Redigerer Thomas More (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Tidlig liv ===
More ble født i Milk Street den 7. februar 1478 som sønn av [[John More (advokat)|John More]],<ref>Jokinen, A. (13. juni 2009): [http://www.luminarium.org/renlit/morebio.htm «The Life of Sir Thomas More»], ''Luminarium''.</ref> advokat og senere dommer, og hans hustru Agnes (født Graunger). Han var den andre av seks barn. More fikk utdannelse ved St Anthony's School, den gang betraktet som en av de beste skolene i London.<ref>[http://www.biography.com/people/thomas-more-9414278 «Sir Thomas More»], ''The Biography Channel''. 2014.</ref> Fra 1490 til 1492 tjenestegjorde More som [[pasje]] hos [[John Morton (kardinal)|John Morton]], [[erkebiskop av Canterbury]] og rikskansler av England,<ref>Rebhorn, Wayne A, red. (2005): «Introduction». ''Utopia''. Classics. New York: Barnes & Noble, s. xvi</ref> Morton var en entusiastisk tilhenger av hva som den gang ble kalt for «ny læring», noe som var stipendiat for hva som senere ble kjent som «humanisme» eller «London-humanisme», og hadde høyde tanker om den unge Thomas More. Da Morton hadde tro på at More hadde et stort potensial, fikk han den unge gutten nominert for en plass ved [[Universitetet i Oxford]] (enten ved St. Mary's Hall eller Canterbury College, to historiske læresteder).<ref>Ackroyd, Peter (1999): ''The Life of Thomas More''. New York: Anchor Books, s. 38</ref>

More begynte sine studier ved Oxford i 1492, og fikk en klassisk utdannelse. Han studerte under [[Thomas Linacre]] og [[William Grocyn]], ble dyktig i både latin som gresk. More forlot Oxford etter kun to år under påtrykk av sin for å begynte trening som advokat i London ved New Inn, en av kontorene for Inns of Chancery, kanselliet.<ref name="Rebhorn, Wayne A 2005">Rebhorn, Wayne A, red. (2005): «Introduction», ''Utopia'', s. xvii</ref><ref>Harpsfield, Nicholas (1931): ''The Life and Death of Sr Thomas More'', London: Early English Text Society, s. 12–13.</ref> I 1496 ble More student ved Lincoln's Inn, en av stedene til Inns of Court, hvor han ble værende fram til 1502 da han ble skrankeadvokat.<ref name="Rebhorn, Wayne A 2005"/>

=== Åndelig liv ===
I henhold til hans venn, teologen [[Erasmus|Desiderius Erasmus]] av [[Rotterdam]], hadde More alvorlig vurdert å oppgi en juridisk karrière for å gå i kloster og bli munk.<ref>Erasmus, Desiderius: «Letter to Ulrich von Hutten» i: Adams, Robert M. (2010): ''Utopia''. 3. utg., New York: WW Norton & Co., s. 125.</ref><ref>[http://www.thomasmorestudies.org/docs/Erasmus%20to%20Ulrich%20von%20Hutten.pdf «Erasmus to Ulrich von Hutten»] {{Wayback|url=http://www.thomasmorestudies.org/docs/Erasmus%20to%20Ulrich%20von%20Hutten.pdf |date=20160316234515 }} (PDF). ''Biographical Accounts: Erasmus' Letters about More''. The Center for Thomas More Studies.</ref> Mellom 1503 og 1504 bodde More i nærheten av et kloster tilhørende [[karteuserordenen]] i området [[Smithfield (London)|Smithfield]] i London (bygningene heter i dag London Charterhouse), og deltok i munkenes åndelige øvelser. Selv han beundret deres fromhet, besluttet More til sist å forbli lekmann og stilte til valg for parlamentet i 1504. Han giftet seg også året etter.<ref name="Introduction_xxi">Rebhorn, Wayne A, red. (2005): «Introduction», ''Utopia'', s. xxi</ref>

Til tross for hans valg å følge en sekulær karriere, fortsatte More med en [[Askese|asketisk]] praksis resten av livet, som å plage seg selv med å bære en hårskjorte direkte huden og tidvis straffet seg selv med [[flagellasjon]], selvpisking, noe som er en ekstrem form for botsøvelse.<ref name="Introduction_xxi"/>

=== Familieliv ===
[[Fil:More famB 1280x-g0.jpg|thumb|Thomas More og hans familie, maleri av Hans Holbein den yngre, 1592.]]
[[Fil:Study for portrait of the More family, by Hans Holbein the Younger.jpg|thumb|Utkast til maleriet Thomas More og hans familie, av Hans Holbein den yngre, ca. 1527.]]
More giftet seg med Jane Colt i 1505.<ref>Ackroyd, Peter (1999): ''The Life of Thomas More'', s. 118</ref> Hun var fem år yngre enn ham selv, stille og godhjertet.<ref name="Ackroyd_119">Ackroyd, Peter (1999): ''The Life of Thomas More'', s. 119</ref> Det var ikke vanlig at kvinner fikk utdannelse, annet enn kunnskap i å stelle hus og hjem, men Erasmus fortalte at More ønsket å gi sin hustru en bedre utdannelse enn hva hun tidligere hadde fått hjemme og underviste henne i musikk og litteratur.<ref name="Ackroyd_119"/> Paret fikk fire barn før Jane døde i 1511: [[Margaret Roper|Margaret]], Elizabeth, Cicely, og John.<ref name="Ackroyd_132">Ackroyd, Peter (1999): ''The Life of Thomas More'', s. 132</ref> Han underviste også sine døtre, og Margaret, eller «Megs» som han kalte henne, ble forfatter og oversetter, og ble en av de mest lærde kvinner i 1500-tallets England.<ref>[http://www.projectcontinua.org/margaret-more-roper/ Biography of Margaret More Roper], ''Project Continua''</ref>

