Redigerer Thomas William Croke (avsnitt)

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Thomas Crokes fødested Ballyclough var en liten landsby nær [[Mallow]]. Han ble utdannet i [[Charleville]] i County Cork og ved ''[[Collège des Irlandais (Paris)|Irish College]]'' i [[Paris]], og for teologisk doktorgrad ved [[Pontifical Irish College]] i [[Roma]].

Hans bror James ble også prest, og virket i det nordamerikanske [[Pacific Northwest]] hvor han grunnla flere kirker, blant annet ''St. Joseph's Catholic Church'' i Salem i [[Oregon Territory]].<ref name=HCPNW>Wilfrid S.J. Schoenberg (1987): ''A History of the Catholic Church in the Pacific Northwest 1743 – 1983'', ''The Pastoral Press'' Washington D.C. ss. 140–142 {{ISBN|0-912405-25-2}}</ref>

===Prest===
Den 26. mai 1846 ble han ordinert til prest, av kuriekardinalen [[Costantino Patrizi Naro]], kardinalprest av ''San Silvestro in Capite''.

Ifølge den irske radikaleren [[William O'Brien]] kjempet Croke på barrikadene i Paris under [[Februarrevolusjonen 1848|revolusjonen i 1848]]. Deretter vendte han tilbake til Irland og arbeuidet der de neste 23 årene, og ble i 1858 formann for ''St. Colman's College'' i [[Fermoy]]. 

I 1857 ble Croke svært velstående idet han arvet sin rike onkel [[James Croke]] som hadde slått seg opp i [[Colony of Victoria]] i [[Australia]].<ref name=Tierney>{{cite journal|author=M. Tierney|year=1970|title= A Short-Title Calendar of the Papers of Archbishop Thomas William Croke in Archbishop's House, Thurles: Part 1, 1841–1885|journal =Collectanea Hibernica|volume= 13|issue=13 |pages= 100–138|jstor=30004435}}</ref>

I 1865 ble han sogneprest i [[Doneraile]]. Han deltok i [[det første Vatikankonsil]] i 1870 som teolog til støtte for biskopen av Cloyne.

===Biskop av Auckland===
Samme år, den 23. juni 1870,  ble han utnevnt til biskop av [[Auckland]] i [[New Zealand]]. Det skjedde på anbefaling fra hans tidligere professor, [[Paul Cullen]], som var blitt kardinal og erkebiskop av Dublin, og i stor grad var ansvarlig for å fylle den australske og den nyzealandske katolske kirke med irere. 

Han ble bispeviet 10. juli 1870. 

Croke ankom Auckland den 17. desember 1870 i byen Melbourne. I løpet av sine tre år som biskop gjenopprettet han et fast lederskap til et bispedømme etterlatt i uorden av hans forgjenger, biskop [[Jean-Baptiste François Pompallier]]. Croke viet noe av sin betydelige personlige formue til å gjenoppbygge bispedømmets økonomi og utnyttet også Aucklands økonomiske vekst etter utviklingen av Thames gullfelt for å fremme sine mål, og sikre at all overskuddsinntekt fra menighet ved Thames og Coromandel ble ført videre til ham, og han innførte et strengere system for søndagskollekten ved ''St Patrick's Cathedral''. Han utnevnte Walter McDonald til administrator av katedralen.<ref>E.R.Simmons (1978) ''A Brief History of the Catholic Church in New Zealand'', Catholic Publications Centre, Auckland. s. 72.</ref> 

Croke hentet til seg irsk prester for å betjene det voksende katolske folk, og med [[Patrick Moran]], den første katolske biskopen av [[Dunedin]], prøvde han (uten hell) å sikre et irsk monopol på fremtidige bispeutnevnelser i New Zealand.

