sin død i 1866 ''Schächter der israelitischen Gemeinde'', en stilling han hadde hatt hvertfall siden tidlig i 1830-årene. Stillinger som denne ble vanligvis gitt til menn med grundig religiøs opplæring og gode anbefalinger. Pressburg var et senter for jødisk religiøs utdanning på den tiden, og det er trolig at han startet sin utdanning der. Stillingen som sjoḥét gjorde ham til en sentral person i jødisk liv i Wien i tiårene etter Napoleonskrigene. Det var frem til emansiperingen av jødene i Østerrike i 1848 sterke begrensninger på hvor jøder kunne bo og hva de kunne arbeide med, og det er trolig at han måtte få en særlig tillatelse til å bo i Wien. Navnet Koch ble antagelig tatt eller tildelt en gang rundt 1800, da jødene ble pålagt å ta faste slektsnavn, og kan være et yrkesnavn for en person som arbeidet med mat. Kanskje var også faren sjoḥét eller lignende.}} Ellas katolske mor Josefine var datter av Joseph Eduard Wagner, som var linnedhandler, og Louise Ernest.{{efn|Da datteren Louise i 1875 giftet seg med Rocco Cicin i Wien ble Joseph Eduard Wagner titulert ''Leinwäschhändler''. Han er trolig den Joseph Eduard Wagner som er ført opp i Wiens adressebøker som «Wagner, Joseph Eduard, Leinen- u. Baumwollfabrik.Niederl(assung)». I tråd med Østerrike-Ungarns begeistring for latin ble ektefellen og datteren i kirkebøker omtalt med det latiniserte navnet Aloysia, men senere kilder viser at de til vanlig ble kalt Louise.}} I 1877 meldte August Stein seg ut av det jødiske trossamfunnet.<ref>{{Kilde bok
  | forfatter=Anna Staudacher
  | utgivelsesår=2009
  | tittel=«... meldet den Austritt aus dem mosaischen Glauben»: 18000 Austritte aus dem Judentum in Wien, 1868–1914: Namen – Quellen – Daten
  | utgivelsessted=
  | forlag= Peter Lang
  | side= 8
  | isbn= 9783631558324
  | sitat=Stein, Dr.jur. August (...)
 }}</ref> Året etter at farfaren døde ble Gabriele, da halvannet år gammel, katolsk døpt i [[Stefansdomen]] 23. mai 1885 sammen med brødrene Arthur (1878–1940) og Otto (1885–1917), og faren måtte som ikke-kristen føre vitner for at han ville oppdra barna katolsk.<ref name=Ella1885/> Etter å ha latt sine tre barn døpe konverterte også faren til katolisismen året etter og ble døpt i Stefansdomen 28. januar 1886.<ref>Archiv der Erzdiözese Wien; Wien, Österreich; Katholische Kirchenbücher; Pfarre: St Stephan; signatur: 9001; løpenummer: 02-92</ref> Samme dag ble Ellas foreldre også gift etter katolsk ritus i Stefansdomen, ni år etter at de giftet seg i det jødiske trossamfunnet.<ref>Archiv der Erzdiözese Wien; Wien, Österreich; Katholische Kirchenbücher; Pfarre: St Stephan; signatur: 9001; løpenummer: 02-92</ref> Ellas farmor Karoline (1817–1899) forble medlem av det jødiske trossamfunnet frem til sin død i 1899, og hun og Alois er begravet på den gamle jødiske gravlunden på Zentralfriedhof i Wien; graven eksisterer fremdeles.<ref>Tor I, felt 005b, rad 16, grav 21</ref> Ella vokste opp i Innere Stadt, ikke langt fra besteforeldrene.<ref>Ella Stein bodde i barndommen på ulike tidspunkter i Bäckerstrasse 14, Bäckerstrasse 3 og ved farens død i Naglergasse 2; sml. Archiv der Erzdiözese Wien; Wien, Österreich; Katholische Kirchenbücher; Pfarre: Am Hof; løpenummer: 03-07</ref> Ved ekteskapet med Thorleif trådte Ella ut av den katolske kirke,<ref name=Ella1885/> og ble medlem av Den norske kirke. I sin biografi ''For en mann'' skrev barnebarnet Ole Paus at familien aldri snakket om Ellas familie i Østerrike, og at det eneste han visste om hennes familie var navnet på hennes bror Otto Stein.{{efn|name=OttoStein|I ''For en mann'' skriver Ole Paus at Ella Paus' bror Otto Stein døde i [[slaget ved Verdun]] i 1917, men dette medfører ikke riktighet. Det er heller ikke riktig at Otto var oberstløytnant. Otto Stein var ''Oberleutnant'' ([[premierløytnant]]) til 1916, da han ble forfremmet til ''Hauptmann'' (kaptein) i feltartilleriet, og tjenestegjorde i Feldhaubitzregiment 6, deretter i Feldhaubitzregiment 44. Han ble i 1918 tildelt [[Jernkroneordenen]]s ridderkors av 3. klasse «mit der Kriegsdekoration und den Schwertern» av keiser [[Karl I av Østerrike-Ungarn|Karl I]] i hans siste regjeringsår – en utmerkelse som frem til 1884 medførte arvelig adelskap som ridder. I 1917 giftet