More gikk «imot venners råd og vanlig skikk» ved at han innen tretti dager giftet seg på nytt med en av de mange kvalifiserte kvinner i hans omfattende omgangskrets.<ref name="Wegemer">Wegemer, Gerard B. (1995): ''Thomas More: A Portrait of Courage''. Scepter Publishing</ref><ref name="TudorEngland">Wagner, John A.; Schmid, Susan Walters (2011): ''Encyclopedia of Tudor England''. ABC-CLIO, ISBN 1598842994, s. 769–770</ref> Han valgte en rik enke, Alice Harpur Middleton, for å administrere hans husholdning og oppfostre sine små barn.<ref>Maddison, red, (1903): ''Lincolnshire Pedigrees'', London: Harleian Society, s. 5.</ref> More ble ikke forstått som at han hadde hastverk i å gifte seg på nytt grunnet seksuell tiltrekning eller behov, da Alice var sju år eldre enn ham selv, og det er mulig at de ikke hadde seksuell omgang.<ref name="TudorEngland"/> Den korte tiden etter sin første hustrus død var så kort at han måtte søke dispensasjon, men grunnet hans gode omdømme var det ikke noe problem.<ref name="Wegemer"/> Alice More manglet underdanigheten til hans første hustru. Mores venn Andrew Ammonius latterliggjorde Alice som en «krokneset [[Harpyier|harpy]]».<ref>Lawrence, Raymond J. (2007): [https://books.google.com/books?id=KsY4ipSX6OcC&lpg=PA63&dq=%22hook-nosed%20harpy%22&pg=PA63#v=onepage&q=%22hook-nosed%20harpy%22&f=false ''Sexual Liberation: The Scandal of Christendom''], Greenwood Publishing Group, ISBN 978-0-275-99373-3, s. 63</ref> Erasmus kalte derimot deres ekteskap som lykkelig.<ref name="Ackroyd_144">Ackroyd, Peter (1999): ''The Life of Thomas More'', s. 144</ref> Hun brakte med seg sin formue, og var kjent for å være glad i dyr, særlig hunder.<ref>[http://www.gliscritti.it/blog/entry/2638 Saint Thomas More. An introduction for visitors to Allen Hall Seminary]</ref>

More fikk ingen flere barn i sitt andre ekteskap, skjønt han oppdro Alices datter fra hennes tidligere ekteskap som sin egen. Han ble også verge for to unge piker: Anne Cresacre, som senere kom til å gifte seg med hans sønn, John More,<ref name="Ackroyd_150">Ackroyd, Peter (1999): ''The Life of Thomas More'', s. 150</ref> og [[Margaret Clement|Margaret Giggs]] (senere Clement), som også ble en utdannet kvinne, og det eneste medlemmet av hans familie som ble vitne til hans henrettelse. Hennes datter giftet seg med Mores nevø [[William Rastell]]. Som en kjærlig far skrev More brev til sine barn i de tider han var på juridisk eller forretningsreise, og oppmuntret dem til å skrive ofte til ham.<ref name="Ackroyd_150"/><ref>More, Thomas (1961): ''Selected Letters'', red. Elizabeth Frances Rogers, New Haven and London: Yale University Press, s. xiv</ref>

More insisterte på å gi den samme klassiske utdannelsen som hans sønn fikk, en meget uvanlig holdning på denne tiden.<ref>Ackroyd, Peter (1999): ''The Life of Thomas More'', s. 146-147</ref> Hans eldste datter Margaret fikk godt omdømme for sin lærdom, særlig ved å være flytende i gresk og latin.<ref>Ackroyd, Peter (1999): ''The Life of Thomas More'', s. 147</ref> More viste stolt fram sin datters akademiske dyktighet i september 1522 ved å holde opp et brev hun hadde skrevet til biskopen, som var overrasket over at kvinne kunne skrive ren latin, over dens korrekthet, og dens lærdom.<ref>More, Thomas (1961): ''Selected Letters'', red. Elizabeth Frances Rogers, New Haven and London: Yale University Press, s. 152</ref> Mores beslutning i å undervise sine døtre, satte et eksempel for andre adelsfamilier. Selv Erasmus ble positivt innstilt til å gi kvinner undervisning da han ble vitne til hva Mores døtre kunne.<ref name="Ackroyd_149">Ackroyd, Peter (1999): ''The Life of Thomas More'', s. 149</ref>

Et portrett av More og hans familie ble malt av [[Hans Holbein den yngre|Holbein]], men det gikk tapt i en brann på 1700-tallet. Mores sønnesønn bestilte en kopi og det eksisterer fortsatt to kopier av de.

=== Tidlig politisk karrière ===
Fra 1510 tjenestegjorde More som den ene av to undersheriffer for [[City of London]], en posisjon med betydelig ansvar og hvor han fikk et omdømme som en ærlig og effektiv offentlig tjenestemann. More ble ''Master of Requests'' i 1514, det vil si en mindre domstol som hørte klagemålene til fattige og tjenere.<ref>Magnusson, Magnus, red. (1990): ''Chambers Biographical Dictionary'', Chambers, s. 1039</ref> det samme året ble han utpekt som medlem av [[Det kongelige råd (Storbritannia)|Kongelig råd]].<ref name="Rebhorn_xviii">Rebhorn, Wayne A, red. (2005): «Introduction», ''Utopia'', s. xviii</ref> Etter å ha dratt på en diplomatisk reise til [[Tysk-romersk keiser|den tysk-romerske keiser]] [[Karl V av Det tysk-romerske rike|Karl V]] i [[Calais]] og [[Brugge]] sammen med [[Thomas Wolsey]], [[erkebiskop av York]], ble More slått til [[ridder]] og fikk i 1521 en høyere posisjon i [[Exchequer|skattkammeret]] som hadde ansvaret for regninger og skatter.<ref name="Rebhorn_xviii"/>