Croke foretok flere reiser til Australia fra New Zealand, og besøkte [[Sydney]], [[Melbourne]] og [[Bathurst]] (hvor søsteren hans Mother Mary Ignatius Croke hadde opprettet ''Sisters of Mercy'' i 1866[5])<ref>{{cite news |url=http://nla.gov.au/nla.news-article111073290 |title=The Late Archbishop Croke |newspaper=[[The Freeman's Journal (Sydney)|Freeman's Journal]] |volume=LIII |issue=3317 |location=New South Wales, Australia |date=2. august 1902 |accessdate=12. januar 2022 |page=17 |via=National Library of Australia}}</ref> i 1872<ref>{{cite news |url=http://nla.gov.au/nla.news-article170156281 |title=DIOCESE OF AUCKLAND. |newspaper=[[The Advocate (Melbourne)|Advocate]] |volume=IV |issue=172 |location=Victoria, Australia |date=27. april 1872 |accessdate=12. januar 2022 |page=6 |via=National Library of Australia}}</ref> og Melbourne i 1875 på vei tilbake til Irland.<ref>{{cite news |url=http://nla.gov.au/nla.news-article169736851 |title=The most Rev. Dr. Croke. |newspaper=[[The Advocate (Melbourne)|Advocate]] |volume=XXXIII |issue=1749 |location=Victoria, Australia |date=2. august 1902 |accessdate=12. januar 2022 |page=12 |via=National Library of Australia}}</ref><ref>"Did Aussie Rules Get There First?". ''Irish Daily Mail''. 25. oktober 2016.</ref>

Hans energi ble viet til å redde sjelene til den irske immigrant i stedet for å konvertere [[maorier|maori]]ene. Croke støttet separate katolske skoler og deres rett til statsstøtte og ga uttrykk for sin motstand mot sekulær utdanning da Aucklands katolske skoler ble truet av provinsrådets ''Education Act 1872'', som bidro til å skape et gratis, sekulært og obligatorisk utdanningssystem. 

Imidlertid var Crokes omdømme generelt ukontroversielt. Det var også lite tegn til den sterkt irske nasjonalistiske linje han ville vedta i løpet av sin påfølgende karriere i Irland. Den 28. januar 1874, etter knapt tre år i embetet, dro Croke til Europa, på det som tilsynelatende var en 12-måneders ferie, men han skulle aldri returnere til New Zealand.

===Erkebiskop av Cashel og Emly===
Croke ble medlem av det irske kirkehierarkiet i 1875 da han den 25. juni overtok embedet som erkebiskop av Cashel og Emly, et av de fire irske erkebispedømmene.

I politiske spørsmål var Croke en tilhenger av irsk nasjonalisme. Han støttet [[Land League]] og [[Irish Parliamentary Party]]s leder [[Charles Stewart Parnell]]. Bruddet med Parnell kom etter hans affære med [[Katharine O'Shea]]. 

Croke sluttet seg også til Father Matthews anti-alkoholbevegelse, og av [[Gaelic League]] da den ble grunnlagt i 1893. Innenfor den katolske kirke var han tilhenger av [[gallikanisme]]n og motarbeidet [[ultramontanisme]]n som ble fremmet av erkebiskopen av Dublin, kardinal [[Paul Cullen]].

På grunn av sitt nasjonalistiske engasjement ble han sett på med mer mistenksomhet av den britiske regjeringen og dens representanter i Dublin enn de andre og mindre politisk orienterte irske biskopene. Etter skandalen rundt Parnells affære med Katharine O'Shea, hustruen til hans partikollega [[William O'Shea]], trakk erkebiskop Croke seg fra aktiv deltakelse i politikk.

===Død, heder===
Croke døde den 22. juli 1902 i en alder av 78 år i erkebiskopens palass i Thurles i County Tipperary.

Til hans ære skulle tradisjonelt hans etterfølgere som erkebiskoper av Cashel og Emly tradisjonelt bes om å kaste den første ballen under den mindre [[Gaelic football]] og [[All-Ireland Senior Hurling Championship|All-Ireland hurling]]-finalene. Denne praksis opphørte etter 1964.<ref>{{Cite web | url=https://www.irishtimes.com/sport/gaelic-games/gaa-nostalgia-continues-to-prove-attractive-to-fans-1.2453577 | title = GAA nostalgia continues to prove attractive to fans|work=Irish Times|author=Seán Moran|date= 4. desember 2015}}</ref>