han seg med Elsa Karoline Maria Haagner, datter av legen Karl Haagner. Otto var i live da svigermoren Maria Haagner (f. Sedlaczek) døde i 1921, og ble i dødsannonsen kalt kaptein og bankdirektør (''Hauptmann a.D., Bankdirektor''). I 1922 fikk de sønnen Otto, som ble født i [[Graz]]. Så sent som 1924 er han nevnt som en av de to direktørene og eierne av banken Popper & Co. (Otto Stein), sammen med Otto Popper. Otto Popper er kanskje den direktør Otto Popper i Wien som er nevnt som medlem av [[B'nai B'rith]] i 1922. Otto Stein ble født i Wien i 1885 og ble katolsk døpt samme år, samtidig med den to år gamle søsteren og den syv år gamle broren Arthur. Deres jødiske farfar døde året før. Ole Paus skrev om Otto Stein: «Han hadde bare én svakhet i livet, han led av en ustoppelig begeistring for kasinoer og veddeløpsbaner».}} Otto var tydeligvis Ellas favorittbror og var gudfar til Ellas og Thorleifs sønn Ole Otto; Ole Paus skrev at «han hadde bare én svakhet i livet, han led av en ustoppelig begeistring for kasinoer og veddeløpsbaner (...) bortsett fra grandonkel Otto ble ingen i Mullerls familie noen gang nevnt eller omtalt».<ref name=Paus2024>[[Ole Paus]], ''For en mann'', Kagge forlag, 2024, ISBN 9788248928508</ref> Ole Paus skrev at mens Thorleif «lot seg rive med av absolutt alt som smakte av eventyr» og var «en munter livsnyter med vind i alle seil og storbyens gleder rett forut, var bruden vakker og stille, hun fant sine største gleder i musikk, litteratur og kunsthistorie, og det franske leksikonet ''[[Éditions Larousse|Larousse]]''».<ref name=Paus2024/> Ella ble omtalt i ekteskapsannonsen i ''Morgenbladet'' som ''von Cicin-Stein'',<ref>{{ Kilde bok | dato = 1908-03-26 | tittel = Morgenbladet | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19080326_90_174_2 | side =2 |sitat=Bryllup feires i Wien den 8de April af Konsulatsekretær, Løitnant Thorleif Paus og Frøken Ella von Cicin-Stein, Wien.}}</ref> og begge Thorleifs og Ellas barn fikk Cicin som mellomnavn. Navnet Cicin (kroatisk egentlig Čičin; {{IPA|/tʃiˈtʃin/}}) var oppkalling etter Ellas tante Louise Cicin (1849–1929) og avdøde, inngiftede onkel, bankieren Rocco Cicin (1840–1878), som var fra [[Šibenik]] (Sebenico) i [[Dalmatia]] ([[Kroatia]]), litt nord for [[Split]], og som tilhørte en katolsk familie med røtter i [[republikken Venezia|venetiansk]]-[[Dalmatia|dalmatisk]] adel.{{efn|Ella Paus' tante Louise Cicin (1849–1929) var født Wagner i Wien og ble gift med Rocco Cicin (1840–1878) i Wien i 1875. Rocco Cicin var født i [[Šibenik]] (Sebenico) i [[Dalmatia]] (nå [[Kroatia]]). Han var ansatt i en ledende stilling i storbanken Wiener Bankverein, og ble titulert som ''Beamter des Wiener Bankvereins'' da han døde tre år senere av tuberkulose i Wien, bare 37 år gammel. Navnet ble skrevet Rochus Anton Thomas Cicin i kirkeboken i Wien da han giftet seg og Rocco Cicin da han døde; Rochus er en latinisering av den italienske navneformen Rocco, som var navnet han brukte til daglig. Šibenik var del av [[republikken Venezia]] til 1797 og Dalmatia hadde en sterk italiensk og venetiansk innflytelse. Folk flest i Šibenik snakket kroatisk til daglig, mens italiensk også var utbredt, særlig innen utdanning og offisielle sammenhenger. Fordi Šibenik var del av Østerrike ble tysk snakket av embetsmenn og en del velutdannede personer, men det var ikke det daglige språket i Dalmatia. Rocco Cicin snakket trolig kroatisk som morsmål og italiensk som andrespråk siden barndommen, og tysk som fremmedspråk. Navnet skrives Rocco Antonio Tommaso Cicin på italiensk og Roko Anton Toma Čičin på kroatisk. Navnet Čičin er trolig et [[patronym]] avledet av tilnavnet ''Čiča'' (gammel mann, onkel), og uttales {{IPA|/tʃiˈtʃin/}} på kroatisk. Rocco Cicin var sønn av Vincenzo (Vincenz, Vincentius) Cicin og Magdalena Moran. Faren var i kirkeboken i Wien da sønnen giftet seg i 1875 oppgitt å være pensjonert embetsmann (''pensionierter Staatsbeamter''), og er ganske sikkert den Vinc. (Vincenz, Vinzenz) Cicin som i 1850- og 1860-årene er ''Rechnungs-Official'' og ''Prüf. Cmsr. [Prüfungs-Kommissar] für die Verrechnungskunde'' ved K.K. Staatsbuchhaltung i Zara (nå [[Zadar]]), det vil si hadde en ledende stilling i statsrevisjonen i Dalmatia.