Som sekretær og personlige rådgiver for kong [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]] ble More i økende grad innflytelsesrik: han tok imot utenlandske diplomater, gjorde utkast til offentlige dokumenter, og fungerte som en kontaktperson mellom kongen og rikskansler Wolsey. Senere tjenestegjorde More også som ''High Steward'', en akademisk tittel, for universitetene [[Universitetet i Oxford|Oxford]] og [[Universitetet i Cambridge|Cambridge]]. I 1523 ble More valgt som ''Knights of the Shire'', det vil si parlamentsmedlem (MP) for [[Middlesex]] på Wolseys anbefaling, og i [[Underhuset (Storbritannia)|Underhuset]] valgte More som ordstyrer.<ref name="Rebhorn_xviii"/> I 1525 ble More ''Chancellor of the Duchy of Lancaster'', det vil si kansler for hertugdømmet Lancaster og som innebar de utøvende og juridiske ansvaret for det meste av nordlige England.<ref name="Rebhorn_xviii"/>

=== Kansler ===
Etter at Wolsey havnet i unåde hos kongen og fratatt sine posisjoner og besittelser, ble More den som etterfulgte ham som [[Rikskansler i Storbritannia|rikskansler]] i [[1529]]. Wolsey hadde blitt anklaget for bevisst å trenert saker, men More sendte ut saker med en uovertruffen hastighet.

=== Kampen mot reformasjonen ===
[[Fil:HouseOfMore.JPG|thumb|Statue av Thomas More på  Sir Thomas More House, motsatt av Royal Courts of Justice, Carey Street, London.]]
More støttet den katolske kirke og så på den protestantiske reformasjonen som kjetteri, en trussel mot enheten til både kirken og samfunnet. Han trodde fast på teologien, argumentasjonen, og kirkelovene, og «hørte Luthers opprop om å ødelegge den katolske kirke som et krigsrop.» <ref name="Wegemer_136">Wegemer, Gerard B. (1995): ''Thomas More: A Portrait of Courage'', s. 136.</ref>

Hans tidligste handlinger mot den protestantiske reformasjonen omfattet å støtte Wolsey å hindre lutheranske tekster og bøker å bli innført i England, spionere på og etterforske mistenkte protestanter, særlig utgivere, og arrestere de som eide, fraktet eller solgte slike tekster. More undertrykte heftig [[William Tyndale|Tyndales]] engelske oversettelse av [[Det nye testamente]].<ref>Loewenstein, David; Mueller, Janel, red. (2002): [https://books.google.no/books?id=J90cWIBoAPcC&pg=PA93&dq=Thomas+More+suppressed+Tyndale+bible&hl=en&sa=X&redir_esc=y#v=onepage&q=Thomas%20More%20suppressed%20Tyndale%20bible&f=false ''The Cambridge History of Early Modern English Literature''], Cambridge University Press, ISBN 0521631564, s. 93, fotnote 36</ref> Bibelen skulle kun være på latin slik at ikke lekfolk kunne tolke tekstene etter eget hode.

Tyndale-Bibelen benyttet kontroversielle oversettelser ved gå til kildene i [[gresk]] og [[hebraisk]] av bestemte ord som More betraktet som kjetterske og opprørske, blant annet benyttet den «den eldre» framfor «prest» for det greske ''presbyteros'', og den benyttet betegnelsen «forsamling» framfor «kirke».<ref>Hiscock, Andrew; Wilcox, Helen, red. (2017): [https://books.google.com/books?id=HCwpDwAAQBAJ&pg=PA547&dq=Thomas+More+suppressed+Tyndale+translation&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwi-683IxqLVAhWD6IMKHavYCO0Q6AEIWjAJ#v=onepage&q=Thomas%20More%20suppressed%20Tyndale%20translation&f=false ''The Oxford Handbook of Early Modern English Literature and Religion''], Oxford University Press, ISBN 019165342X, s. 547.</ref> Han pekte også på en del marginale ord som han hevdet utfordret kirkens lære.<ref name="Guds-bestselger">Moynahan, Brian (2003): ''God's Bestseller: William Tyndale, Thomas More, and the Writing of the English Bible – A Story of Martyrdom and Betrayal'', 1. utg., St Martin's Press</ref> Det var i denne perioden hvor det meste av Mores litterære polemikker skjedde.

Det var ikke nødvendigvis henrettelser som ble resultatet av Mores forfølgelser. Høsten 1530 ble John Tyndale, bror av William Tyndale, og to andre rapportert for å ha spredt Tyndale-Bibelen. More fikk dem arrestert og de tilsto. Den neste markedsdagen måtte de gjennomgå offentlig botsøvelse ved å ri på hester bakfram kledd i jakker som var ’festet tykt’ med forbudte skrifter mens de ble pepret med råtten frukt.<ref name="mack">Guy, John (2. februar 1980): [http://www.historytoday.com/john-guy/sir-thomas-more-and-heretics «More is often thought of as a gentle family man who died for his principles, not as a disciplinarian and burner of heretics...»], ''History Today''</ref>

