Redigerer Thomas Malthus (avsnitt)

== Økonomisk og demografisk teori ==
[[File:Malthus - Essay on the principle of population, 1826 - 5884843.tif |thumb|''Essay on the principle of population'', 1826]]
I boken ''[[An Essay on the Principle of Population]]'' ([[1798]]) fremmet Malthus en befolkningslov som sier at mennesket har en formeringsevne som langt overstiger potensialet i naturgrunnlaget. På den måten er ikke matproduksjonen like stor som [[befolkningsvekst]]en. Dette reguleres ved høyere dødelighet inntil befolkningen igjen er på et akseptabelt nivå. Sagt på en annen måte, han hadde sett at [[befolkningsvekst]]en er [[eksponentialfunksjon|eksponentiell]], mens han mente at matvareforsyningen bare ville øke [[lineær funksjon|lineært]].
Derfor hevdet han at kriger, hungersnød og epidemier var uunngåelige, med mindre man fikk redusert befolkningens [[fødselsrate]].
Å hjelpe dem som var truet av sult, ville ifølge Malthus bare forverre situasjonen på sikt. Han godtok imidlertid kun én måte å redusere fødselsraten på: gjennom avholdenhet (inkludert en utsatt ekteskapsinngåelse). Etter utgivelsen foretok Malthus en studiereise blant annet i Norge. Denne reisen influerte andreutgaven av boken, som kom i 1803. 

Malthus' teorier har blitt kritisert fra mange hold.
Mange kritikere har imidlertid gjort den feilen å kritisere ''observasjonen'' Malthus hadde gjort, ikke de normative ''slutningene'' han hadde trukket:
* At enhver populasjon som vokser med uforanderlig vekstrate, øker eksponentielt, er en veletablert demografisk kjensgjerning.
* At mattilgangen skal kunne vokse lineært, kan til og med være en altfor optimistisk antakelse. Mattilgangen kan riktignok øke raskt i visse perioder, men denne veksten kan &#150; på grunn av jordens begrensede ressurser &#150; ikke være vedvarende.
Derimot kan det være på sin plass å påpeke at Malthus' løsningsforslag ikke var uttømmende.
Ikke minst kan prevensjon begrense befolkningsveksten, en faktor som Malthus ikke vurderte pga. sine religiøse motforestillinger.

Den sterke befolkningsveksten i [[u-land]]ene etter [[2. verdenskrig]] førte igjen til økt interesse for, men også misbruk av Malthus’ teorier (se&nbsp;[[malthusianisme]]). Verket fikk en stormfull mottakelse, da fremtidsoptimismen rådet i Europa, og holdningene generelt var pronatalistiske.