<ref>''[https://books.google.com/books?id=xp4AAAAAcAAJ&pg=PA215 Hof- und Staats-Handbuch des Kaiserthumes Österreich]'': 1859, nr. 5 (Staats-Handbuch der Kronländer Siebenbürgen, Wojwodschaft und Banat, Croatien und Slawonien, Dalmatien und Militär-Grenze)</ref> Familien Cicin tilhørte eller hevdet å tilhøre den lokale venetiansk-dalmatiske adelen. Adelen i Dalmatia var mindre sentralt regulert under venetiansk styre; mange lokale familier gjorde krav på adelig status i Dalmatia fra venetiansk tid, uten å bli integrert i Østerrikes offisielle adel etter at området kom under østerriksk styre. I Dalmatia var det tradisjon for å regne lokalt prominente familier som adelige, særlig hvis de hadde tilknytning til kirken, embetsverket eller var velstående, uavhengig av om de hadde blitt formelt adlet av noen sentral myndighet, og adelsbegrepet var mer flytende enn i Østerrike. Den venetianske republikken blandet seg i liten grad opp i hvem som ble regnet som adelige i Dalmatia og sine andre provinser.}} Louise Cicin var også gudmor og navngiver til datteren Helvig Louise Cicin von Paus.<ref name=kirchenb2>{{Kilde www |url =https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:6YBS-41FM |tittel =Helvig Loise Cicin von Paus |besøksdato = 2024-11-10 |utgiver = |verk = Österreich Evangelisch-Lutherische Kirchenbücher 1848–1900 |dato= 21. mai 1911}}</ref> Ella mistet faren sin da hun var syv år gammel og tanten trådte trolig støttende til. Det er mulig at Ella bodde hos tanten som barn og ung kvinne. Louise Cicin hadde tilsynelatende ikke egne barn.

Thorleif og Ella etablerte særeie under et opphold i Norge i 1915<ref>{{ Kilde bok | dato = 1915-08-11 | tittel = Norsk Kundgjørelsestidende | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19150811_33_276_1 | side = 1 |sitat=Konsul Thorleif Paus og hustru Ella (Gabrielle) Paus, f. Stein, Wien }}</ref> og ble skilt kort etter dette. I andre ekteskap fra 1921 til 1934 var han gift med operasangeren [[Dagny Schjelderup]].<ref>{{ Kilde bok | dato = 1921-10-03 | tittel = Aftenposten | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19211003_62_470_1 | side = 7 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1940 | tittel = Norsk retstidende | utgivelsessted = Oslo | forlag = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019101481593_001?page=176 | side = 169–175 }}</ref> I tredje ekteskap fra 1935<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060208040719 Østre Bærum prestekontor Kirkebøker, H/Ha/L0002: Lysningsprotokoll nr. 2, 1932–1939, s. 29]</ref> til sin død var Thorleif Paus gift med enkegrevinne Ella [[Moltke]] f. Glückstadt (f. 1899 i København), datter av generalkonsul og grosserer [[Valdemar Glückstadt]] og Julie Emilie [[Rée]], som tilhørte Danmarks mest kjente jødiske forretningsdynasti.<ref>Genealogisches Handbuch der adeligen Häuser, Volum 25; Volum 117, 1998, s. 365</ref> Hun hadde vært gift med den danske greven Erik Moltke og blitt enke som 23-åring; hun var i andre ekteskap kjent som Ella Moltke Paus for å skille henne fra den andre Ella Paus. Hennes farfar var [[Isak Glückstadt]], en av Danmarks fremste bankierer, den første direktøren for [[Danske Bank]] og formann i Det mosaiske trossamfunn i København. I første ekteskap var Thorleif Paus far til Helvig Louise Cicin von Paus (f. 1909 i Wien) og generalmajor [[Ole Paus (1910–2003)|Ole Otto Cicin von Paus]] (f. 1910 i Wien); han var farfar til visesangeren [[Ole Paus]] og til [[Kaptein (grad)|kaptein]] og adjutant for forsvarssjefen Thorleif Paus (f. 1957), og oldefar til komponisten [[Marcus Paus]]. Han hadde også en stesønn, grev Erik Moltke d.y. (f. 1922); hans egne voksne barn bodde på det tidspunktet i Wien og Oslo.

Den senere visesangeren Ole Paus skrev at Thorleifs tredje ektefelle, enkegrevinnen, var kjederøyker, hadde et voldsomt temperament og levde sammen med Thorleif i et langt og hatefullt samliv. Da Ole Paus var tolv år fortalte grevinnen ham at «i hele din familie er du den eneste jeg liker». Ole Paus skrev at «etter hvert likte jeg tante Ella svært godt (...) visst var hun ondskapsfull og nådeløs når hun satte i gang med utskjellingen sin, men hun var morsom også, og fullstendig hensynsløs og fryktløs.»<ref name=Paus2024/>