Det gikk rykter under og etter Mores levetid om forferdelig behandling av kjettere under hans tid som rikskansler. Den folkelige protestantiske polemikeren [[John Foxe]] skrev et historisk verk om kristne martyrer som særlig framhevet lidelsene til engelske protestanter. Hans skrifter var medvirkende i å publisere anklager om tortur i hans populære bok ''Book of Martyrs'' og hevdet at More hadde jevnlig benyttet vold eller tortur i forhørene av kjettere. Senere forfattere som [[Brian Moynahan]] og [[Michael Farris]] siterte Foxe i gjentagelsen av disse anklagene.<ref>Farris, Michael (2007): ''From Tyndale to Madison: How the Death of an English Martyr Led to the American Bill of Rights'', B&H Books</ref> Peter Ackroyd, forfatter av en biografi over More, lister også påstander fra Foxes bok og fra andre før-reformatoriske kilder om at More «bandt kjettere til et tre i hans hage i [[Chelsea]] og pisket dem», at «han så på da ‘nye menn’ ble plassert på [[strekkbenk]]en i [[Tower of London]] og [[tortur]]ert til de tilsto», og at «han var personlig ansvarlig for brenningen av flere ‘brødre’ i [[Smithfield (London)|Smithfield]]».<ref>Ackroyd, Peter (2012): ''The Life of Thomas More''. Knopf Doubleday Publishing Group. ISBN 0307823016</ref> Richard Marius, en annen biograf av More, nedtegnet en tilsvarende påstand om James Bainham, men at «fortellingen som Foxe fortalte om piskingen av Bainham og strekkbenken ved Mores ansvar er generelt betvilt i dag.»<ref name="Marius_406">Marius, Richard (1999): ''Thomas More: A Biography''. Harvard University Press, ISBN 0674885252, s. 406.</ref> More selv benektet disse anklagene. Han innrømmet at han fengslet kjettere i sitt hus, ''theyr sure kepynge'', som han kalte det, men benektet alle påstander om pisking og tortur, «så hjelp meg Gud».<ref name="Ackroyd_298-299">Ackroyd, Peter (1999): ''The Life of Thomas More'', s. 298-299</ref>

More skrev imidlertid i hans ''Apology'' («Unnskyldning») fra 1533 at han kun benyttet fysisk straff på to kjettere: et barn som banket med kjepp foran sin familie for kjetteri angående [[nattverd]]en, og en «mismodige» mann som ble pisket for å ha forstyrret bønnene.<ref>Marius, Richard (1999): ''Thomas More: A Biography'', Harvard University Press, s. 404</ref> I løpet av den tiden hvor More var rikskansler ble hele seks mennesker brent på bålet for kjetteri. De var Thomas Hitton, Thomas Bilney, Richard Bayfield, John Tewkesbery, Thomas Dusgate, og James Bainham.<ref name="Ackroyd_299-306">Ackroyd, Peter (1999): ''The Life of Thomas More'', s. 299-306</ref> Moynahan har hevdet at More var medvirkende til Tyndale ble brent til døde da Mores agenter hadde lenge forfulgt ham, selv det skjedde over et år etter at More døde.<ref>Moynahan, B. (2003): ''William Tyndale: If God Spare My Life'', London: Abacus</ref><ref>Edwards, Brian: [http://www.christianitytoday.com/history/issues/issue-16/tyndales-betrayal-and-death.html «Tyndale's Betrayal and Death»], ''Christian History''</ref><ref name="Heretics">Guy, John (2. februar 1980): [http://www.historytoday.com/john-guy/sir-thomas-more-and-heretics «Sir Thomas More and the Heretics»], ''History Today''</ref> [[Brenning på bål]] hadde lenge vært vanlig straff for kjetteri; omtrent tretti brenninger hadde blitt utført før More ble opphøyd til rikskansler, og brenning fortsatte å bli utført på både katolikker og protestanter under ulike makthavere i påfølgende århundrene.<ref>Guy, John A. (1988): ''Tudor England'', Oxford, s. 26</ref> Ackroyd slår fast at More «godkjente brenning».<ref>Ackroyd, Peter (1999): ''The Life of Thomas More'', s. 298</ref> Marius fastholder at More gjorde hva han kunne for å utrydde kjettere, men ikke direkte at More var personlig aktiv i brenningen.<ref name="Marius_406"/>

John Tewkesbury var kjøpmann i lærvarer som ble funnet skyldig av [[John Stokesley]], [[London bispedømme|biskop av London]],<ref>[https://web.archive.org/web/20140417051137/http://ukwells.org/locations/displaylocations/920 «John Tewkesbury (1531)»]. UK Wells. Arkivert fra [http://ukwells.org/locations/displaylocations/920 originalen] den 17. april 2014. Sitat: «Having failed in this the Bishop of London, Stokesley, tried him and sentenced him to be burned.»</ref> for å ha lagret forbudte bøker; han ble dømt til å bli brent på bålet for å nekte å endre seg. More erklærte at han ''«burned as there was neuer wretche I wene better worthy»''.<ref>More, Thomas (1973): ''The Confutation of Tyndale's Answer''. Complete Works. '''8'''. Yale. s. 20.</ref> I hans tid som rikskansler økte antallet kjettere som ble brent på bål dramatisk. I ''The Confutation of Tyndale’s Answer'', hvor More gikk i polemikk med de reformerte, uttalte han seg om disse henrettelsene og karakteriserte eksempelvis brenningen av Thomas Hitton som «djevelens stinkende martyr».<ref>Roberts, Colin; Morris, Peter (2002): ''Pilgrimage, the English Experience from Beckett to Bunyan'', Cambridge University Press</ref><ref>Logan, George M. (2011): [https://books.google.no/books?id=y5rDAyEoHyAC&pg=PA103&lpg=PA103&dq=Thomas+Hitton+%2B+%22the+devil's+stinking+martyr%22&source=bl&ots=F4sUr9RlT4&sig=doDe-WnItxJTiB_oD7GSmR_Q2E4&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjevry448_YAhXGCiwKHf1hBcEQ6AEIIjAD#v=onepage&q=Thomas%20Hitton%20%2B%20%22the%20devil's%20stinking%20martyr%22&f=false ''The Cambridge Companion to Thomas More''], Cambridge University Press, s. 103</ref> Etter at Richard Bayfield ble henrettet for å ha solgt kjetterske bøker kommenterte More at han var «godt og vel brent».<ref>Logan, George M. (2011): [https://books.google.no/books?id=ooaNmjPgw0sC&pg=PA105&lpg=PA105&dq=%22well+and+worthely+burned%22&source=bl&ots=pUKcXAmWya&sig=0wTZVmr_zetbY08b8HFDUjx4cEE&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjYtfj13s3YAhUDliwKHeLmAmsQ6AEIFDAA#v=onepage&q=%22well%20and%20worthely%20burned%22&f=false ''The Cambridge Companion to Thomas More''], Cambridge University Press, s. 105</ref><ref>''European Institute of Protestant Studies'', 27. mai 2002.</ref>

