Redigerer Thomas Sinding (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Thomas Sinding var av slekten [[Sinding]], sønn av legen Bjarne Sinding (1868–1926) og Anna Kathrine Opager (1866–98). Moren døde da han var to år gammel. Han vokste opp i [[Kristiania]] og gikk på [[Aars og Voss' skole]], hvor han tok ''[[examen artium]]'' på latinlinjen i 1914. I 1918 tok han [[juridisk embetseksamen]] ved Universitetet i Kristiania og avla [[statsøkonomisk eksamen]] i 1920. Som student var han aktiv i [[Det norske Studentersamfund]] og var formann høstsemesteret 1920. Etter studiene ble han universitetsstipendiat i sosialøkonomi, og tok [[doktorgrad]]en på en avhandling om [[forbrukersamvirke]] i 1927.

===Karriere===
I 1927 søkte Sinding [[dosent]]uret som ble ledig da [[Ingvar Wedervang]] rykket opp til professor, men dette gikk til [[Ragnar Frisch]]. I 1934 søkte han på det ledige professoratet etter [[Oskar Jæger]], men utnevnelseskomiteen valgte [[Wilhelm Keilhau]]. Til gjengjeld kunne han søke på og få Keilhaus ledige dosentur. I 1945 søkte han igjen på to nye professorstillinger, men da han heller ikke nå nådde opp, ble dosenturet hans omgjort til et professorat på grunn av hans fortjenester som universitetslærer. Fra 1947 var Sinding altså professor i statsøkonomi og statistikk.

I 1939 var han en kort periode vikar som [[trustkontrollen|trustkontrolldirektør]] for [[Wilhelm Thagaard]], før [[2. verdenskrig]] brøt ut og Thagaard ble kalt tilbake.

Sinding representerte ifølge Preben Munthe en «humanistisk, verbal tradisjon» innenfor sosialøkonomien, og likte ikke den [[matematikk|matematiserende]] retningen faget tok, representert ved blant andre Ragnar Frisch.<ref>Munthe (1996), s. 24.</ref> Han var en avholdt foreleser, og skrev lærebøker som ble mye brukt, også i de andre nordiske landene. 

I motsetning til sine samtidige Keilhau og Frisch deltok han lite i det offentlige ordskiftet, men deltok mye i debattene i [[Statsøkonomisk Forening]].