Moderne kommentatorer er delt i vurderingen på Mores handlinger mot religiøse motstandere som rikskansler. En del biografer, inkludert Ackroyd har tatt et relativt tolerant syn på Mores kampanjer mot den protestantiske reformasjonen ved å plassere hans handlinger innenfor det urolige religiøse klimaet på hans tid. Andre har vært mer kritisk, slik som Richard Marius, en amerikansk lærd på reformasjonen, som mener at forfølgelsene var et forræderi av Mores tidligere humanistiske overbevisninger, inkludert Mores nidkjære og godt dokumenterte beslutningspåvirkning på forfølgelsen og utryddelsen av protestanter.<ref>Marius, Richard (1999): ''Thomas More: A Biography'', Harvard University Press, s. 386–406</ref>

En del protestanter har tatt en annen vurdering. I 1980 ble More lagt til den engelske kirkes kalender over helgener og helter av den kristne kirke, til tross for at han var bister motstander av [[Reformasjonen i England|den engelske reformasjonen]] som skapte den engelske kirke. Han ble lagt til sammen med [[John Fisher]], for å bli minnet hver 6. juli (datoen for Mores henrettelse) som «Thomas More, lærd, og John Fisher, biskop av Rochester, reformasjonsmartyrer 1535».<ref name="Worship"/> Pave Johannes Paul II æret More ved å gjøre ham til skytshelgen for statsmenn og politikere i oktober 2000 ved å uttale «Det kan bli sagt at han demonstrerte på en enestående måte verdien av en moralsk overbevisning... selv om, i hans handlinger mot kjettere, reflekterte begrensningene i kulturen på hans tid.»<ref name="Apostolic"/><ref>Shaw-Smith, Scott (2016): ''Executing The Tudors'']. Lulu.com, ISBN 1326872265, s. 16</ref>

=== Oppsigelse ===
Da konflikten mellom pavedømmet og kongen nådde sitt høyeste nivå, fortsatte More å være standhaftig i støtte pavens overherredømme som etterfølger av [[Apostelen Peter|sankt Peter]], og å stå over kongen av England. Parlamentets gjeninnføring av anklagen om ''praemunire'' (lovverk som hadde til hensikt å forebygge inngrep fra fremmede domstoler i den engelske kongens jurisdiksjon)<ref>[https://runeberg.org/nfcb/0070.html Præmunire], ''Nordisk familjebok'', 2. oppl.</ref> i 1529 hadde gjort det til en forbrytelse å støtte i offentligheten eller i posisjon at en autoritet utenfor riket (slik som paven) hadde noen form for lovlig jurisdiksjon som sto over kongens.<ref name="Kelly_xiv-xvi">Kelly, Henry Ansgar; Karlin, Louis W.; Wegemer, Gerard, red. (2011): [https://books.google.com/books?id=oj67cj8f-rIC&pg=PR14&dq=thomas+more+refused+to+support+annulment&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiaw6nhgqLVAhVr0YMKHWpuBTAQ6AEILjAB#v=onepage&q=thomas%20more%20refused%20to%20support%20annulment&f=false ''Thomas More's Trial by Jury: A Procedural and Legal Review with a Collection of Documents'']. Boydell & Brewer Ltd., ISBN 1843836297, s. xiv–xvi</ref>

I 1530 nektet More å signere et brev fra ledende engelske geistlige og aristokrater som ba pave [[Klemens VII]] om å annulere Henriks ekteskap med [[Katarina av Aragón]], og han kranglet også med kongen over kjetterilovene. I 1531 krevde en kongelig forordning om at presteskapet tok en ed på å anerkjenne kongen som øverste leder av den engelske kirke (''Oath of Supremacy''). Biskopene ved sammenkomsten i Canterbury i 1532 var enige om signere eden, men kun under trusselen om ''praemunire'' og kun etter at disse ordene var lagt til: «så langt som Kristi lover tillater». Dette var betraktet som den endelige underkastelsen av presteskapet.<ref>Wegemer, Gerard (1995): [https://books.google.com/books?id=7biywRf8_DsC&pg=PA140&dq=thomas+more+as+far+as+laws+allow&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiDuqemhaLVAhWF4IMKHTJ1D5YQ6AEILjAB#v=onepage&q=thomas%20more%20as%20far%20as%20laws%20allow&f=false ''Thomas More: A Portrait of Courage''], Scepter Publishers, ISBN 188933412X, s. xiv.</ref> Kardinal John Fisher og en del andre i presteskapet nektet å signere. Henrik renset ut de fleste av presteskapet som nektet å føye seg fra framstående posisjoner i kirken. More fortsatte å nekte å signere eden og ville heller ikke støtte annulleringen av kongens ekteskap med Katarina.<ref name="Kelly">Kelly, Henry Ansgar; Karlin, Louis W.; Wegemer, Gerard, red. (2011): [https://books.google.com/books?id=oj67cj8f-rIC&pg=PR14&dq=thomas+more+refused+to+support+annulment&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiaw6nhgqLVAhVr0YMKHWpuBTAQ6AEILjAB#v=onepage&q=thomas%20more%20refused%20to%20support%20annulment&f=false ''Thomas More's Trial by Jury: A Procedural and Legal Review with a Collection of Documents''], Boydell & Brewer Ltd., ISBN 1843836297, s. xiv–xvi</ref> Imidlertid fordømte han ikke åpent kongens handlinger og holdt sine meninger private.<ref name="Utopia">More, Thomas (2010): [https://books.google.com/books?id=lXi7AAAAQBAJ&pg=PT8&dq=thomas+more+++king%27s+good+servant+but+God%27s+first&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjm5s2fvqLVAhVn44MKHb2DCd44ChDoAQg4MAM#v=onepage&q=thomas%20more%20%20%20king's%20great%20matter&f=false ''Utopia''], oversatt av G.C. Richards, William P. Weaver. Broadview Press, ISBN 1460402111, s. 8–9.</ref>

Den 16. mai 1532 gikk More av fra posisjonen rikskansler, men forble i kongens gunst til tross for hans avslag.<ref>Eppley, Daniel (2016): [https://books.google.com/books?id=31uoDQAAQBAJ&pg=PT23&dq=thomas+more+supremacy+as+far+as+the+law+of+Christ+allows&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjan-bs_aHVAhXqyoMKHUbLBccQ6AEILjAB#v=onepage&q=thomas%20more%20supremacy%20as%20far%20as%20the%20law%20of%20Christ%20allows&f=false ''Defending Royal Supremacy and Discerning God's Will in Tudor England''], Routledge, ISBN 1351945793, s. 13.</ref> Årsaken til at han gikk av ble utløst av beslutningen som ble foretatt av sammenkomsten til den engelske kirke, som var under intenst kongelig trussel dagen før.<ref>Logan, George M. red. (2011): [https://books.google.com/books?id=y5rDAyEoHyAC&pg=PA116 ''The Cambridge Companion to Thomas More''], Cambridge University Press, ISBN 1139828487, s. 116.</ref>

=== Tiltale, dom og henrettelse ===
[[Fil:London 01 2013 Tower Hill scaffold 5211.JPG|thumb|Stedet ved Tower Hill hvor More ble henrettet ved halshogging.]]
[[File:London 01 2013 Tower Hill scaffold plaque 5214.JPG|thumb|Minneplakett over henrettede ved Tower Hill, blant annet More.]]
I [[1533]] nektet More å være tilstede ved kroningen av [[Anne Boleyn]] som dronning av England. Teknisk sett var ikke dette en handling av forræderi da More hadde skrevet til kongen hvor han tilsynelatende anerkjente Anne som dronning og uttrykte sine ønsker for kongens lykke og den nye dronningens helse.<ref>Ives, Eric W (2004): ''The Life and Death of Anne Boleyn'', s. 47, sitat: «[More wrote on the subject of the Boleyn marriage that] [I] neither murmur at it nor dispute upon it, nor never did nor will. ...I faithfully pray to God for his Grace and hers both long to live and well, and their noble issue too...»</ref> Til tross for dette ble hans avslag på deltagelse bredt oppfattet som en avvisning av Anne, og kong Henrik satte i gang reaksjoner mot ham.

Kort tid etter ble More anklaget for å ha tatt imot bestikkelser, men det ble avvist på grunn av mangel på beviser. Tidlig i 1534 ble More anklaget av [[Thomas Cromwell]], som hadde fungert som kongens førsteminister siden 1532, for å ha gitt råd til [[Elizabeth Barton]], «den hellige jomfru i Kent», en nonne som hadde spådd at kongen hadde ødelagt sin sjel og ville komme til en rask slutt for å ha skilt seg fra [[Katarina av Aragón]]. Det skjedde en måned etter at Barton hadde tilstått, noe som antagelig skjedde ved kongelig press,<ref>Knowles, David (1979): ''The Religious Orders in England''. 3. Cambridge University Press, ISBN 0521295688, s. 188–189</ref><ref>Crawford, Patricia (2014): ''Women and Religion in England: 1500-1720'', Routledge, ISBN 1136097562, s. 29</ref> og det var sagt at det var fortielse av forræderi.<ref>Ackroyd, Peter (2012): [https://books.google.com/books?id=8J9uNOydymUC&pg=PT594&dq=thomas+more+elizabeth+Barton&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiG2u606aLVAhUE5oMKHe2QA78Q6AEIPjAE#v=onepage&q=thomas%20more%20elizabeth%20Barton&f=false The Life of Thomas More], Knopf Doubleday Publishing Group, ISBN 0307823016, s. 342</ref> Barton ble halshogd den 20. april 1534.<ref>Watt, Diane: [http://www.oxforddnb.com/view/10.1093/ref:odnb/9780198614128.001.0001/odnb-9780198614128-e-1598;jsessionid=487387A9196CEE9375EC4B6347D7FA37 «Barton, Elizabeth (c. 1506–1534)»], ''Dictionary of National Biography'', Oxford, doi:10.1093/ref:odnb/1598.</ref>

Selv om det var farlig for alle å ha noe å gjøre med Barton, hadde More møtt henne og ble imponert av hennes inderlighet, men han var forsiktig og ba henne om ikke å blande seg inn i statens saker. More ble innkalt for en komité fra det kongelige råd for å svare på disse anklagene om [[forræderi]], og etter hans respektfull svar, synes det som om saken ble oppgitt.<ref>Lee, Sidney (1904): [https://books.google.com/books?id=AMMNAAAAIAAJ&pg=PA48 ''Great Englishmen of the Sixteenth Century'']. London: Archibald Constable, Limited. s. 48.</ref>

Den 13. april 1534 ble More bedt om komme for en komite og sverge sin troskap til den parlamentariske loven [[Act of Succession]] som fjernet kongens eldste datter, [[Maria I av England|Maria]], fra arvefølgen og definerte henne som uektefødt, og gjorde [[Elizabeth I av England|Elizabeth]], hans datter med [[Anne Boleyn]], til tronarving. Å nekte å sverge troskap ble regnet som høyforræderi. More aksepterte parlamentet rett til å erklære Anne Boleyn som den rettmessige dronning av England, men han nektet for «den åndelige gyldigheten av kongens andre ekteskap»,<ref>Logan, George M., red. (2011): [https://books.google.com/books?id=y5rDAyEoHyAC&pg=PA116 ''The Cambridge Companion to Thomas More''], Cambridge University Press, ISBN 1139828487, s. 122</ref> og fastholdt at paven var den øverste leder. Han nektet å sverge troskap til kongens overherredømme over den engelske kirke. I tillegg hadde More offentlig nektet å akseptere kongens annullering av hans første ekteskap. Også John Fisher, biskop av Rochester, nektet å sverge troskap sammen med More.<ref>Elton, Geoffrey Rudolph (1982): [https://books.google.com/books?id=CJZZzoBJOfwC&lpg=PA7&pg=PA1 «The Crown»] i: [https://books.google.com/books?id=CJZZzoBJOfwC&pg=PA7 The Tudor constitution: documents and commentary] (2. utg.). Cambridge, Cambridgeshire: Cambridge University Press, ISBN 0-521-24506-0. OCLC [[oclc:7876927|7876927]], s. 7</ref>

Rettssaken ble holdt den 1. juli 1535 for et panel med dommer som også inkluderte den nye rikskansleren, [[Thomas Audley, 1. baron Audley av Walden|Thomas Audley]], foruten også Anne Boleyns [[Thomas Boleyn, 1. jarl av Wiltshire|far]], [[George Boleyn, vicomte Rochford|bror]] og onkel.

More, støttet seg på juridisk presedens og det faste utsagnet ''qui tacet consentire videtur'' («den som tier, samtykker»),<ref>Kelly, Henry Ansgar; Karlin, Louis W.; Wegemer, Gerard, red. (2011): ''Thomas More's Trial by Jury: A Procedural and Legal Review with a Collection of Documents'', Boydell & Brewer Ltd., ISBN 1843836297, s. 189</ref> forstått som at han ikke kunne bli dømt så lenge som han ikke uttrykkelig nektet for at kongen var øverste leder for kirken, og han derfor nektet å svare på alle spørsmål om hans mening om emnet.<ref>Kelly, Henry Ansgar; Karlin, Louis W.; Wegemer, Gerard, red. (2011): [https://books.google.com/books?id=oj67cj8f-rIC&pg=PA22&dq=thomas+more+trial+qui+tacet+consentire+videtur&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjmpo_OvKLVAhVB6oMKHeBWDXUQ6AEIKDAA#v=onepage&q=thomas%20more%20trial%20qui%20tacet%20consentire%20videtur&f=false ''Thomas More's Trial by Jury: A Procedural and Legal Review with a Collection of Documents''], Boydell & Brewer Ltd., ISBN 1843836297, s. 22.</ref>

[[Thomas Cromwell]], som nå var blitt den mektigste blant kongens rådgivere, brakte fram riksadvokat [[Richard Rich, 1. baron Rich|Richard Rich]] for å bevitne at More hadde i hans nærvær nektet for at kongen var det lovmessige overhodet av kirken. Dette vitnemålet ble karakterisert av More som svært tvilsomt. Vitnene Richard Southwell og en herr Palmer nektet begge for at de hadde hørt detaljer fra den nevnte samtalen. Det tok juryen kun femten minutter å finne More som skyldig.

Etter at juryens dom var avlevert og før han var dømt, talte More fritt om sin overbevisning at «ingen midlertidig mann kan være overhode av åndeligheten» (ved å ta over rollen til paven). I henhold til William Ropers redegjørelse argumenterte More at ''[[Act of Supremacy]]'' var i motsetning til [[Magna Carta]], til kirkelovene og til Englands lover, og forsøkte således å gjøre hele tiltalen mot seg ugyldig.<ref name="Kelly_xiv-xvi"/> Han ble dømt til døden ved [[hengning, trekking og kvartering]], den vanlige måten å henrette forrædere, men kongen endret straffen til [[halshogging]].<ref>Manning, Anne; Lodge, Edmund (1852): [https://books.google.com/books?id=UMkkAAAAMAAJ&pg=PR13&dq=thomas+more+sentenced+hanged,+drawn+and+quartered&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjWt_m5lqLVAhVM3IMKHaSRCUQQ6AEILjAB#v=onepage&q=thomas%20more%20sentenced%20hanged%2C%20drawn%20and%20quartered&f=false ''The Household of Sir Thomas More''], C. Scribner. s. xiii.</ref>

[[Fil:Nb pinacoteca yeames the meeting of sir thomas more with his daughter after his sentence of death.jpg|thumb|350px|Møtet mellom More og hans datter etter at dødsdommen har falt. Maleri av William Frederick Yeames, 1872.]]
Henrettelsen skjedde den 6. juli 1535. Da han kom for å gå opp trappen til [[skafott]]et var rammeverket tilsynelatende så svak at den truet med å ramle sammen.<ref>MacFarlane, Charles; Thomson, Thomas (1876): [https://books.google.com/books?id=5U0BAAAAQAAJ&pg=PA798 ''The comprehensive history of England, from the earliest period to the suppression of the Sepoy revolt''], Blackie and Son. s. 798.</ref><ref>Bridgett, Thomas Edward (1891): [https://books.google.com/books?id=hdRLAAAAMAAJ&pg=PA434 ''Life and Writings of Sir Thomas More: Lord Chancellor of England and Martyr Under Henry VIII''] (3 utg.). Burns & Oates. s. 434.</ref> More er sitert av flere for å ha sagt til en av bødlene: «Jeg ber deg, mester løytnant, se meg trygt opp...»<ref>Knowles, Elizabeth M. red. (1999): [https://books.google.com/books?id=o6rFno1ffQoC&pg=PA531&dq=thomas+more++executed+++Lieutenant+see+me+safe&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiI9c2sl6LVAhUp4oMKHdq4CL4Q6AEIKDAA#v=onepage&q=thomas%20more%20%20executed%20%20%20Lieutenant%20see%20me%20safe&f=false ''The Oxford Dictionary of Quotations''], Oxford University Press, ISBN 0198601735, s. 531</ref> Oppe på skafottet erklærte More at han døde som «kongens gode tjener, og for Gud først.»<ref>[https://thomasmorestudies.org/quotes.html «Famous Quotes»] {{Wayback|url=https://thomasmorestudies.org/quotes.html |date=20180111163937 }}, ''The Center for Thomas More Studies''</ref><ref>Wegemer, Gerard; Smith, Stephen W., red. (2004): [https://books.google.com/books?id=AQtmzR9TXncC ''A Thomas More Source Book''], The Catholic University of America Press, ISBN 0813213762, s. 357</ref><ref>Hahn, Scott W.; Scott, David, red. (2009): [https://books.google.com/books?id=JQTKJsDReLEC ''Liturgy and Empire: Faith in Exile and Political Theology''], Emmaus Road Publishing, ISBN 1931018561, s. 73. Sitat: «I die the king's good servant, but God's first.» Fotnote 133: «This phrase from Robert Bolt's play 'A Man for All Seasons' ... is an adjustment of More's actual last words: 'I die the king's good servant, and God's first.'»</ref> Etter at More hadde gjort seg ferdig med å sitere salme 51: Miserere mei, Deus, secundum magnam misericordiam tuam. («Vær meg nådig, Gud, i din kjærlighet, stryk ut mitt lovbrudd i din store barmhjertighet!»)<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen.aspx?query=hdvbB6ch0X/iBGzg0kR1x0bwR5YYdMB6IYi6bzusH5035GUAuN8vgBkqcq/XPRAu ''Salmenes bok'', 51]</ref><ref>McCarthy, Kerry (2008): [https://books.google.com/books?id=kYGQAgAAQBAJ ''Liturgy and Contemplation in Byrd's Gradualia''], Routledge, ISBN 1135865647, s. 61</ref> knelte han og da skal bøddelen etter sigende ha bedt om tilgivelse, noe More gjorde ved raskt å reise seg og kysse ham.<ref>Weinreich, Spencer J., red. (2017): [https://books.google.com/books?id=kYGQAgAAQBAJ Pedro de Ribadeneyra’s 'Ecclesiastical History of the Schism of the Kingdom of England'], BRILL, ISBN 9004323961, s. 238</ref><ref>[https://books.google.no/books?id=SnxEAAAAcAAJ&redir_esc=y ''A Collection of the most remarkable Trials of persons for High-Treason, Murder, Heresy ...''] '''IV'''. London: T. Read. 1736. s. 94.</ref>

More hadde bedt om at hans adopterte datter Margaret Clement (født Giggs) bli gitt hans hodeløse lik for gravleggelse.<ref>Guy, John (2008): ''A Daughter's Love: Thomas & Margaret More'', London: Fourth Estate, ISBN 978-0-00-719231-1, s. 266.</ref> Hun var det eneste medlemmet av hans familie som var vitne til henrettelsen. Han ble gravlagt i kapellet [[St Peter ad Vincula (London)|St Peter ad Vincula]] ved [[Tower of London]] i en umerket grav. I pakt med vanlig praksis for forrædere ble hans hode plassert på stake over [[London Bridge]] i en måned. Mores datter Margaret klarte senere å redde hodet.<ref>Bridgett, Thomas Edward (1891): [https://books.google.com/books?id=hdRLAAAAMAAJ&pg=PA436&dq=thomas+more++head++buried&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjHxuGsoaLVAhVL5YMKHQhED9oQ6AEIKDAA#v=onepage&q=thomas%20more%20%20head%20%20buried&f=false ''Life and Writings of Sir Thomas More: Lord Chancellor of England and Martyr Under Henry VIII''], Burns & Oates, s. 436.</ref> Det er antatt at det er lagt i Roper-hvelvet i kirken St. Dunstan's i Canterbury,<ref>[https://books.google.no/books?id=KGc_AQAAMAAJ&pg=PA142&dq=thomas+more++roper+vault+skull&hl=en&sa=X&redir_esc=y#v=onepage&q=thomas%20more%20%20roper%20vault%20skull&f=false ''Journal of the British Archaeological Association'']. '''1'''. British Archaeological Association. 1895, s. 142–144.</ref> kanskje sammen med levningene av Margaret og hennes ektemanns familie.<ref>[http://www.lynsted-society.co.uk/Library/Books/Margaret_Roper_and_head_of_Sir_Thomas_More.html «Lady Margaret Roper and the head of Sir Thomas More»] {{Wayback|url=http://www.lynsted-society.co.uk/Library/Books/Margaret_Roper_and_head_of_Sir_Thomas_More.html |date=20171021151447 }}, ''Lynsted with Kingsdown Society''</ref> Det har også blitt hevdet at kraniet er gravlagt i graven som ble reist for More i Chelsea Old Church.<ref>Bell, Doyne Courtenay (1877): [https://books.google.com/books?id=aGjSAAAAMAAJ&pg=PA88&dq=thomas+more+skull+buried+at&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiM7rCzo6LVAhVB0YMKHZJHDnYQ6AEIKDAA#v=onepage&q=thomas%20more%20skull%20buried%20at&f=false ''Notices of the Historic Persons Buried in the Chapel of St. Peter Ad Vincula: In the Tower of London'']. J. Murray. s. 88–91.</ref>